Batman ville ha dødd

La oss håpe Batman har kjøpt seg en ny kappe til den nye filmen The Dark Knight Rises kommer denne måneden. Hvis ikke, er sjansen stor for at han krasjer i asfalten og dør.

Publisert

Batman har fått en ordentlig renessanse med Christopher Nolans filmtriologi, som begynte med Batman Begins i 2005.

I den filmen får vi blant annet se superhelten, spilt av Christian Bale, gli fra bygninger og ned på bakken kun ved hjelp av sin høyteknologiske kappe. Den blir nemlig stiv når den kommer i kontakt med vindstrømningene, og blir en slags hangglider.

Problemet er bare at den er alt for liten.

Jommen bra jeg ikke er bundet av den vanlige verdens fysiske lover, tenker Batman. I så fall hadde han nemlig vært død for lenge siden. (Foto: SF Norge AS)
Jommen bra jeg ikke er bundet av den vanlige verdens fysiske lover, tenker Batman. I så fall hadde han nemlig vært død for lenge siden. (Foto: SF Norge AS)

Mastergradsstudenter ved University of Leicester har gjort en studie der de beregner fysikken bak superheltens glideflukt. Resultatet?

Et langt fall og et ublidt møte med asfalten.

80 km/t, og rett på snørra

Glidemetoden er for så vidt mulig, mener de fire fysikkstudentene bak studien, som alle er på sisteåret av sin mastergrad. De har sett at Batmans kappe i filmen har et vingespenn på 4,7 meter, som er omtrent halvparten av en vanlig hangglider.

Det betyr at hvis Batman hoppet fra en bygning som er 150 meter høy – ikke usannsynlig for den kappekledte helten – vil han kunne gli omtrent 350 meter før han når bakken.

Problemet er hastigheten: Et lite stykke etter takeoff vil Lynvingen passe navnet, og bevege seg i om lag 110 kilometer i timen. Utover i glideflukten senkes hastigheten noe, men han holder fortsatt den halsbrekkende hastigheten på 80 km/t når bakken endelig nærmer seg.

Sammenligner du det med å kjøre bilen din inn i et tre i tilsvarende hastighet, er resultatet åpenbart. Som studentene skriver:

– Ved slike høye hastigheter vil ethvert treff sannsynligvis være dødelig, eller i hvert fall føre til store skader.

Studien er publisert i universitetets eget tidsskrift Journal of Special Physics Topics.

Pappeskelanding

– Hvis Batman hadde et ønske om å overleve flyturen, ville han definitivt trengt en større kappe, sier David Marshall, en av forfatterne, i en pressemelding fra universitetet som følger med studien.

– Eventuelt kunne han forsøkt metoden til Gary Connery, som nylig ble den første personen i verden som har glidd fra et helikopter og ned til bakken bare ved hjelp av en vingedrakt.

Den historien hadde imidlertid ett lite men: Connery kom trygt fra forsøket kun fordi han landet i en svær haug med pappesker.

Det er mulig det hadde ødelagt Nolans dramaturgi noe.

Her kan du se stuntet til Gary Connery:

Trening til yrkeslivet

Skal man først begynne å snakke om sannsynligheter og usannsynligheter i superheltfilmer, kan du nok fortsette å diskutere til du får kramper.

Studentenes mål er heller ikke å ødelegge filmopplevelsen for superheltens fanskare, men å teste ut kreative prosjekter som trening på veien mot en forskerkarriere innen fysikk.

– For å klare seg som fysikkforsker, det være seg i industrien eller i akademia, trenger du å kunne vise oppfinnsomhet og å tenke utenfor boksen, sier studentenes veileder, forskeren Mervyn Roy.

– Denne typen prosjekter hjelper definitivt studentene våre i å trene seg på de ferdighetene.

Kilde:

D.A. Marshall m.fl. A2 9 Trajectory of a falling Batman Journal of Special Physics Topics, vol. 10, nr. 1