Hovedbudskapet til Kurzweil er at informasjonsteknologien utvikler seg i voldsomt tempo, og at flere felter er i ferd med å bli informasjonsteknologi. Dermed er vi inne i en stadig raskere stigende kurve av utvikling som vil gi oss evig liv, rent vann, nok energi - og kanskje også endelig noe slikt som en gratis lunsj?

- Jeg er optimist. Bare teknologi kan løse de presserende problemene i dag, som energi, miljøproblemer, helseproblemer, til og med fattigdom, sier den spinkle mannen med et sørgmodig, troskyldig fjes, ikke ulikt Woody Allen.

Renessansemennesket Kurzweil

Som Woody Allen er Kurzweil jøde, barn av flyktninger fra Hitlers Østerrike. Man kunne lett avskrevet ham som fantast, hvis det ikke var for at Ray Kurzweil selv har vært med på å levere varene han reklamerer for.

Moren til Ray var billedkunstner og faren var musiker og komponist. Med en onkel som ingeniør i Bell Labs ble den unge Ray fostret i spenningsfeltet mellom kunst og teknologi.

Fra den spinkle jøden har det sprutet idéer og oppfinnelser. En lesemaskin for blinde innledet et langt vennskap med Stevie Wonder, som også spilte på de legendariske Kurzweil synthesizerne.

Seinere har renessansemennesket Kurzweil laget dataprogrammer som lar medisinstudenter prøve seg på virtuelle pasienter, dataprogrammer som lager bildekunst, skriver dikt og investerer i aksjer.

At han i dag leder en rekke kommersielle industrier for framtidsteknologi, gjør det ikke mindre viktig for ham å spre framtidsoptimisme.

De mange bøkene til Kurzweil har også gjort ham til en frontfigur for teknologi- og framtidsoptimister. I år kommer hans første film: The Singularity Is Near: A True Story About The Future.

Kurver til himmels

Alle kurver peker rett oppover i Kurzweils optimistiske verden. Og det er lett å bli revet med.

- Da jeg kom til Massachusetts Institute of Technology tvers over elva her for førti år siden, var MIT så avansert at de faktisk hadde en datamaskin, sier Kurzweil.

- I dag er datamaskinen i mobiltelefonen vår en million ganger billigere, en million ganger mindre og tusen ganger så kraftig, triumferer han, og publikum humrer fornøyd mens en munter melodi fra en av de små rakkerne forstyrrer møtet.

Vi kan forutse framtida

Kurzweil dynger på med flere kurver der budskapet er det samme: Den teknologiske framtida er mer forutsigbar enn sitt rykte.

- Den vanlige oppfatningen er at du ikke kan forutsi framtida, og det er sant når det kommer til spesifikke prosjekter, sier Kurzweil.

- Men det viser seg at når det kommer til helhetsbildet av teknologien, så er den utrolig forutsigbar, fortsetter han og viser hvordan datateknologien har marsjert langs en snorrett tidslinje på den eksponensielle kurven der hver strek betyr en tidobling av ytelse.

Når verden flytter inn i datamaskinen

Kurzweil skiller mellom tradisjonell teknologi og informasjonsteknologi. Tradisjonell teknologi utvikler seg lineært, det vil si i jevnt tempo. Informasjonsteknologi utvikler seg eksponensielt, det vil si i et stadig raskere tempo, for eksempel med en dobling hvert år.

I starten ser en lineær og en eksponensiell kurve ganske like ut. Først etter noen år tar den eksponensielle kurven virkelig av. Det har i følge Kurzweil stor betydning nå som stadig flere teknologier blir informasjonsteknologier.

Genteknologien gjør medisinen til informasjonsteknologi. Kurzweils håp er at forlengelsen av menneskets levealder også skal øke eksponensielt.

Drømmen om evig liv

- I dag økes forventet levealder med tre måneder per år, sier Kurzweil.

- Men det er resultatet av lineær utvikling innen medisinen. Nå som medisin er i ferd med å bli en informasjonsteknologi, vil medisinen bli tusen ganger mer effektiv om ti år, en million ganger mer effektiv om tjue år, mener han.

- Forventet levealder vil øke til 4 måneder, så 5 måneder, og etterhvert vil levealderen øke med mer enn 12 måneder i året. Det vil være et vippepunkt, sier den spinkle mannen så stillferdig at vi nesten ikke merker at han lover oss evig liv.

Kurzweil håper at nanoroboter skal kunne pleie kroppen vår og reparere den fra innsiden, slik at vi alle blir like bevaringsverdige som et riksantikvert hus.

Enn så lenge lever mannen på en streng diett med 250 forskjellige kosttilskudd, åtte til ti glass alkalisk vann og ti kopper grønn te som skal holde kroppen hans i vigør inntil økningen av levealder skjærer gjennom den lineære tidsaksen vi tross alt fortsatt beveger oss langs.

Det er på dette punktet den spinkle mannen med den litt tørre, pergamentaktige huden leder tankene hen på de egyptiske faraoene og deres forsøk på å sikre seg evig liv. Vil nanoteknologien gi oss balsamering av levende lik?

På spørsmål fra forskning.no om hva dette vil gjøre med menneskekulturen, svarer Kurzweil at han tror dette vil gjøre de gamle menneskene klokere.

Genial troskyld eller slu retorikk?

Dette kan han jo ha rett i, men han virker merkelig ureflektert rundt sine egne optimistiske visjoner. En annen tilhører bemerket etter foredraget at Kurzweil tenker som en ingeniør.

Det er ikke nødvendigvis noe galt i dette. Den troskylden jeg synes å ane i øynene hans kombinert med geniale evner kan frambringe håndgripelige resultater og kompetente framtidsvisjoner, men kanskje ikke evnen til å reflektere over hva dette gallopperende utvikligssirkuset vil gjøre med oss mennesker.

På den andre siden kan den teknologiske troskylden være koblet med forretningsmannens slu beregning. Kurzweil har startet en rekke kommersielle virksomheter for utvikling av framtidsteknologi.

Det er neppe en enkel fasit for det sammensatte renessansemennesket Raymond Kurzweil.

En løsning for alt

Kurzweil tror teknologien har løsninger for alle våre store problemer, miljøproblemene, energiforsyningen, fattigdomsproblemene. For egentlig er det nok til alle.

- Energi kommer i dag fra fossilt brensel, som er teknologi fra det 19. århundre, sier Kurzweil.

- Solenergi er ennå ikke en informasjonsteknologi. Den bruker materialer som er dyre og ineffektive. Det er en ny generasjon nanoteknologisk framstilte solpaneler som er lette, effektive og billige.

- Nanoteknologi er en informasjonsteknologi, så utviklingen vil aksellerere eksponensielt, hevder Kurzweil.

- Vi dobler bruken av solenergi hvert annet år. Dette betyr å multiplisere med fem tusen ganger over et tidsrom på 20 år. Vi trenger bare sju doblinger over to år til, så har vi dekket alle våre energibehov, triumferer Kurzweil.

Han peker på at sola stråler 10 000 ganger mer energi inn over jorda enn vi forbruker. Det er altså energi nok. Det er hvordan vi skal få tak i den som er problemet. Og det er et teknologisk problem vi er i ferd med å løse, mener Kurzweil.

Rent vann for alle

Heller ikke sviktende vannreserver skremmer fremtidens glade herold.

- Vi har plenty med vann. Det er bare forurenset eller saltholdig. En av de nye teknologiene vi støtter er et lite vannrenseapparat som koster tusen dollar. Hvis du kjøpte slike apparater for tre milliarder dollar ville du dekke hele Afrikas vannbehov. Det er en tiendedel av kostnadene for å bygge en demning, sier Kurzweil.

Lineært på savannen

Noe av grunnen til at så mange er framtidspessimister er vår innebygde lineære legning, i følge Kurzweil.

- Vi gikk på savannen for tusener av år siden og så noe komme mot oss. Vi gjorde en lineær forutsigelse av hvor vi måtte bevege oss for å slippe unna, og det virket bra. Men nå virker det ikke så bra lenger, sa Kurzweil.

Den nye eksponensielle, aksellererende tenkemåten vil endre vårt forhold til verden og oss selv, mener science-fiction-entusiasten Kurzweil.

Evolusjonens hockeykølle

Den samme tendensen til stadig raskere utvikling kan vi også se i evolusjonen av livet på jorda, mener Kurzweil.

- Det tok en milliard år å utvikle det første DNA. Den kambriske eksplosjonen, der livet blomstret opp for 530 millioner år siden gikk hundre ganger raskere, de første artene som brukte teknologi utviklet seg på noen få hundre tusen år, sa Kurzweil.

Slik sett ligner kurven for evolusjonen den kurven for økningen av CO2 i atmosfæren i moderne tid, som Al Gore har gjort verdenskjent.

Med hodet gjennom veggen

Flere av tilhørerne er da også skeptiske. Vil ikke en slik økende vekst før eller siden stange i en vegg? Verden har ikke ubegrenset med ressurser?

Men Kurzweil er ikke enig. Han mener at det er mer enn nok ressurser, hvis vi bare vet hvordan vi skal utnytte dem. Når vi føler at vi stanger hodet mot veggen, er det bare fordi vi ikke “bruker hue”.

Han viser til hvordan ingeniørene som laget de første moderne datamaskinene på femtitallet stanget i en vegg der radiorørene ikke kunne bli mindre.

- Det var slutten på de stadig mindre radiorørene, men det var ikke slutten på datamaskinenes vekst. Forskerne utviklet transistoren, som ble et paradigmeskifte, konkluderer Kurzweil.

Paradigmeskifter

Slik bruker forskerne hodet og kommer gjennom tilsynelatende ugjennomtrengelige vegger, og de problemene vi nå har med databrikker som ikke kan gjøres mindre vil løses med et nytt paradigmeskifte, mener Kurzweil.

Han bruker kartleggingen av menneskelig arvestoff i The Human Genome Project som et annet eksempel.

- Halvveis i Human Genome Project sa skeptikerne at dette ville gå galt. Forskerne var bare ferdige med å kartlegge en prosent av arvestoffet. Men prosjektet ble fullført innen tidsfristen fordi tempoet doblet seg hele tida, sier Kurzweil.

Antivirus for mennesker

Men det er også mørke skyer på Kurzweils himmel. Han er spesielt urolig for framtidas bioterrorisme.

- De samme verktøyene som kan brukes til å omprogrammere kroppens software slik at vi blir kvitt kreft og hjertesykdommer, kan brukes av bioterrorister til å omprogrammere virus slik at de blir mer farlige, sier Kurzweil og og får en Woody Allens rynke over brynene.

Men akkurat som vi i dag beskytter datamaskiner mot virus, vil snarrådige forskere kunne lage antivirusprogrammer som fjerner disse farlige virusene, trøster Kurzweil.

Vidunderlige nye verden

Mange nye oppfinnelser stråler bak den nære tidshorisont i Kurzweils Soria Moria.

Vi vil ha datamaskiner som kryper inn mellom foldene i klærne våre, og etter hvert innunder huden, mener han.

Virtuelle virkeligheter vil flytte ut av dataskjermene og omgi oss med bilder som projiseres direkte på netthinnen, like virkelige for oss som den “egentlige” virkeligheten - hvis da noen slik egentlig finnes.

Innen 2029 vil vi ha konstruksjonstegningene til menneskehjernen, tror Kurtzweil.

Han har liten sans for det filosofiske poenget om at en hjerne aldri vil kunne forstå seg selv, fordi den da også må forstå hvordan den forstår seg selv og så videre i det uendelige.

Lenker

God bakgrunnsartikkel på Wikipedia, med Kurzweils detaljerte spådommer
KurzweilAI.net - et nettsted for kunstig intelligens drevet av Kurzweil
Kurzweil Technologies - samleside for alle Kurzweils kommersielle virksomheter