Hadde tenner i ganen

Den 4,5 meter lange fortidsskapningen hadde ikke bare rader med digre tannebisser i overkjeven og underkjeven. Den hadde også svære tenner i ganen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Du kan se vanlige tenner langs kanten av kjeven på dette temnospondyl-fossilet. Men midt på beinet, omtrent en tredjedel opp på bildet, vises også tenner spredt ut over ganen. (Foto: Christian Sidor)
Du kan se vanlige tenner langs kanten av kjeven på dette temnospondyl-fossilet. Men midt på beinet, omtrent en tredjedel opp på bildet, vises også tenner spredt ut over ganen. (Foto: Christian Sidor)

Det slår ikke feil.

Uansett hvor skrekkinngytende dagens haier og krokodiller måtte framstå, så kommer paleontologene alltid trekkende med noe forhistorisk som var enda verre.

Denne gangen er det Kryostega collinsoni, en fjern slektning av salamandere og frosker, som plasket rundt på planeten for rundt 240 millioner år siden. Den minnet om en slags underlig krokodille med et digert, flatt hode.

Og det er altså innsida av dette huet som nå vekker en smule oppsikt, i følge ei pressemelding fra University of Washington.

K. collinsoni ser nemlig ut til å ha hatt svære tenner i ganen, i tillegg til de vanlige radene langs overkjeven og underkjeven.

Enorme tenner

K. collinsoni var imidlertid ikke alene om denne noe unormale betanninga. Fortidsdyret hører med i ei gruppe som kalles temnospondyler. Fossiler viser at flere av disse skapningene hadde små tenner i ganen.

Men undersøkelser på den nylig oppdagede K. collinsoni tyder på at nettopp denne utgaven hadde ganen full av skrekkinngytende tenner som var like lange som resten av gebisset.

- Sammenlignet med andre reptiler var tennene dens bare enorme, sier forskeren som ledet studien, Christian Sidor fra University of Washington.

- Dette får oss til å tro at dette dyret var en bytteeter som la ned store bytter.

Det var imidlertid ikke store greiene paleontologene hadde å forske på.

Del av snuta

Teamet av forskere undersøkte en del av en forsteinet snute som ble funnet i 1986, men som ingen har kikket nøye på før nå. Den inneholdt blant annet et nesebor, som sa sitt om hvor stort dyret hadde vært, den gangen det levde.

Og da Sidor og kollegaene sammenlignet trekkene i snuta med mer hele fossiler av lignende temnospondyler, fant de tegn på at ganetennene til K. collinsoni antageligvis har vært avskrekkende svære.

På den annen side kan man jo argumentere med at evolusjonen disket opp med langt fælere kjefter i årmillionene etterpå. Vi bare nevner Tyrannosaurus…

Referanse:

Resultatene publiseres i septembernummeret av Journal of Vertebrate Paleontology.

Lenke:

University of Washington: pressemelding
 

Powered by Labrador CMS