Den mulige kandidaten til det franske presidentvalget i 2022, journalisten Eric Zemmour, har gitt ut en rekke bøker der han foreslår omskrivinger av viktige deler av fransk historie.
Den mulige kandidaten til det franske presidentvalget i 2022, journalisten Eric Zemmour, har gitt ut en rekke bøker der han foreslår omskrivinger av viktige deler av fransk historie.

Hvor effektivt er faktasjekking?

PODCAST: Frankrike kjemper mot desinformasjon og falske nyheter på mange fronter, men hjelper det?

I forbindelse med det franske presidentvalget i 2017 var omtrent 25 prosent av informasjonen som sirkulerte på sosiale medier, usann eller tvilsom, og valgkampen ble ifølge flere franske medier, blant annet finansavisa Les Echo, «forurenset» av falske nyheter. For å bekjempe dette fenomenet dannet 40 aktører, for det fleste medier, faktasjekk-plattformen CrossCheck, der alle kunne sende inn spørsmål knyttet til informasjon de syntes virket tvilsom.

Hva så med det kommende presidentvalget? I 2018 vedtok den franske nasjonalforsamlingen en lov mot «manipulering av nyheter», som trådte i kraft i 2019. Intensjonen var å unngå liknende situasjoner som i 2017 i kommende valg. Loven ble første gang tatt i bruk i forbindelse med EU-valget i mai 2019, men ble kun brukt én gang – og da for å understreke lovens absurditet, ifølge avisa Libération.

Den kan nemlig, ifølge grunnlovrådets avgjørelse, ikke straffe «meninger, parodier, unøyaktigheter eller overdrivelser», kun ytringer som «objektivt sett» er «beviselig falske», som har en «massiv» utbredelse, og der den som ytrer seg «bevisst» forteller en løgn. Og ettersom det ikke er så lett å bevise objektivt hvilke intensjoner andre mennesker har, kommer loven nok ikke til å være særlig effektiv ved presidentvalget i 2022.

Mange medier sjekker fakta

CrossCheck-plattformen er ikke aktiv lenger, men flere franske medier har opprettet egne faktasjekksider. Blant de mest kjente er «Vrai ou fake» (Franceinfo), «Les décodeurs» (Le Monde) og «Stop l'infox» (France Médias Monde). På disse nettstedene sjekkes sannhetsgestalten i en rekke forskjellige utsagn, og man informerer også om hvordan man rent generelt kan kjenne igjen falske nyheter eller i alle fall når man burde være mistenksom.

Infox, fra «Stop l’infox», er et fransk nyord for falske nyheter, en blanding av info (forkortelse for information) og intox (forkortelse for intoxication, som kan bety både «forgiftning» og «propaganda»). Ideen om at falske nyheter er en form for gift, kommer også tydelig frem i TV-kanalen Arte sin faktasjekking-serie, som kalles «Désintox», eller «avrusing».

Fungerer det?

Men hvor effektiv er faktasjekking? Kan man sjekke alle fakta? Overbeviser faktasjekkerne alle som tror på falske nyheter? Eller er det heller slik at denne «avrusingen» virker best på dem som ikke nødvendigvis har et «rusproblem»?

Ifølge en artikkel i Le Monde viser politikere for eksempel ofte til forskjellige eksperter, som har forskjellige svar og forskjellige analyser av statistikker og faktasjekker leses som oftest av mennesker som i utgangspunktet trodde at informasjonen som sjekkes, var falsk. Likevel argumenterer artikkelforfatteren for at man må fortsette med faktasjekking, for man kan ikke la folk si hva som helst uten å motsi dem.

Et interessant forsøk på å bekjempe falske nyheter er en ny bok skrevet av en av faktasjekkerne i Le Monde, William Audureau. I arbeidet med denne boka, «Dans la tête des complotistes» (i konspirasjonsteoretikernes hode), møtte han en rekke konspirasjonsteoretikere – alt fra vaksinemotstandere til QAnon-tilhengere – lyttet til det de hadde å si, og diskuterte med dem.

Alle fikk fremme sine argumenter, og i boka gjengir Audureau samtalene og analyserer dem. Et av hans hovedbudskap er at noe av det viktigste man kan gjøre i møte med konspirasjonsteorier og andre falske nyheter, er å holde dialogen gående.

Det kan nok hjelpe i noen tilfeller, men kanskje ikke i alle. Hvordan kan man for eksempel diskutere seriøst med mennesker som nekter å forholde seg til virkeligheten?

Presidentkandidat med omskrevet historie

En mulig kandidat til det franske presidentvalget i 2022, journalisten Eric Zemmour, har gitt ut en rekke bøker der han foreslår omskrivinger av viktige deler av fransk historie, som Dreyfus-saken, Vichy-regimets behandling av franske jøder og Algeriekrigen. Historikerne avfeier argumentene hans ved å vise til faktisk eksisterende kilder som tydelig motsier hans hypoteser – men det bryr Zemmour seg lite om. Han roper høyere og har flere lesere enn de som motsier ham.

«Sannheten har satt seg i bevegelse, og ingenting kan lenger stanse den,» skrev forfatteren Émile Zola i den første teksten han publiserte om Dreyfus-saken. I våre dager kan det virke som om det motsatte er tilfellet: Ingenting kan lenger stanse desinformasjonen. Men vi må alle likevel gjøre vårt beste for å stagge den så mye som overhodet mulig.

Dette gjør vi blant annet i ukens podkastepisode av Frankrike forklart, hvor vi ser tilbake på desinformasjon under presidentvalget i 2017 og drøfter faren for at falske nyheter igjen påvirker valgkampen i 2022. Vår gjest er Elin Strand Larsen, førsteamanuensis i medievitenskap ved Institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon, Høgskolen i Østfold.

Du finner episoden her.

Episoden finnes også på Itunes og Spotify.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS