I ukene før Russlands angrep på Ukraina i februar hadde president Macron en rekke telefonsamtaler med president Putin. Macron reiste også til Moskva for å overtale ham til forhandlinger om forholdet til Ukraina. Bildet av de to mennene på hver sin side av et langt bord illustrerte riktignok den politiske avstanden mellom dem, men at de snakket sammen, ga inntrykk av at krigsfaren var mindre akutt. To uker senere startet invasjonen.

Den kom overraskende på ledelsen i Paris. I motsetning til britisk og amerikansk etterretning hadde den franske konkludert at den var usannsynlig. Etterretningssjefen fikk sparken kort etter at invasjonen startet.

Macron ga likevel ikke opp håpet på å få i gang forhandlinger med Moskva. I juni understreket han at en ydmykelse av Russland ville blokkere en diplomatisk utvei ut av krigen. I begynnelsen av desember mente han at en ny europeisk sikkerhetsarkitektur måtte inneholde sikkerhetsgarantier for Russland.

Den dype staten

Her rir Macron to hester som løper hver sin vei: Lydhørhet overfor Putin kombineres med leveranser av avanserte våpensystemer til Ukraina. Et nei til å bidra militært ville ha økt avstanden til USA. Enda verre hadde konsekvensene vært for EU. Frankrike ville ha endt opp like isolert som Ungarn, Putins trojanske hest. Responsen på Macrons utspill har vært hard fra statsministrene i Baltikum, den polske presidenten og ikke minst fra president Zelenskyj i Kyiv.

Kritikken har et visst ekko i den franske eliten, ikke minst i utenriksdepartementet. Macron har selv pekt på det han kaller l’Etat profond, en direkte oversettelse av Trumps deep state, som en forklaring på hvorfor hans utenrikspolitiske initiativer ovenfor Russland ble motarbeidet innenfra etter at han ble valgt i 2017.

Christian Lequesne, professor ved Sciences Po og ekspert på fransk utenrikspolitikk, har indirekte gitt Macron rett. I september 2020 fortalte han til avisen Le Monde diplomatique at «gaullistene», som prioriterer en selvstendig fransk linje med en viss distansering fra USA kombinert med en sterkere sikkerhetspolitisk rolle for EU, kolliderer med «atlantistene», som er tilhengere av tettere transatlantiske forbindelser og som vektlegger et vestlig verdifellesskap som også omfatter USA.

Proamerikansk eller gaullistisk?

De to frontene har skiftet med å ha overmakten. President Chirac (1995-2007) videreførte de Gaulles visjoner om et selvstendig Europa som også hadde vennskapelige forbindelser med Russland. Chiracs etterfølgere Sarkozy (2007-2012) og Hollande (2013-2017) derimot, dreide politikken i det Macron har hevdet var en neokonservativ og proamerikansk retning.

Macron ville snu den tilbake til en mer tradisjonell gaullistisk linje der Russland skulle inkluderes mer. Å isolere Russland ville bare føre til at landet orienterte seg tettere mot Kina, og det måtte unngås. Frankrike ble blant annet en pådriver for at Russland igjen skulle bli med i Europarådet. Medlemskapet var blitt opphevet etter anneksjonen av Krym og invasjonen av Øst-Ukraina i 2014.

Macron i rampelyset

Forhandlingene med Russland har siden krigen i Donbass i 2014, foregått under ulike navn og i ulike format. De har to ting felles, Frankrike har vært en pådriver i dem alle, og ingen av dem har hatt noen resultater av betydning. Det kan derfor virke som om det vesentlige for Frankrike ikke var det som skjedde på bakken, om kamphandlingene stoppet (det gjorde de ikke), men at det så ut som om Frankrike spilte en sentral rolle.

Nettopp den manglende realismen i synet på Russland og hva samtaler med Putin kan føre til, enten det er med flere andre rundt bordet eller via telefon på tomannshånd, er blitt reist av flere kritikere etter at invasjonen ble igangsatt. Galia Ackerman, en russlandspesialist ved universitetet i Caen, skrev i avisen La Croix 14. november 2022 at det nesten kan virke som det viktigste for Macron er at Frankrike og han selv for en stakket stund står i det internasjonale rampelyset.

Uten amerikansk militær og økonomisk bistand hadde hele Ukraina for lengst vært under russisk styre. Den franske linjen om at EU må være i stand til å forsvare seg selv, er selvinnlysende. Flere europeiske statsledere, som den finske statsministeren Sanna Marin, har nylig sagt det samme. Men det betyr ikke nødvendigvis at hun støtter Paris.

Problematisk, men ikke uhåndterbart Russland

Krigen i Ukraina berører ikke alle landene likt. Det finske, polske og baltiske synet på Russland er et helt annet enn det franske. De ser på Russland som en eksistensiell trussel. Sett fra Paris kan derimot Russland være problematisk, men ikke uhåndterbart.

Macrons linje har også møtt kritikk i Frankrike. Men den kan også gi politisk uttelling. Mange på høyre og venstrefløyene ønsker en klarere avstand fra USA. Men i EU kan kostnadene vel være at franske utspill om et militært sterkere EU ikke finner noen gjenklang, selv ikke hos de landene som ser på økt avhengighet overfor det amerikanske forsvaret som en fare.

Utfordringen for Frankrike er ellers at det militære tyngdepunktet i Unionen gradvis forskyves østover. Etter Brexit hadde Frankrike det sterkeste forsvaret av alle EU-medlemsland. Det kan være i ferd med å endres når land som Tyskland eller Polen varsler om en kraftig økning av forsvarsbudsjettet. Krigen i Ukraina reduserer på ingen måte relevansen av den franske visjonen om et militært slagkraftig EU. Men den kan ha noe å si for hvem som ville sitte i førersetet.

For å drøfte Frankrikes Russland-politikk under invasjonskrigen i Ukraina har Frankrike forklart invitert Kåre Dahl Martinsen, professor i europeisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets Høgskole.

Du finner episoden her.

Episoden finnes også på Itunes og Spotify.

Hvorfor oppløste Macron nasjonal­forsamlingen?

PODCAST: Hva kan konsekvensene være for et Frankrike som risikerer å havne med en ny regjering ledet av det ytre høyre like før OL braker løs i Paris og andre franske byer?

Hvor kommer det franske språket fra?

PODCAST: 80 millioner mennesker har det som morsmål og over 200 millioner bruker det daglig, men hvor kommer egentlig fransk fra?

Om podcasten

I podkasten Frankrike Forklart møter du førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap Kjerstin Aukrust ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn Franck Orban ved Høgskolen i Østfold. De inviterer kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Du finner også podcasten på Itunes og Spotify, samt på Facebook, der alle referanser som gis i episodene blir lagt ut.

(Foto toppbildet: Tom Egil Jensen, Institutt for journalistikk)

Sjekk ut flere podcaster på forskning.no

Hvordan er det å være fransklærer i Norge?

PODCAST: Hvordan formidler man fransk språk og kultur til norske elever?

Den franske pensjons­reformen og meningen med livet

PODCAST: Har franskmennene blitt late eller har de skjønt noe som man i Norge helst ikke vil snakke høyt om?

Hvor ble det av det franske språket i India?

PODCAST: Ukens episode av Frankrike forklart feirer frankofoniuken.

Hvorfor snakker Macron fortsatt med Putin?

PODCAST: Bildet av Macron og Putin på hver sin side av et langt bord illustrerte den politiske avstanden mellom dem, men at de snakket sammen ga inntrykk av at krigsfaren var mindre akutt. To uker senere startet invasjonen.