Frankrikes president Emmanuel Macron og den australske statsministeren Malcolm Turnbull møttes i 2018.
(Foto: Brendan Esposito, AFP, NTB)
Tilgir USA, straffer Storbritannia og overser Australia
PODCAST: Frankrike fikk seg en tankevekker da Australia skrotet en stor ubåtavtale og gikk for en avtale med USA og Storbritannia i stedet.
I anledning G20-toppmøtet i Roma 30.-31. oktober 2021 møttes president Macron og president Biden for å ta et skritt videre i forsoningsprosessen mellom de to landene. Bakgrunnen for det var AUKUS-skandalen, hvor Australia brått skrotet en avtale fra 2016 inngått med Frankrike om å kjøpe dieseldrevne ubåter for i stedet å inngå en ny avtale med USA og Storbritannia om leveranse av atomdrevne ubåter.
Kontraktsbruddet ble en tankevekker for et Frankrike som fortsatt har globale ambisjoner for sin utenrikspolitikk.
Franske interesser i Stillehavet
For franskmenn ble avtalebruddet et surt eple å bite i, ifølge Atlanterhavskomiteen. Paris har lenge ønsket å spille en rolle i Det indopasifiske området, som er verdens nye geopolitiske tyngdepunkt, og hvor Frankrike har strategiske interesser i form av landterritorier (Réunion, Mayotte, fransk Polynesia, Wallis og Futuna, Ny-Caledonia, samt franske sørterritorier), eksklusive økonomiske soner som tilsvarer 9 millioner km2 med enorme maritime ressurser og 1,5 millioner franske statsborgere.
Dette området kom på dagsorden under president Hollande og ble prioritert av president Macron i 2018.
Australia var et sentralt ledd i denne satsingen. Landet ble ansett som en viktig geostrategisk brikke i planen om å sikre regionale franske interesser i området og som en alliansepartner for å dempe den økende rivaliseringen mellom USA og Kina. Denne planen er nå skrinlagt. Det betyr ikke at den franske interessen for Det indopasifiske området minsker, men at franskmennene må finne andre alliansepartnere.
Reagerte på avtalebrudd
Omstendighetene bak kontraktsbruddet skapte enorme bølger i Frankrike. De involverte partene i saken - USA, Australia og Storbritannia, holdt kortene tett til brystet i flere måneder. Paris fikk beskjed om avtalebruddet kun kort tid før nyheten ble kunngjort 15. september av Joe Biden, Scott Morrison og Boris Johnson.
Frankrike kalte straks hjem sine ambassadører i Canberra og Washington, og utenriksminister Jean-Yves Le Drian anklagde Australia for bevisst å ha ført Frankrike bak lyset. USAs oppførsel ble kalt «en dolk i ryggen» fra en alliert. Franske medier beskrev hendelsen som en ydmykelse og trakk paralleller til nederlaget i Trafalgar i 1805 eller Fashoda-krisen i 1898, hvor Frankrike ble sveket eller ydmyket.
Måten Frankrike ble «parkert» på av partnere som USA og Storbritannia i NATO, pustet nytt liv i NATO-skepsisen og i en gammel frustrasjon som bygger på at landet ikke veier tungt når «angelsakserne» rotter seg sammen. Det var allerede tilfellet med etterretningsalliansen «Five Eyes.» Det skjer igjen med AUKUS, som legger opp til et tettere forsvarssamarbeid mellom Australia, USA og Storbritannia i Det indopasifiske området. Canada og New-Zealand skal også har vist interesse for prosjektet.
Hvordan skal det franske diplomatiet håndtere ubåtskandalen? Hvordan kan de sende tydelige signaler til alle berørte parter, uten å gå for langt? I 2003, etter initiativ fra president George W. Bushs sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice, gikk USA inn for å slå tilbake mot landene som motsatte seg USAs plan om å invadere Saddam Husseins Irak med en FN-resolusjon, uten at det lyktes. Man skulle «straffe Frankrike, overse Tyskland og tilgi Russland.» Atten år senere velger Paris en lignende taktikk: USA skal tilgis, Storbritannia skal straffes og Australia skal overses, skriver Jean-Dominique Merchet i L'Opinion.
Tilgivelse
G20-toppmøtet i Roma og COP 26 i Glasgow ga klare indikasjoner på forskjellsbehandling. Frankrike kan ikke leve med et dårlig forhold til USA. Kontakten var gjenopprettet med Washington før toppmøtene fant sted. President Biden innrømmet at håndteringen av AUKUS var klossete og lovet at hyppigere konsultasjoner med Paris skal bidra til å unngå slike episoder i fremtiden.
I en felles uttalelse fra Biden og Macron 22. september - gjentatt i en ny felleserklæring 29. oktober - gjorde USAs president tre konsesjoner til franskmennene. Den første var en anerkjennelse av Frankrikes rolle i Det indopasifiske området. Den andre var USAs mer åpne støtte til et styrket EU-forsvar ved siden av NATO. Den siste var økt amerikansk støtte i terrorbekjempelsen i Sahel-regionen.
Straff
Med britene - som skal straffes - er situasjonen en helt annen. Forholdet mellom de to landene er iskaldt på grunn av ubåtskandalen og uenigheten knyttet til innvandringskontroll, tilgang til britiske fiskeområder og den nordirske grensen i Brexit-avtalen.
For tiden virker ikke Paris særlig innstilt til uvilkårlig å forbedre sitt forhold til London. Men dette vil gå over.
Verst er det likevel for australierne, som skal overses. Det bilaterale forholdet mellom Paris og Canberra er satt på pause. I telefonsamtalen mellom president Macron og statsminister Scott Morrison 28. oktober ble det brukt sterke uttrykk som «tillitsbrudd». Australia ble bedt om å komme med konkrete bevis på at landet ønsker å bygge opp et nytt grunnlag for det bilaterale samarbeidet. Det innebærer i første omgang en rekke finansielle kompensasjoner for franske næringsinteresser som tapte på AUKUS.
Ubåtskandalen vil stå igjen som et nederlag for president Macrons utenrikspolitikk. Men den sistnevnte kan ikke reduseres til én sak - den må sees i sin helhet. Hvordan har Macron forvaltet franske utenrikspolitiske interesser siden 2017? Dette drøfter vi sammen med ukens gjest i Frankrike forklart, Pernille Rieker, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Episoden finnes også på Itunes og Spotify.
Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
