Fra protestene etter angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015.
Fra protestene etter angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015.

Hva er fransk sekularisme?

Frankrikes sekulære modell - kalt laïcité, - står gjerne i spenn i debatten om hva som definerer forholdet mellom stat og religion. Problemet er imidlertid at mange både i og utenfor Frankrike ikke vet hva fransk sekularisme er.

Fredag 25. september ble det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris igjen offer for terrorangrep. Denne gangen ble heldigvis ingen drept. Gjerningsmannen bommet på målet og ble tatt.

Men to personer ble knivskadet. Parallelt pågår fortsatt rettssaken mot 14 individer som er tiltalt for å ha støttet gjerningsmennene som utførte attentatene i Paris i januar 2015 på vegne av al-Qaeda og ISIS. Begge terrorgrupper har omtalt fransk sekularisme som en bitter fiende.

Ny lov

President Macron varslet nylig om at en ny lov mot «separatismene» kommer i løpet av høsten 2020 eller tidlig i 2021. Med dette menes det individgrupper som av ideologiske eller religiøse årsaker velger å leve i parallelle samfunn fremfor i storsamfunnet, noe som truer samholdet og det felles verdigrunnlaget.

Begrepet skal i utgangspunktet fange vidt, men handler ofte i praksis om islamistisk separatisme. I en slik situasjon står Frankrikes sekulære modell - kalt laïcité, - gjerne i spenn i debatten om hva som definerer forholdet mellom stat og religion. Problemet er imidlertid at mange både i og utenfor Frankrike ikke vet hva fransk sekularisme er.

100 år med sekularisme

Frankrike har vært en sekulær stat siden 1905. Det er over 100 år før Norge, som selv ble erklært sekulær stat 21. mai 2012. Den formelle løsrivelsen mellom stat og Den norske kirken inntraff ved at samtlige syv paragrafer som regulerte forholdet mellom staten og Den norske kirke, ble skrevet om.

Statsreligionen som ledsaget oppbyggingen av den moderne norske stat siden 1814, ble opphevet, samtidig som regjeringens særskilte myndighet over kirken, særlig med tanke på retten til å utnevne biskoper og proster, opphørte. Det som var en korsvei i norsk historie vekket egentlig liten oppsikt. Det ble for øvrig avgjort på Stortinget og ikke ved folkeavstemning.

Frankrikes vei mot sekulærisme bunner i en annen historie med tanke på forholdet mellom stat og religion. Den har vært mer dramatisk fordi kampen om republikken blandet seg inn i denne prosessen.

Revolusjonen i 1789 skulle frigi et folk og en nasjon fra en katolsk kirke som hadde gått hånd i hånd med et uopplyst enevelde og fra et monarkistisk styre på randen av kollaps.

Som Kaja Melsom påpekte i en kronikk i Humanist fra 2010, var tanken bak laïcité ideen om at det var individets tilhørighet til staten som skulle være en samlende kraft, og ikke tilhørighet til religion, etnisk gruppe eller stand. Republikken definerte individer som borgere av et politisk fellesskap med universelle verdier gjennom laïcité-prinsippet.

Det sistnevnte fikk fotfeste etter at republikanerne beseiret monarkistene i valgurnene på slutten av 1800-tallet og etter at stat og religion ble skilt ved lov i 1905. Den samme loven gjelder fremdeles i dag.

Del av den nasjonale identiteten

Laïcité er en del av den franske nasjonale identiteten for folk flest i dag. Landet - som under monarkiet ble oppkalt «den katolske kirkens eldste datter» - er nå i stor grad avkristnet. Den kulturelle tilhørigheten til religion overlever, men praksisen svikter, særlig blant katolikker og protestanter.

Hvilken rolle spiller da laïcité? I teori garanterer fransk sekularisme friheten til å praktisere en religion – eller ikke. Samtidig skal enhver form for diskriminering bekjempes ved at man fjerner enhver konfesjonell preferanse fra den offentlige sfæren eller ved at man hindrer at nye preferanser oppstår og skaper splid og ulikhet mellom borgerne.

Laïcité er derfor ikke mot religioner. Disse ansees tvert imot å være en viktig del av samfunnet - særlig i en periode preget av spirituell oppblomstring. Men de får ikke utforme lovverket og heller ikke bestemme hvordan samfunnet og individene skal styres.

Strever med balansen

I praksis er situasjonen mindre tilfredsstillende. Laïcité - eller tolkningen av prinsippet gjennom politikerne som utformer lovverket og dommerne som anvender det -, strever med å finne den rette balansegangen mellom ideal og virkelighet, dvs. en universalistisk likhetstanke på den ene siden og et Frankrike som blir mer flerkulturelt og mer flerreligiøst på den andre.

Grensen mellom den offentlige og den private sfæren blir også krevende for mange. Den gamle spenningen med katolisismen er stort sett borte i dag. Men den har blitt avløst av en ny spenning med islam. Noen frykter et islamisert Frankrike mens andre ønsker at islam tar sin fulle plass i republikken ved siden av andre religioner. Kan laïcité klare disse utfordringene uten å svikte republikanske kjerneverdier?

For å hjelpe oss med å forstå laïcité-begrepet er ukens gjest i Frankrike Forklart Ingeborg Misje Bergem. Hun er doktorgradsstipendiat i fransk områdekunnskap ved UiO.

Du finner episoden her.

Eller på Spotify eller Itunes.

Alle referanser som blir nevnt i denne episoden kan finnes på Facebook-siden til Frankrike forklart.

Powered by Labrador CMS