Tegning fra rettsaken mot 13/11-terroristene i Paris.
Tegning fra rettsaken mot 13/11-terroristene i Paris.

En webradio for terrorofrene i Paris

PODCAST: Rettssaken mot gjerningsmennene bak attentatene i Paris 13. november 2015 overføres via en webradio til de fornærmede som ikke er til stede. Det er første gang et slikt medium tas i bruk.

Det er ikke lov å filme eller kringkaste rettssaker i Frankrike. Ingen levende bilder slippes ut av rettssalen for å hindre at de kommer på avveie. Tegninger utført av akkrediterte tegnere er derimot tillatt.

En lov fra 1985 åpner for enkelte unntak hvis en rettssak har betydning for rettshistorien. I tidsrommet 2. september-13. desember 2020 ble en slik prosedyre brukt for rettssaken mot gjerningsmennene bak attentatet mot Charlie Hebdo og Hyper Cacher i januar 2015.

Rettssaken ble filmet og opptakene ble sendt til Frankrikes nasjonale arkiver, uten å bli offentliggjort. Det var første gang kameraer filmet en terrorsak. Den samme prosedyren brukes igjen for 13/11-rettssaken.

Til sammenligning ble deler av 22-juli-rettssaken som fant sted i Norge i 2012 redigert og kringkastet på TV. Franske myndigheter har stått overfor en formidabel utfordring. Hvordan sørger man for at de 2.300 som utgjør den fornærmede part kan følge rettssaken over tid?

Vedtok webradio med innlogging

Ideen om en livesending via internett ble foreslått, men forkastet av frykt for misbruk. En websending ble løsningen. Den franske nasjonalforsamlingen vedtok konseptet mot slutten av 2020.

Sendingen forbeholdes ofrene, den fornærmede part. Etter godkjent søknad - over 830 hadde søkt i oktober 2021 - får man utlevert et brukernavn og adgangskoder. I gjennomsnitt følger mellom 200 og 300 personer sendingene daglig. Brukerne får tilgang til lyd, men ikke til bilde. De har ikke lov å ta opp eller videresende.

Webradioen ble positivt mottatt av foreningen for ofrene. Den sørger for at de som ikke kan komme til tinghuset i Paris - enten fordi de ikke kan eller ikke vil - likevel kan følge med. Slik kan ofrene kombinere arbeidsliv eller familieliv med rettssaken.

En forsinkelse i sendingen på en halv time gjør det mulig å håndtere uro som oppstår under rettsprosessen. Skeptikerne påpeker at løsningen ikke er optimal. I rettssalen kan man få støtte. Man står ikke alene. Man kan dele sorgen med andre. Og man kan ikke minst se at de tiltalte ikke er monstre, bare mennesker. Det gir en form for kollektiv katarsis.

Å være hjemme alene og høre på vitneforklaringer som er traumatiserende og uten filter, kan derimot påføre ofrene ekstra belastning og forsterke ensomhetsfølelsen.

Noen følger også absolutt alt av sendingene av frykt for å gå glipp av noe, og kan utvikle avhengighet. Hvordan man reagerer på sendingene er individuelt. Noen foretrekker å ha familien rundt seg for å dele hva de opplever privat.

Andre har laget en Facebook-gruppe hvor de sammen kommenterer sendingene. Foreningen for ofrene lagde en oversikt over temaene i sendingene for å varsle om eventuelle traumatiske forklaringer. De fornærmede disponerer i tillegg flere nødnumre for å få psykologisk støtte på telefon eller for å komme i kontakt med psykologer i nærheten av der de bor.

Hva med alle som ikke er franske?

Et spesiell utfordring er hvordan utenlandske ofre håndteres. De utgjør 23 nasjonaliteter. Enkelte bor i Frankrike og er fransktalende, mens andre bor i utlandet og kan ikke språket.

EU-reglene pålegger franske myndigheter å tilrettelegge for utlendinger, blant annet ved å stille opp med oversettere. Hittil har funksjonen vært begrenset til vitneforklaringer fra utenlandske ofre. Utlendinger som bor i Frankrike og som ikke kan språket får ikke med seg andre deler av rettssaken.

Det gjør heller ikke franske ofre som bor i landets utaskjærs territorier eller i utlandet. Et medium som er skapt for å fjerne avstander klarer dermed ikke å krysse landegrensene. Det fikk advokater for de fornærmede til å kritisere det som oppleves som en form for forskjellsbehandling av ofrene.

Fra offisielt hold trekker man fram risikoen for hackerangrep og utfordringen med å håndtere misbruk av sendingene i land med annen lovgivning. Begrensingen i brukertilgangen er en reell svakhet i en ellers innovativ formidlingsstrategi av rettssaken.

Men radiosendingene er en liten del i den ellers gigantiske rettssaken som pågår i Paris. For å forstå dens omfang og få et bedre innblikk i hvordan den oppleves, har Frankrike forklart invitert Vibeke Knopp Rachline, frilansjournalist og forfatter.

Du finner episoden her.

Episoden finnes også på Itunes og Spotify.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS