Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hjorte-folkene, som de kalles, levde side om side med forfedrene til dagens asiater. Det mener et internasjonalt team forskere som publiserer funnene sine i tidsskriftet PLoS ONE.
Studien deres er basert på nye undersøkelser av bein og hodeskaller fra det sørvestlige Kina, samt nye utgravinger.
Skallene og skjelettene viser en kombinasjon av trekk fra nålevende mennesker og forlengst utdødde forgjengere.
Funnstedene er Maludong i Yunnan-provinsen og Longli i regionen Guanxi.
Jaktet på hjort
Forskerne kaller den hittil ukjente mennesketypen hjorte-folk, fordi de på funnstedet Maludong jaktet på og spiste hjort, går det fram av en pressemelding fra University of New South Wales.
Hjorte-folkene kan ha levd helt fram mot slutten av siste istid. Funnene er datert til å være mellom 14 300 og 11 500 år gamle.
De må derfor ha levd side om side med moderne mennesker (Homo sapiens), som da forlengst var etablert i Kina og var i ferd med å finne opp jordbruket.
Overlappet
Fra før har vi visst at neandertalere og moderne mennesker som vandret ut fra Afrika levde samtidig i Europa og deler av Midtøsten. Etter en periode med overlapping døde neandertalerne ut og Homo sapiens overlevde.
Vi har også kjent til det såkalte Flores-mennesket som kan ha vært en egen menneskeart og levde på øya Flores i Indonesia. I 2010 kom dessuten nyheten om de såkalte denisovanerne som levde i Sibir for omlag 40 000 år siden.
Nå kan vi ha fått enda en utdødd mennesketype som har levd side om side med anatomisk moderne mennesker for veldig kort tid siden.
Ny art?
Forskerne har to hypoteser om opphavet til hjorte-folkene.
Det kan være etterkommere av en veldig gammel og primitiv menneskeart som har overlevd i Asia overraskende lenge.
Det kan også være etterkommerne av en tidlig type moderne mennesker som utviklet seg i Afrika og som kom til Asia gjennom en tidlig innvandringsbølge fra Afrika en gang i løpet av de siste 100 000 år.
Et internasjonalt team av forskere fra Kina og Australia står bak den nye studien.
Annonse
Asia har vært glemt
De påpeker at forskningen på utvikling av moderne mennesker lenge var fokusert på funn gjort i Europa, Afrika og den delen av Midtøsten som binder Europa og Afrika sammen.
- Som et resultat av det, har rollen Asia har spilt i løpet av denne evolusjonsmessige perioden i stor grad vært ukjent, skriver forskerne.
Asia er nå imidlertid ikke lenger glemt, og det kommer stadig ny forskning. Den nye studien er nok en ny brikke til det globale puslespillet om menneskets utvikling.
Fanget i en blokk
Funnene som danner bakgrunnen for studien er ikke nye.
I Longlin fant en geolog deler av et skjelett i 1979. En blokk bestående av sammenpakkede sedimenter, menneskebein, dyrebein og trekull ble tatt med ut av hulen.
Deler av menneskeskjelettet ble undersøkt umiddelbart. Resten av funnet ble imidlertid liggende uten å bli gransket grundig.
I Maludong ble det funnet levninger fra minst tre ulike mennesker i 1989. Også her tok det lang tid før funnene ble grundig undersøkt. Nye utgravinger i 2008 ga nye data for datering.
Unik kombinasjon
Forskerne mener at menneskene som levde i Longlin og Maludong tilhører samme type.
Hodeskallene og beinrestene viser en kombinasjoner av ulike trekk. Lignende kombinasjoner finnes ikke hos verken tidlige Homo sapiens eller utdødde mennesketyper utenfor Afrika.
Annonse
Skallen var blant annet preget av et bredt ansikt, framskutt kjeveparti og kraftige jeksler.
Studien er ledet av forsker Darren Curnoe ved University of New South Wales i Sydney, Australia og professor Ji Xueping ved kinesiske Yunnan Institute of Cultural Relics and Archeology.
Hulemenneskene i det sørvestlige Kina går rett inn i debatten om menneskets opprinnelse i Asia og andre verdensdeler.
Den moderne teorien om innvandring fra Afrika i løpet av de siste 100 000 år har stått mot en gammel idé om at menneskene har utviklet seg parallelt på ulike kontinenter basert på eldre stamformer.
Denne ideen har fått en renessanse gjennom genfunn som tyder på at noe av arvematerialet fra tidligere menneskearter kan ha blitt med oss videre i ulik grad.