Nå kan funksjonshemmede styre rullestolen med tungen

Forskere har utviklet et produkt som gjør lamme personer i stand til å styre alt fra rullestol til datamaskin og fjernsyn med tungen.

Publisert

Fakta

Cirka 3000 mennesker har ryggmargsskader i Danmark.

Hvert år får om lag 130 personer skader som er så omfattende at de blir innlagt på sykehus og har bruk for gjenopptrening.

Kilde: RYK – Rygmarvsskadede i Danmark

Fakta

Ryggmargen ligger inne i ryggsøylen og er de nervene som forbinder hjernen og kroppen.

En ryggmargsskade oppstår hvis ryggmargen blir klemt eller revet over, typisk ved ulykker i trafikken, ved fall eller stup i for grunt vann. Den kan også skyldes en medfødt misdannelse av ryggmargen eller oppstå i forbindelse med sykdom.

I denne videoen kan du høre mer om hvordan iTongue virker og hvordan det kan hjelpe personer med ryggmargsskader.

For de omkring 3000 danskene som sitter i rullestol med lammelser etter ryggmargsskade, er selv helt enkle gjøremål en utfordring. Mange av dem er lamme fra halsen og ned og derfor er helt avhengige av andre mennesker.

Et nytt produkt, iTongue, vil fra september gi dem mulighet til å ta mer kontroll over eget liv.

Ganebøyle og piercing

Slik ser iTongue ut i overmunnen på en bruker. Enheten ligner en tannbøyle, men gjør brukerne mer selvstendige fordi de kan veksle mellom å styre rullestolen, datamaskinen eller ulike husholdningsmaskiner. (Foto: AAU)
Slik ser iTongue ut i overmunnen på en bruker. Enheten ligner en tannbøyle, men gjør brukerne mer selvstendige fordi de kan veksle mellom å styre rullestolen, datamaskinen eller ulike husholdningsmaskiner. (Foto: AAU)

Produktet er et såkalt trådløst tungestyringssystem, hvor en ganebøyle med sensorer gjør det mulig å styre blant annet rullestol, mobiltelefon og datamaskin ved hjelp av en liten metalldings som er piercet inn i tungen.

– Systemet gjør det lettere å veksle mellom å betjene rullestolen, datamaskinen eller andre hjelpemidler. På sikt er det bare fantasien som setter grenser, sier forskeren bak produktet, Lotte N.S.A. Struijk, som er førsteamanuensis ved Center for Sansemotorisk-interaksjon på Aalborg universitet.

Kan styres som en finger

Tungen er styrt av en kranienerve og blir derfor ikke påvirket av ryggmargsskader.

– En person som er blitt lam fra halsen og ned, og kanskje ikke engang kan trekke pusten selv, vil fremdeles kunne bevege tungen, forklarer Struijk.

Det trådløse tungestyringssystemet er dessuten langt mer avansert enn det som finnes på markedet i dag, for eksempel øyestyring, hakejoystick eller puste/suge-styring (Sip'n'puff).

Tungen er en svært fleksibel, mobil, presis og utholdende muskel: – Vi kan for eksempel peke ut alle 32 tenner med tungen fordi et stort område i hjernebarken er satt av til tungen. Den kan faktisk styres som en finger, noe som gir mange flere muligheter enn for eksempel puste/suge-styring.

Mer diskret enn andre produkter

En annen fordel ved tungestyringssystemet er at det er mer diskret enn de hjelpemidlene som ellers finnes på markedet

– I undersøkelsene våre la brukerne stor vekt på at produktet er så diskret at de kan bevare identitet og verdighet, og ikke sitte med noe stikkende ut av munnen, sier Struijk.

Ryggmargsskadet: - En fantastisk oppfinnelse

Den diskrete utformingen er noe Lotte Tobiasen legger vekt på. Hun er leder for den danske organisasjonen RYK – en interesseorganisasjon for personer med ryggmargsskader.

– Når man har et handikap, skiller man seg allerede ut, og det blir selvfølgelig ikke bedre hvis man sitter med en tingest i munnen, sier hun.

– Det er en fordel at tungestyringssystemet er mer usynlig i bruk enn andre produkter.

Tobiasen mener systemet virker “fantastisk”, og at det kan gi personer med ryggmargsskader mange nye muligheter.

– Det vil gi en følelse av mer frihet. For eksempel kan de skrive et kjærlighetsbrev selv, istedet for å bruke en assistent, noe som naturligvis ikke er så morsomt. Men det gir også frihet å kunne å skru opp og ned lyden på fjernsynet selv i stedet for å være avhengige av andre, sier hun.

Tungestyring for kirurger og piloter

Også pasienter med for eksempel sklerose eller spastisitet vil på sikt kunne få glede av oppfinnelsen, sier forsker Struijk.

Det samme gjelder friske personer som har behov for å ha hender og føtter frie til andre oppgaver. Det kan for eksempel være kirurgen som opererer eller kamppiloten som har begge hender opptatt.

Lotte N.S.A. Struijk og kollegene hennes har arbeidet med iTongue siden 2003, og produktet gjøres klar til markedet gjennom spinn off-firmaet TKS A/S, som blant annet sørger for at det godkjennes som medisinsk utstyr.

Administrerende direktør Gert Spender opplyser at iTongue kommer på det danske markedet i september i år.

–––––––––––—

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.