Farlig framtid

De globale epidemienes dager er langt fra talte. Men den største trusselen kommer ikke nødvendigvis fra de mest dødelige sykdommene. Den farligste fienden er faktisk en gammel kjenning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi skjelver i buksene mens siste nytt om det skrekkelige Marburgutbruddet i Angola florerer i pressa. Hva om viruset legger sin blodige hånd om hele kloden, og til slutt dukker opp i gangen hjemme? Men til tross for fryktelige symptomer og høy dødelighet, er visst ikke Marburgviruset noen stor trussel.

Lett å bekjempe

- Både Marburgviruset og det beslektede Ebolaviruset får mye oppmerksomhet, men ingen av dem utgjør noe stort problem i global sammenheng, forteller Preben Aavitsland, overlege ved Avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet.

Slik blødningsfeber smitter bare ved kontakt med kroppsvæsker, og dermed er det bare nær familie og ubeskyttet helsepersonell som er i faresonen. De som smittes blir fort for syke til å fly rundt og spre viruset til nye ofre.

- Utbruddene kan lett bekjempes hvis alle med symptomer isoleres, og helsepersonellet bruker beskyttelsesutstyr, forklarer Aavitsland. HIV er derimot et kjempeproblem, også i Norge, og det er dette viruset som tar livet av flest mennesker i verden.

Ett av problemene med HIV er at det blant annet spres igjennom seksuell omgang, som er et grunnleggende behov hos menneskene.

Myggplager

- I tillegg er det flere sykdommer som spres med mygg. I varmere strøk herjer for eksempel denguefeber og gulfeber, fortsetter Aavitsland. Disse virusene kan gi alvorlig sykdom og er spesielt farlig for barn. Og i senere år har både USA og Europa fått litt for nært kjennskap til Vest Nil-viruset.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Myggen som bærer med seg smitten har spredd seg inn over nye kontinenter, og det har vært utbrudd både i New York og Canada. Noen mener at endringer i klimaet vil hjelpe de små blodsugerne med å spre sykdommer stadig lengre nord. Men epidemier er det ikke snakk om. Verken denguefeber, gulfeber eller Vest Nil-viruset smitter mellom mennesker.

Da er det langt verre med en gammel, tilsynelatende hverdagslig kjenning.

- Influensavirus er den store trusselen, sier Aavitsland. Selv de vanlige variantene tar livet av 250 000 til 500 000 mennesker hvert eneste år. En unormalt hard variant vil fort kunne drepe millioner.

Ustoppelig influensa

Influensavirusene er egentlig en stor familie av virus, som rammer en hel rekke forskjellige skapninger. Vanligvis holder hver virustype seg til sin utvalgte vert, slik at fugleinfluensa herjer blant fuglene og menneskeinfluensa blant menneskene.

Virusene forandrer seg imidlertid hele tida. Når nye virus blir til, blir noen av genene ofte stokket om eller byttet ut. Dette kan skje fordi influensavirusene mangler mekanismene som skal sjekke at kopiene er korrekte. I tillegg kan virusene også utveksle gener seg imellom.

Dermed dukker det stadig opp nye varianter av influensa både hos mennesker, fugler og andre dyr. De nye typene er ofte så forskjellige fra de gamle at verken folk eller fugl er motstandsdyktige mot dem.

Stor spredning

I tillegg kan influensaen være voldsomt smittsom. Viruset spres med små spyttdråper i lufta, og et host er nok til å infisere flere folk på T-bana eller i et klasserom.

- Det er nesten umulig å stoppe en epidemi, sier Aavitsland. Folk er smittsomme allerede tidlig i sykdomsforløpet, mens de enda bare tror de er forkjølet. Med dagens reisevaner er sykdommen snart spredd rundt hele kloden.

- Den dagen det dukker opp et influensavirus som er ganske forskjellig fra de som har herjet årene før, kan det gå riktig ille. Da kan vi stå overfor en pandemi - en verdensomspennende epidemi. Det var nettopp dette som skjedde under Spanskesyken i 1918 og 1919.

Siden så mange blir smittet, tar selv vanlig influensa mange flere liv enn Marburg, Ebola og flere andre sykdommer med høy dødelighet. Ekspertene tror det bare er et tidsspørsmål før et spesielt hardt influensavirus ser dagens lys. Antageligvis vil det komme fra fuglenes verden.

Fra fugl til folk

Virusene holder seg nemlig ikke alltid til sine utvalgte verter. Når mennesker lever tett sammen med dyr, spesielt hønsefugler, hender det at virus hopper mellom artene.

Dermed kan mennesker smittes av fugleinfluensa, og det kan se ut som om disse virusene er spesielt harde for oss. Men de er ofte ikke så godt tilpasset et liv blant mennesker, og det er ikke sikkert de smitter så lett mellom folk.

Det ekspertene virkelig frykter, er en blanding av menneskevirus og fuglevirus. Hvis et menneske som allerede har vanlig influensa, også blir smittet av fugleinfluensa, vil de to virusene kunne utveksle egenskaper der inne i kroppen.

- Kombinasjonen kan bli en utgave med høy dødelighet og stor evne til å spre seg fra menneske til menneske, sier Aavitsland. Da kan vi stå overfor en pandemi.

Powered by Labrador CMS