Stormaktene Tyskland og Frankrike var lenge fiender. Etter 1945 har imidlertid samarbeidet blomstret. Her er kansler Angelica Merkel og president Emmanuel Macron sammen på en markering til minne om krigsofrene i Europa.
Stormaktene Tyskland og Frankrike var lenge fiender. Etter 1945 har imidlertid samarbeidet blomstret. Her er kansler Angelica Merkel og president Emmanuel Macron sammen på en markering til minne om krigsofrene i Europa.

Hvilken fremtid har den tysk-franske motoren i EU?

Tyskere og franskmenn håndterte korona-krisen svært ulikt, til tross for at mange forventet at de skulle stå sammen.

Publisert

Koronapandemien slo veldig forskjellig ut i Europa fra mars 2020.

Enkelte land som Belgia, Italia, Spania eller Frankrike ble hardt rammet og ble nødt til å innføre et strengt portforbud. Land som Østerrike, Island, Tyskland eller Norge klarte seg bedre og kunne åpne fortere igjen.

Helsekrisen reiste viktige spørsmål på ulike nivåer. På landsbasis handlet det om regjeringenes vilje og evne til å holde sine innbyggere trygge og gi de som ble syke behandling. På europeisk nivå handlet det om EUs evne til å koordinere landenes innsats mot viruset. I tillegg skulle regionale organisasjoner skape samarbeid og utveksling av informasjon på tvers av landegrensene, enten bilateralt eller multilateralt.

Et nivå som ble lite omtalt var det tysk-franske parforholdet.

Tidligere fiender blir venner

Vi som står bak podcasten Frankrike Forklart har lenge planlagt en episode om det som av de mest optimistiske har vært kalt «Françallemagne», altså en slags politisk union mellom Frankrike og Tyskland. Vi ville ta opp bakgrunnen for at det tette forholdet mellom to langvarige fiender og europeiske stormakter kunne blomstre opp etter 1945.

Vi ville drøfte hvor viktig relasjonen mellom Frankrike og Tyskland har vært for EUs oppbygging i 70 år og hva integrasjonsprosessen har betydd for tyskerne og franskmenn over tid. Ideen var ikke minst å forklare et paradoks: hvorfor har EU ofte fungert best når de to landene står langt fra hverandre når forhandlingene starter? Hvordan har de som regel klart å få med seg andre EU-land på kompromisser? Og hvorfor ble dette vanskeligere etter at EU ble utvidet østover på 2000-tallet?

Den sikkerhetspolitiske dialogen mellom Paris og Berlin er også interessant, i lys av økende tvil rundt USAs vilje til å stå sammen med europeerne i krisetider. President Macron og kansler Merkel har erkjent at europeerne må ta mer ansvar for sin egen sikkerhet i fremtiden.

Hvorfor reagerte tyskere og franskmenn så ulikt på pandemien?

Så kom koronakrisen. Den transatlantiske sikkerhetsdebatten virket plutselig uviktig i forhold til den nye virkeligheten som veltet over europeerne. «Hvor er det tysk-franske paret og hva gjør EU for å beskytte EU-borgerne?» ble det sagt fra flere kanter.

Hvordan skal vi tolke det tysk-franske parets sprikende reaksjoner under koronakrisen? Er det et bevis for at diskursen om EU og det tysk-franske vennskap bare er vås når situasjonen tilspisser seg? Eller er det tvert imot en bekreftelse på at tysk-fransk enighet er avgjørende for å forhindre at Unionen splittes og at EU-samarbeidet rammes av lammelse?

Her må vi ty til europeisk historie for å tolke nåtiden og få et glimt av fremtiden.

Ingen ønsker en tysk-fransk dominans i EU. Men ingenting av betydning kan skje uten at de nærmer seg hverandre. Der ligger kjernen i det tysk-franske paradokset.

Episoden ble rett og slett noe annerledes enn det vi hadde sett for oss i utgangspunktet.

For å snakke om dette tema har Frankrike Forklart invitert Kate Hansen Bundt. Kate er generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomiteen og er ekspert på tysk politikk. Episoden ble tatt opp 5. mai 2020.

Du finner episoden her.

Eller på Spotify eller Itunes.

Alle referanser finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

Sjekk ut flere episoder av Frankrike forklart: