Blant suverenistene som inntil nylig hyllet fransk, nasjonal suverenitet, finner vi Jean-Luc Mélenchon, Eric Zemmour og Marine Le Pen (avbildet).
(Foto: Cedrick Isham Calvados, AFP, NTB)
Kampen om fransk suverenitet tar en ny vending
PODCAST: Russlands invasjon av Ukraina har pågått i en måned. Krigen overskygger alle andre temaer under presidentvalgkampen i Frankrike og den setter også sitt preg på debatten om fransk suverenitet.
Sentrale premisser for en debatt om fransk suvereintet er nå totalt endret.
En ting er å snakke om hypotetiske trusler mot et land i fredstid, en annen er å stå overfor en krigsfare med konkrete eskaleringsscenarier som inkluderer en atommakt.
Realitetsorientering for suverenister
Suverenister og integrasjonister har begge sine kandidater ved årets presidentvalg. De første støtter et samarbeid i EU mellom suverene stater uten nærmere politisk og økonomisk integrasjon eller motsetter seg enhver form for suverenitetsavståelse.
De andre er derimot åpne for at økt politisk og økonomisk integrasjon i EU eventuelt kan føre til tilblivelsen av en europeisk stat over tid. Ukraina-krigen har snudd diskursen til den første gruppen om suverenitet opp-ned og påført dem en realitetsorientering, skriver foreignpolicy.com.
Blant suverenistene som inntil nylig hyllet nasjonal suverenitet, finner vi Jean-Luc Mélenchon, Eric Zemmour og Marine Le Pen, samt den konservative fløyen av Republikanerne - interessant nok de samme som tidligere viste begeistring for Russland og Putins autokratiske regime.
Disse innser nå at NATO er tilbake som primus motor i europeisk sikkerhet, at EU-landene har et de facto skjebnefellesskap og at alliansefrihet er en luksus som færre ønsker når en overmakt med grense mot EU-land og opplagte militære ambisjoner banker på døren.
De klokeste demper entusiasmen overfor regimet i Moskva, fordømmer angrepet mot Ukraina og trapper ned kritikken mot Alliansen.
De krever ikke lenger at Frankrike skal trekke seg ut av NATOs integrerte militærkommando eller av Atlanterhavspakten, eller i hvert fall ikke «nå». På samme måte har motstanden mot at EU-landene skal bygge opp en forsvarskapasitet med en viss strategisk autonomi stilnet.
Deres troverdighet som statsledere med en finger på atomknappen som kan føre landet gjennom kriser er svekket. De blir ikke tatt på alvor når de tilbyr trang nasjonalisme til enhver pris.
For Mélenchon og Le Pen kommer en slik realitetssjekk etter konsesjoner som de allerede gjorde under presidentvalget i 2017. Begge måtte skrinlegge planen om å trekke Frankrike ut av EU eller av eurosonen da velgerne uteble, ifølge The Guardian.
For den reaksjonære nykommeren Zemmour er situasjonen langt verre. Hans paranoide fremstilling av en pågående borgerkrig i Frankrike og av en invasjon fra ikke-europeere måtte vike plass for hjerteskjærende bilder fra sønderknuste Mariupol og Kharkiv.
Zemmours begeistring for Putin gjør ham ikke lenger til en rollemodell, men til femtekolonist, ifølge tankesmia European Council on Foreign Relations. Han blir et levende bevis på populismens irrelevans i akutte krisetider.
Realitetsorientering for integrasjonister
Realitetsorienteringen treffer ikke bare suverenister. Macron har snakket varmt om europeisk integrasjon og europeisk suverenitet helt siden talen ved Sorbonne-universitetet i september 2017, her gjengitt i avisa Ouest-France.
Da påpekte han at kun EU var i stand til å gi medlemslandene reell suverenitet, dvs. å sørge for at de i en ustabil verden kan forsvare egne verdier og egne interesser. I desember 2021 påpekte Macron at ideen om et suverent EU ville prege agendaen for det roterende EU-formannskapet, som Frankrike skulle overta fra januar 2022, ifølge nettstedet euractiv.com.
Økt kontroll av Unionens ytre grenser, styrket forsvarsevne og overgangen mot det grønne skiftet etter Covid-krisen sto høyt på prioriteringslisten. Det franske EU-formannskapet har siden blitt innhentet av krigen.
Faren for en utvidelse av krigen til NATO eller EU-medlemmer, priseksplosjonen på energi og mat og frykten for leveransekutt øker faren for uro. Det fører Macron til å vektlegge nasjonal suverenitet i større grad enn planlagt, ifølge avisa latribune.fr. I valgprogrammet som ble lagt fram 17. mars insisterte han blant annet på nødvendigheten av å gjøre Frankrike mer selvstendig.
Covid-krisen avdekket alvorlige hull i Frankrikes evne til å respondere på en akutt helsekrise. Franskmennene klarte blant annet ikke å lage en egen covid-vaksine.
Heldigvis kompenserte den internasjonale solidariteten og en formidabel EU-satsing for slike mangler. Siden har man tatt mer høyde for behovet for å styrke det nasjonale nivået. Kjernefunksjoner som var satt ut eller nedlagt relokaliseres eller bygges opp igjen, ifølge tenketanken fondapol.fr. Ukraina-krigen synliggjør flere sårbarheter med tanke på statens evne til å gi innbyggerne trygge rammer.
Til og med spørsmålet om man fortsatt kan føre en høyintensitets krig over tid står på bordet. Virkeligheten tvinger seg på suverenister og integrasjonister. Årets vinner blir trolig ikke den som roper høyest, men den som kan tilby den beste doseringen mellom europeisk og nasjonal suverenitet når det kommer til beskyttelse, sikkerhet og uavhengighet, skriver avisa liberation.fr.
For å snakke om fransk suverenisme og populisme i årets presidentvalg, har Frankrike forklart denne uken invitert Anders Ravik Jupskås, statsviter og nestleder ved C-REX, Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.
Episoden finnes også på Itunes og Spotify.
Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike forklart. På denne nettsiden finner du også en oversikt over alle podcastene og analysene fra Frankrike forklart.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
