Tradisjonelt har utenrikspolitikken hatt liten innvirkning på franske presidentvalg. Nå tror flere eksperter at Ukraina-krigen kan gjøre at Macron blir gjenvalgt.

Ukraina-krigen snur opp ned på fransk politikk

PODCAST: Mange eksperter mener at årets presidentvalg i Frankrike allerede kan være avgjort.

7. mars ble den endelige listen over de tolv kandidatene som stiller til årets presidentvalg i Frankrike klar. Teoretisk sett lå alt til rette for en relativt normal valgkamp frem mot 10. og 24. april. Noe «normalt» valg blir det likevel ikke.

Russlands invasjon av Ukraina startet som kjent 24. februar. Den endret dynamikken i det franske presidentvalget og påvirker EU-formannskapet, som Frankrike har frem til juli, i høyeste grad når hele Europa føler seg truet. Fransk og europeisk politikk er dermed nødvendigvis sammenvevd når en fullskala krig herjer i Europa.

Tradisjonelt har utenrikspolitikken hatt liten innvirkning på franske presidentvalg: Velgerne er vanligvis opptatt av hjemlige problemer, og ikke det store bildet. De forventer derimot at presidentkandidater representerer landet med verdighet utad.

Alt handler om Ukraina

Før årsskiftet ble valgkampen preget av det radikale høyres fokus på fransk identitet. Før krigsutbruddet seilet kravet om økt kjøpekraft opp - på bakgrunn av energikrisen og det grønne skiftet - , som et nytt prioritert tema. Nå handler alt om Ukraina-krigen.

Når russisk ekspansjonisme igjen truer Europa, påvirker dette den franske valgkampen på to måter. Den ene er konsolidering. Den andre er oppsplitting. Ser man på meningsmålingene, seiler Macron opp som potensiell vinner mot samtlige rivaler.

Frykten for krig gjør at velgerne føler behov for beskyttelse og samler seg bak sin leder. Det var allerede tilfellet med covid-krisen. Både denne krisen og krigen i Ukraina snevrer inn den politiske debatten og fratar utfordrerne mye av deres påvirkningskraft. De blir gjerne redusert til kommentatorer for presidentens politikk. Det blir nærmest umulig å kritisere ham og samtidig fremstå som et troverdig alternativ.

Har Macron allerede vunnet?

Mange eksperter mener derfor at årets presidentvalg allerede kan være avgjort. Macron blir gjenvalgt uten å måtte føre valgkamp. Han må bare holde roret fast og vise at han kan føre franskmennene trygt i havn. Selv sier han at han ikke har anledning til å delta i debatter mot andre kandidater før første omgang.

Hans rivaler mener at han hindrer en demokratisk prosess som franskmenn har krav på, mens Macron forsvarer sitt standpunkt ved å vise til at tidligere sittende presidenter som stiller til gjenvalg, heller ikke har deltatt i slike debatter før første valgomgang.

Høyresidens Putin-problem

Frykten for Putins revisjonisme fører også til oppsplitting. Kandidatene som viste begeistring for den russiske presidenten blir kollaterale ofre for Russlands militære tokt, ifølge avisa Le Monde. Verst rammet er høyreradikale Éric Zemmour, som i fjor høst drømte om å kunne danke ut Marine le Pen fra en andre omgang mot Macron.

Han har tidligere ønsket seg en fransk Putin, har holdt NATO-landene ansvarlige for krisen med Russland og har til siste sekund tvilt på at en invasjon av Ukraina var mulig. Utviklingen på bakken skaper nå et troverdighetsproblem som han sliter med å legge bak seg.

Som leder av det høyrepopulistiske Nasjonal Samling sitter også Marine Le Pen på tiltalebenken pga. for tett kobling til Putin-regimet. Gjentatte ganger har hun vist til Putin som en rollemodell for hvordan europeiske statsledere som forsvarer nasjonale interesser innad- og utad, bør opptre.

Hun støttet Russlands annektering av Krim i 2014 og møtte Putin personlig under forrige presidentvalgkamp i 2017. I 2014 pådro Nasjonal Samling seg en gjeld overfor russiske bankinteresser som kaster skygge over partiets bånd til Moskva, skriver BBC.

Venstresidens Putin-problem

Den venstreradikale lederen av Det ukuelige Frankrike, Jean-Luc Mélenchon, er også blant Putin-entusiastene som får kjenne på realpolitikken. Til forskjell fra de to andre, er ikke hans begeistring for Putin bunnet i nasjonalisme, men i antiamerikanisme, ifølge Teller Report.

Han har vært motstander av sanksjonspolitikken mot Russland, hevdet at russerne ikke utgjorde noen trussel i Europa og meddelte at Moskva hadde legitime bekymringer overfor Ukrainas ønske om å bli medlem i EU og NATO. Etter invasjonen har han tatt avstand fra Moskva. Så langt fremstår han som venstresidens eneste håp om å komme til andre valgomgang, noe som kan forklare hvorfor fallet i meningsmålingene synes å være kortvarig.

Svekkelsen av Le Pen, Zemmour og Mélenchon innebærer at Macrons sjanser for gjenvalg styrkes. Den fjerde opposisjonskandidaten med en viss støtte i meningsmålingene - som for øvrig også er russisktalende -, Valérie Pécresse fra høyrepartiet Republikanerne, retter også nå knallhardt skyts mot sine konkurrenter fra ytre høyre, Le Pen og Zemmour, for deres tidligere uttalelser om Putin, ifølge Reuters. Hennes problem er da at hun følger Macrons linje, og like mye som hun svekker Le Pen og Zemmour, styrker hun Macron.

Fra covid til ny kald krig

Da Frankrike overtok formannskapet i Rådet for Den europeiske union i januar 2022 var EUs prioritering hvordan medlemslandene skulle finne veien ut av covid-krisen. Programmet for det franske formannskapet med tittel «Oppsving, styrke og tilhørighet», bar preg av dette. Det virket ambisiøst for mange, særlig fordi Frankrike i samme periode skulle ha presidentvalg. Igjen fremmet Paris ideen om at EU måtte bli selvstendig på flere områder for å fremstå som en troverdig global aktør.

Ordet «autonomi »fikk skeptikerne til å riste på hodet, skriver DW.com. Det var nok et utslag av gammel fransk stormaktspolitikk. Denne ideen har nå fått en helt annen betydning når en fullskala invasjon av et suverent land pågår i Europa.

Debatten om NATOs såkalte «hjernedødhet» er nå over, når man er tilbake til en fornyet form for kald krig mot Russland som fort kan bli varm. Den krever at vesten står samlet. Europeerne må ta egen sikkerhet på alvor og må ha kapasitet til å håndheve egen suverenitet. Dette er noe som Paris lenge har etterlyst, uten å bli hørt. Dette endres nå.

For å skjønne mer av Frankrikes prioriteringer for EU-formannskapet før Ukraina-krigen brøt ut, har Frankrike forklart invitert Jan-Erik Grindheim, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge handelshøyskole.

Du finner episoden her.

Episoden finnes også Itunes og Spotify.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike forklart. På denne nettsiden finner du også en oversikt over alle podcastene og analysene fra Frankrike forklart.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS