En 100 000 år gammel hodeskalle fra Kina gir overraskende innsikt om evolusjonen. Det vil si, egentlig minner det nye funnet oss snarere om at bildet er komplekst.

Det stiller spørsmål om den krøkkete biologien rundt menneskets utvikling.

Noe forskerne trodde var spesielt for neandertalerne, dukket nemlig opp hos en helt annen type fortidsmenneske.

Forskere undersøkte levninger etter en mann som har fått navnet Xujiayao 15, funnet i Kina på 1970-tallet. Han har blitt studert før, og blitt stemplet som en Homo heidelbergensis, et arkaisk menneske, men ikke neandertaler.

Men da forskerne ved hjelp av mikro-CT-skanning undersøkte en del av hodeskallen på ny, fant de at en del av det indre øret, labyrinten, lignet mistenkelig på den neandertalerne har.

– Vi ble veldig overrasket. Vi forventet å finne en labyrint som lignet på den hos et moderne menneske, men det vi så var typisk neandertaler, sier Erik Trinkaus, antropolog ved Washington University i St. Louis, i en pressemelding.

Mystisk øst-asiat

Det indre øret har blitt brukt til å slå fast at skjeletter tilhører neandertalere. Hos dem er balanseorganet i ørets labyrint annerledes enn hos oss, og de hadde sannsynligvis dårligere balanse.

Nå kan forskere ikke lenger bruke denne strukturen til å skille ut neandertalerne, dette fortidsmennesket som døde ut for mellom 40 og 30 000 år siden.

• Les også: – Én million år siden vi skilte lag med neandertalerne

Forskerne har likevel andre holdepunkter.

Andre trekk de fant i tennene og beinrestene til den eldgamle kineseren, antyder til sammen at dette ikke var en neandertaler, men en litt mystisk østasiat som forskerne fortsatt ikke vet så mye om.

Hvordan fikk han neandertalerøre?

Den nye oppdagelsen viser igjen hvor rotete historien til det moderne mennesket er, mener Trinkaus.

Selv om vi ikke stammer fra denne gamle kineseren, kan kunnskap om mennesketypene som levde før og parallelt med det moderne mennesket, kaste lys over bakteppet for vår egen utvikling.

• Les også: Du har hud og hår fra neandertaleren

Funnet reiser interessante spørsmål, mener Håvard Hegdal, arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Han skrev masteroppgave om neandertalere.

– Er det en slektning av neandertalerne som vi ikke har visst om? Er det en hybrid mellom neandertaler og et annet arkaisk menneske? spør han.

– Eller er det rett og slett slik at de har en felles stamfar og har levd under lignende forhold, og dermed arvet den samme typen indre øre? Vi vet fortsatt lite om mange av mennesketypene fra den tida, sier Hegdal til forskning.no.

Trinkaus sier det er fristende å tenke seg at neandertalerne, som holdt til i Europa og deler av Asia, blandet gener med fortidsmenneskene som endte i Øst-Asia. Men funnet har ikke bevist dette, understreker han.

Sex med neandertalere?

Det er det samme spørsmålet som forskerne diskuterer når det gjelder forholdet mellom neandertalere og oss Homo sapiens: Var det seksuell kontakt i ny og ne mellom ulike fortidsmennesker, som førte til en slags hybrider, eller er det felles stamfedre som har gitt dem disse felles genene?

•     Les også: Ikke neandertalere likevel?

Det er nemlig også likheter mellom våre egne forfedre og neandertalere, sier Petter Bøckman, zoolog ved Naturhistorisk museum i Oslo.

– Mye er faktisk identisk hos moderne mennesker og neandertalere. De kan ha paret seg, de var nært nok beslektet til at de kunne drive med genutveksling, sier Bøckman til forskning.no.

– Men det kan også hende at de arvet felles gener fra felles forfedre.

– Et øre er ikke avgjørende

Den sikreste lærdommen fra det nye funnet er at forskere ikke bør bruke ett anatomisk trekk eller én bit DNA for å avgjøre om et fossil er neandertaler eller et annet fortidsmenneske, mener Trinkaus og kollegene.

En fornuftig konklusjon, synes Petter Bøckman.

– Mange har måttet stole på nøkkelegenskapene, fordi de bare har biter av fossiler og fordi det er så stor variasjon blant både neandertalere og andre. Men det er ikke så enkelt, sier han.

Det kommer stadig nye funn som gjør det vanskeligere å bruke modeller som forutsetter at arter alltid deler seg inn i to nye arter, slik at stamtreet ser ut som en rekke y-forgreininger, forklarer han.

– Jeg ble født med en stortå som kunne gripe. Det er noe aper har, ikke moderne mennesker. Jeg lurer på hvordan forskerne hadde konkludert dersom de hadde funnet fossilet av meg.

Referanse:

Wu, Xiu-Jie, m.fl.: Temporal labyrinths of eastern Eurasian Pleistocene humans. PNAS Online Early Edition 7. juli 2014.