Forsvarer ”missing link” i Ida-lanseringen

Ida – er hun et ”missing link” eller ikke? Kritikere mener Jørn Hurum spiller ballen rett over til motstanderne av evolusjonsteorien. Hurum forsvarer lanseringen.

"Jørn Hurum (t. h.) avviser kritikk om bruken av uttrykket "missing link" i populariseringen av funnet Ida. Her med medforfatter Jens Frantzen fra Senckenberger museum i Frankfurt. (Foto: "The Link"/Atlantic productions)"
"Jørn Hurum (t. h.) avviser kritikk om bruken av uttrykket "missing link" i populariseringen av funnet Ida. Her med medforfatter Jens Frantzen fra Senckenberger museum i Frankfurt. (Foto: "The Link"/Atlantic productions)"

”Missing link” er uvitenskapelig og bruken av uttrykket kan i verste fall styrke motstanderne av evolusjonsteorien, mener professor Per Ahlberg ved Uppsala Universitet, mens andre er uenige i kritikken. I går ble filmen om Ida vist på NRK og TV-stasjoner verden over.

Førsteamanuensis Jørn Hurum forsvarer den populærvitenskapelige framstillingen av funnet, som er utarbeidet i nært samarbeid med TV-produksjonsselskapet Atlantic Productions.

Forsvarer

- Vi har aldri brukt begrepet ”missing link”. Men vi kan ikke styre alt som går ut, sier Hurum på telefon fra London.

I den vitenskapelige artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet PLoS ONE, snakkes det ikke om ”missing link”.

- Media og folk flest har oppfattet det helt annerledes, og både film, nettsted og bok bruker utrykket?

- Vi bruker uttrykket ”the link”. Dette er en tounge-in-cheek, forklarer Hurum.

Å si noe tounge-in-cheek betyr at man er litt humoristisk og at det man sier ikke skal tas helt på alvor. Hurum mener imidlertid på alvor det er en forskjell på å snakke om ”the link” og ”the missing link”.

"Ida er et fantastisk funn, er den samstemte dommen fra forskere. (Foto: "The Link"/Atlantic Productions)"
"Ida er et fantastisk funn, er den samstemte dommen fra forskere. (Foto: "The Link"/Atlantic Productions)"

- Vakkert fossil


Blant kritikerne er professor Per Ahlberg ved Uppsala Universitet, som er oppgitt over bruken av ”missing link”. Han hevder at alle hans internasjonale kollegaer er samstemte i kritikken.

- Selve den vitenskapelige artikkelen er helt OK. Men markedsføringen mener jeg har vært veldig problematisk, sier Ahlberg.

- Dette er et fantastisk og vakkert fossil. Det er flott å legge det fram for media. Målet med kritikken er ikke å rykke bort teppet under Ida. Dette er fantastisk funn, understreker han.

”Missing link” var knyttet til debatten om Darwin på 1800-tallet og står for et foreldet vitenskapssyn, som Ahlberg mener man bare må glemme. Både pressemeldingen fra Universitet i Oslo og tittelen på NRK-programmet forteller imidlertid begge om ”missing link”.

Må forklare

- Jeg jobber selv med overgangen fra fisk til landdyr og har jobbet en del med å forklare at det heller ikke her dreier seg om én missing link, sier Ahlberg.

- Du er ikke bare misunnelig på oppmerksomheten da?

Per Ahlberg, professor ved Uppsala Universitet.
Per Ahlberg, professor ved Uppsala Universitet.

- Absolutt ikke. Jeg har for min egen del vært på TV flere ganger og har hatt et antall artikler i tidsskrifter som Nature og Science. Jeg er ikke misunnelig på noen. Derimot blir jeg opprørt over de overdrevne påstandene som er gjort under markedsføringen av Ida, sier Ahlberg.


Han mener at denne typen saker spiller ballen rett i hendene på internasjonale, ressurssterke organisasjoner som slåss med nebb og klør mot allmenn aksept av evolusjonsteorien, såkalte kreasjonister. Han viser til nettstedet til organisasjonen Answers in Genesis, der Ida allerede er omtalt som bevis på vitenskapens lemfeldige omgang med sannheten.

- Dette er en drøm for denne typen organisasjoner. Det er som om vitenskapen gjør alt den kan for å leve opp til et bilde av vitenskapsmenn som upålitelige folk som gjør hva som helst for å komme i media, sukker Ahlberg.

- Feil assosiasjoner

Den norske paleontologen og tidligere førstekonservator Natascha Heintz er mer forståelsesfull enn Ahlberg, men også hun er kritisk til koblingen mot et ”missing link”.

- Dette er uheldig og gir gale assosiasjoner. Når vi forsker gjør vi det for midler samfunnet har gitt oss. Da plikter vi å fortelle om det vi har gjort og funnet på en måte som samfunnet forstår. Men det er veldig viktig ikke å gi inntrykk av at vi løser fundamentale spørsmål når vi ikke gjør det, påpeker Heintz.

Heintz, som har vært opptatt av formidling i hele sin forskerkarriere, fokuserer i likhet med Ahlberg på å unngå å gi motstandere av evolusjonsteorien vann på mølla.

Hun sier at man her ikke trenger å bruke uttrykket ”the missing link” i markedsføringen fordi fossilet av Ida i seg selv er så fantastisk.

Unødvendig

Samtidig mener hun at markedsføringen fort vil bli glemt, og at man da vil stå igjen med funnet av Ida som banebrytende fordi det er et så godt og fullstendig bevart fossil. Heintz beskriver fossilet som helt enestående og av svært stor betydning:

- Bare det faktum å finne et så komplett individ er av meget stor betydning. Her får man et så og si komplett individ hvor alle ting finnes og man kan studere hvordan en tidlig primat så ut. Her får vi et superfunn, men så omtales det som en ”missing link” – det er uheldig.

Heintz peker på at det fantes flere ulike grupper primater på Idas tid og dermed flere potensielle forløpere til aper og mennesker.

Hurum og hans medforfattere har i sin artikkel i PLoS ONE ikke konkludert på spørsmålet om primater av Idas type leder til dagens aper og mennesker. De sier at denne gruppen kan være en stamform for dagens aper og oss mennesker, men ikke at den er en slik stamform.

- Det er en aldeles utmerket artikkel med en veldig veloverveid konklusjon, sier Heintz.

Bra med oppstuss

Professor Terry Harrison, som leder Center for Study of Human Origins ved New York University, sier at det er bra med oppstuss om nye funn, og mener ikke at Hurum og hans medforfattere har trådd over noen grense.

- Det er bra å få oppmerksomhet om paleontologi. Det er bra å få spesielt barn og unge interessert og oppmerksomhet er bra for å få finansiert forskning, sier Harrison.

Harrison sier at han selv aldri ville brukt uttrykket ”missing link” i en vitenskapelig sammenheng, men kan forstå at Hurum og hans medforfattere bruker et uttrykk som folk flest kan forholde seg til.

- Det har blitt mye oppmerksomhet, mye mer enn jeg hadde forventet, sier Harrison, som mener at det er vanskeligere å få media til å skrive om et så gammelt funn i forhold til om det hadde vært en av menneskets nære stamfedre eller -mødre.

Harrison, som selv er brite, mener at det ikke lenger er noen forskjell på forskningsformidling mellom Europa og USA. Han påpeker at det nå finnes proffe PR-folk både i de store internasjonale magasinene og vitenskapelige tidsskriftene, ved universitetene og ikke minst ved de store museene på begge sider av Atlanteren.

Har fulgt planen

Jørn Hurum mener selv at kritikken av bruken av ”missing link” er en fagintern debatt som ikke har noen betydning for folk flest.

Han sier at strategien for å nå ut med det oppsiktsvekkende funnet ble skrevet på en serviett i et møte med Atlantic Productions for ett år siden. Strategien har vært fulgt til punkt og prikke, og det har bare vært å huke av på de ulike punktene på lista.

- Det er ikke slik at vi er kjøpt av Disney, som noen har hevdet. Dette er verdens største formidlingsprosjekt slik jeg ser det. De grepene vi har brukt er ikke ukjent, sier Hurum.

Han sier at når det gjøres nye funn av for eksempel en dinosaur kommer det gjerne ut en dokumentarfilm og en bok og en nettside – etter noen år.

- Vi gjør alle ting på en gang. Det er helt vanlige effekter. Det vi har gjort er å kjøre ut alle på en gang.

- Var det helt nødvendig å markedsføre Ida som en ”link”? Hadde ikke dette blitt en verdenssensasjon uansett?

- Det får vi aldri svar på, sier Hurum.
 

Powered by Labrador CMS