Macrons besøk til fotballstjerner som Lloris, Mbappé, Kanté, Griezmann, Giroud, Pogba og Benzema var nok et bevis på presidentens lidenskap for fotball.

Mange husker bildene av en sprettende, engasjert og ikke helt politisk korrekt Macron under VM-finalen i Russland i 2018, som Frankrike vant 4-2 mot Kroatia.

Han er kjent for å være en ivrig Marseille-supporter som kommenterer opp- og nedturer når «l’OM» spiller kamp.

Denne begeistringen for en såkalt «folkelig» idrett kan virke overraskende. Men Macron skjuler den ikke.

I et intervju med Le Stade Bleu Présidentiel i februar 2017 - da han var presidentkandidat -, sa han at selv om han kommer fra Amiens i Nord-Frankrike, har han vært OM-fan helt siden ungdomstiden.

Lidenskapen fikk litt rundere former etter at han ble landets president i mai 2017. Men i juni 2018 besøkte han også landslaget i Clairefontaine for å oppfordre spillerne til å ta VM-tittelen hjem.

Og han reiste til Moskva for å se på semifinalen og finalen sammen med president Putin. Fotball var Frankrikes mest praktiserte idrett i 2020, med 2,1 millioner registrerte klubbspillere, foran tennis (986 000) og ridning (628 000). Det finnes flere millioner tilhengere og ihuga fans som stormer ut i landets gater for å feire når landslaget vinner kamper.

Ignacio Ramonet påpekte i juni 1998 i avisa Le Monde diplomatique at fotball er «et fullkomment sosialt fenomen». Og ikke minst globalt.

Bruk og misbruk av fotball

Det fikk politikerne tidlig med seg. Fotball kan brukes og misbrukes. Første forsøk på å bruke denne idretten til mer ideologiske formål kom på 1920-tallet med Mussolinis Italia.

«La squadra azzura» skulle vise fascismens overlegenhet overfor demokratier. Etter 1945 ble fotball også brukt til å dyrke nasjonalfølelsen i en form for ikke-voldelig krig som definerte nasjoners maktstilling.

Konfliktnivået mellom supporterne av Dynamo Zagreb og Rød Stjerne Beograd tidlig på 1990-tallet varslet for øvrig om volden som snart skulle ramme post-Jugoslavia.

Fotball kan også brukes mer positivt til å lege nasjonale sår eller gjenreise stolthet. Frankrikes seier i VM i 1998 ble først omtalt som et tegn på at det multikulturelle Frankrike var blitt et faktum og at integreringen av innvandrerne fungerte godt.

Endelig kunne man legge kolonitiden bak seg. Dessverre levde ikke en slik forsoningstanke lenge. Drømmen om et mangfoldig Frankrike («la France Black-Blanc-Beur») ble raskt avløst av nye innvandringsdebatter.

Kun fire år etter VM-seieren rystet Nasjonal Fronts leder Jean-Marie le Pen en hel nasjon da det ytre høyre kom videre til andre omgang av et presidentvalg for aller første gang i den femte republikk.

De senere årene har franske presidenter forstått i enda større grad at fotball og popularitet kan henge sammen. Jacques Chirac, som ikke var spesielt glad i fotball, fattet ny interesse for idretten da hans popularitet økte etter VM-seieren i 1998.

Selv om han ikke visste hva spillerne på landslaget het. Nicolas Sarkozy var derimot en iherdig PSG-supporter og i 2008 gikk han så langt som å tilby Lilian Thuram, en av legendene fra VM i 1998, en ministerpost.

François Hollande viste også stor interesse for fotball og den lille klubben Red Star, fra Saint-Ouen utenfor Paris. Dessverre vil han trolig best huskes for bildene fra vennskapskampen mellom Frankrike og Tyskland 13. november 2015, der han var tilskuer da terroristene utenfor Stade de France slo til.

Kan en EM-seier hjelpe Macron?

Macrons popularitet falt raskt etter oppturen med VM-seieren i 2018. Hva vil skje ved en seier i årets EM? Presidenten har vært relativt upopulær lenge. Klarere utsikter til veien ut av koronapandemien kan snu denne trenden.

Macron høster rundt 50 prosent oppslutning i meningsmålinger, noe som er langt bedre enn Chirac, Sarkozy eller Hollande hadde på samme tidspunkt.

Men det er uklart hvor lenge det vil vare. Besøket til landslagsspillerne 10. juni kom to dager etter en sjokkerende episode hvor presidenten, som igjen kunne gå folket i møte etter at koronatiltakene ble lettet, ble slått i ansiktet av en tilskuer med kobling til både de gule vestene og det ytre høyre.

Angrepet illustrerte hvor polarisert og voldelig det franske samfunnet er ett år før presidentvalget. Det viste også at den tradisjonelle respekten overfor presidenten ikke lenger deles av alle.

En fransk seier ved årets EM-turnering vil ikke skade, men den vil nok ikke veie mye i den turbulente opptrappingen av presidentvalgkampen som begynner i høst.

For å hjelpe oss med å forstå forholdet mellom EM, fotball og politikk er ukens gjest i Frankrike Forklart Øyvind Steen Jensen. Han har jobbet 40 år som journalist og har vært korrespondent for France Football i Norge og norsk representant ved utdelingen av Ballon d'Or.

Du finner episoden her.

Episoden finnes også på Itunes og Spotify.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

PODCAST: Frankrike forklart

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?