Gikk som oss for 3,2 millioner år siden

For 3,2 millioner år siden var føttene til våre formødre og -fedre ferdig utviklet og spesialisert for oppreist gange.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Funnstedet ved Hadar i Afar-regionen i Etiopia. (Foto: Donald C. Johanson)
Funnstedet ved Hadar i Afar-regionen i Etiopia. (Foto: Donald C. Johanson)

Det er en ganske liten og svært gammel knokkel som er funnet i den nordøstlige Afar-regionen i Etiopia. Men den kan være det endelige beviset for når tobeint gange oppsto.

- Et veldig interessant funn. Det beviser så mye man tidligere har antatt, sier paleontolog Natascha Heintz til forskning.no.

Den menneskelige foten er spesialbygd for oppreist gange. Vi har en fleksibel fotbue som fanger opp støtet når vi setter hælen i bakken og gir oss et skyv når vi sparker fra.

Ingen andre nålevende arter har denne unike foten. Den er et komplisert byggverk, som består av mange små bein.

Sammen med muskler og sener i foten er disse små knoklene en vesentlig del av det som gir oss evnen til å gå på to.

Forskere fra University of Missouri og Arizona State University legger nå fram noe paleontologer har lett etter lenge, nemlig et helt intakt mellomfotbein. Funnet er beskrevet i siste utgave av tidsskriftet Science.

Lucy

Beinet tilhører arten Australopithecus afarensis. Den regnes som opphavet til Homo-slekten der vår egen art Homo sapiens hører hjemme.

A. afarensis er mest kjent for det delvis komplette skjelettet som ble døpt ”Lucy” da det ble funnet i Etiopia i 1973.

Man har antatt at Lucy og hennes medsøstre og -brødre gikk oppreist. Men det har vært omdiskutert akkurat hvor langt utviklingen mot tobeint gange hadde kommet.

Lucy selv manglet føtter da skjelettet ble funnet.

Tross noen funn av mellomfotbein, har ordentlige bevis for den anatomiske utformingen av føttene til Lucy og hennes art manglet.

Dette mellomfotsbeinet er for forskerne beviset på at våre forfedre og -mødre hadde en fot tilpaset oppreist gange. (Foto: Carol Ward og Elizabeth Harman)
Dette mellomfotsbeinet er for forskerne beviset på at våre forfedre og -mødre hadde en fot tilpaset oppreist gange. (Foto: Carol Ward og Elizabeth Harman)

Klatret ned

Den felles stamformen til mennesker og sjimpanser levde i trærne og føttene var tilpasset klatring.

I 2009 la forskere fram en detaljert beskrivelse av et 4,4 millioner år gammel skjelett, også det fra Etiopia, kalt Ardi. Ardi tilhører arten Ardipithecus ramidus, og skal ha vært i stand til å gå oppreist.

Se forskning.nos omtale av Ardi her.

Men Ardi hadde også trekk som var tilpasset klatring i trær, blant annet en klatre-stortå.
Dersom Lucys art A. afarensis stammer fra Ardi eller en lignende form, kan utviklingen av oppreist gange plasseres et sted mellom 4,4 millioner og 3,2 millioner år tilbake i tid.

Noen år etter funnet av Lucy ble det oppdaget forsteinede fotspor avsatt i vulkanske aske i Laetoli i Tanzania, datert til å være 3,6 millioner år gamle.

Forskerne som skriver i Science slår fast at fotsporene i Laetoli nå med stor sikkerhet kan tilskrives A. afarensis.

Viktig knokkel

Knokkelen som nå er funnet i Etiopia, er det fjerde av de fem mellomfotbeina, tellet fra stortåsida og utover.

Den ble hentet fram allerede i 2000, og det opplyses ikke om hvorfor funnet publiseres først nå.

Hadar er et svært viktig funnsted, der det ifølge artikkelen i Science er gjort mer enn 370 funn. Alle er knyttet til Lucys art, og Carol Ward og hennes medforfattere slår fast at det nye funnet også er fra A. afarensis.

Funnet viser at disse knoklene var så å si ferdig utviklet for 3,2 millioner år siden, hevder forskerne.

Fot fra menneske. Det 3,2 millioner år gamle mellomfotsbeinet ligner det moderne mennesker har. (Foto: Carol Ward)
Fot fra menneske. Det 3,2 millioner år gamle mellomfotsbeinet ligner det moderne mennesker har. (Foto: Carol Ward)


Vanskelige å finne

Det er ikke unaturlig at paleontologene har hatt problemer med å finne intakte fotknokler.

Paleantolog Natascha Heintz sier at det er mye vanskeligere å finne knokler fra føtter og hender enn fra andre og mer robuste deler av skjelettet som hjerneskallen og lårbein.

Årsaken er rett og slett at beina er små og lett går i stykker, for eksempel tygd i filler av åtseletere eller råtnet bort.

Heintz mener at funnet fra Hadar beviser at A. afarensis har vært helt tobeint, og i det alt vesentlige levde på bakken, ikke i trærne.

- Det viser at det å komme ned på bakken var noe som skjedde tidlig i vår utvikling, slår hun fast.

Referanse:
Carol V. Ward, William H. Kimbel og Donald C. Johanson: “Complete Fourth Metatarsal and Arches in the Foot of Australopithecus afarensis,” Science 11. februar 2011. Se sammendrag her.

Powered by Labrador CMS