Den dype misnøyen blant folket, som førte i 2017 til at det partipolitiske landskapet ble snudd på hodet og til at etablerte partier ble vraket av velgerne, er vanskelig å forstå for et norsk publikum som lever trygt i et høytililtssamfunn. Bildet er tatt under en demonsrasjon ved Triumfbuen i Paris i mars 2019.
Den dype misnøyen blant folket, som førte i 2017 til at det partipolitiske landskapet ble snudd på hodet og til at etablerte partier ble vraket av velgerne, er vanskelig å forstå for et norsk publikum som lever trygt i et høytililtssamfunn. Bildet er tatt under en demonsrasjon ved Triumfbuen i Paris i mars 2019.

Frankrike er ikke et hvilket som helst land

PODCAST: Mer eller mindre kontrollerte folkeopprør forekommer oftere der enn i andre land. Derfor gir franske kunnskaper noe særeget som man ikke vil finne i andre land som Storbritannia eller Tyskland.

Publisert

Ukens episode fortsetter samtalen på Litteraturhuset som ble innledet i forrige episode.

Denne delen fokuserer mer på politikk. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen, NRKs Hege Moe Eriksen og redaktør i Aschehoug Asbjørn Øverås kommer blant annet inn på de gule vestene, den franske tradisjonen for streik og opprør, populisme i Frankrike og Europa, arven etter Charles de Gaulle, men også Marine Le Pens vei til makt, Emmanuel Macron som person og president, og det nye politiske landskapet i Frankrike før et avgjørende presidentvalg i 2022.

Det var generell konsensus blant gjestene om at franske forfattere og fransk litteratur i høyeste grad er politiske. Ofte gjennom historien har de gjengitt eller beskrevet to typer bevegelser.

Fra venstresiden: Kjerstin Aukrust, Torbjørn Røe Isaksen, Hege Moe Eriksen, Asbjørn Øverås og Franck Orban.
Fra venstresiden: Kjerstin Aukrust, Torbjørn Røe Isaksen, Hege Moe Eriksen, Asbjørn Øverås og Franck Orban.

Den ene var organisert og kunne handle om regimeendring eller maktovertakelse, maktskifte eller statskupp.

Den andre var mer uorganisert, gateinspirert og handlet for det meste om ledelsesløse bevegelser. Massive streiker, folkebegevelser og opprørsbevegelser har dermed vært en integrert del av fransk samfunnsliv og historie.

De kunne få fram skillelinjer mellom yrker, mellom sosiale klasser eller mellom sentrum mot periferi.

Folkeopprør

Frankrike er dermed ikke et hvilket som helst land. Det er lakmustesten på revolusjon. Mer eller mindre kontrollerte folkeopprør forekommer oftere der enn i andre land.

Om podcasten

I podkasten Frankrike Forklart møter du førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap Kjerstin Aukrust ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn Franck Orban ved Høgskolen i Østfold. De inviterer kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Du finner også podcasten på Itunes og Spotify, samt på Facebook, der alle referanser som gis i episodene blir lagt ut.

Derfor gir franske kunnskaper noe særeget som man ikke ville finne i andre land som Storbritannia eller Tyskland. Viten om franske samfunnsforhold og samfunnsomveltninger bidrar til å tenke nytt om politikk. Det er så enkelt at det ikke skjer noe i Europa før det franske dyret våkner.

Den dype misnøyen blant folket, som førte i 2017 til at det partipolitiske landskapet ble snudd på hodet og til at etablerte partier ble vraket av velgerne, er vanskelig å forstå for et norsk publikum som lever trygt i et høytililtssamfunn.

Det gjelder også for norske journalister, som kan komme kort når de skal håndtere europeiske naboer, samtidig som veien til Paris eller til Berlin ofte ser ut til å være lenger enn til veien til Washington.

Omveltningene på kontinentet angår Norge i høyeste grad. Fransk politikk påvirker som regel hele kontinentet og angår derfor Norge.

Høy arbeidsledighet

Opptaket ble gjort i august 2019, men analysen og refleksjonene til våre gjester er i høyeste grad relevante for å forstå hva som vil kunne skje sosialt og politisk i et Frankrike som er skadeskutt av koronakrisen.

Per dags dato står 10 millioner franske arbeidere helt eller delvis permittert. Forventet økonomisk nedgang i BNP for 2020 forventes å ligge på minst 9 prosent og gjelden vil trolig ligge godt over 115 prosent av BNP.

Hvilket Frankrike vil komme ut av denne krisen? Hvilken politisk skapning i organiserte eller uorganiserte former eller hvilket politisk dyr eller udyr vil misnøyen og velgernes utålmodighet produsere denne gangen? Det vil du skjønne bedre etter å ha hørt på denne podkasten.

Alle referanser som er oppgitt i begge episoder finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

Du finner episoden her.

Episoden finnes også på Itunes og Spotify.