- Ida er ikke oppskrytt

Jørn Hurum avviser at han har tråkket for hardt på formidlingens gasspedal, men tar selvkritikk på ett punkt i forbindelse med da-lanseringen i New York.

Jørn Hurum viser fram Ida for pressen fredag 29. mai på Naturhistorisk museum i Oslo. (Foto: Andreas R. Graven)
Jørn Hurum viser fram Ida for pressen fredag 29. mai på Naturhistorisk museum i Oslo. (Foto: Andreas R. Graven)

Fem professorer har rykket ut i samlet flokk og kritisert Hurum for å overselge Ida - funnet av det mest komplette primatfossilet noen sinne.

Også internasjonalt har flere forskere vært kritiske til måten det 47 millioner år gamle fossilet er framstilt på.

Selv anser Hurum at han ikke burde vært mer nøktern i sin formidling.

- Nå har faktisk Naturhistorisk museum i Oslo et av de mest fantastiske fossiler i verden, men det er ikke vanlig at forskere sier slikt.

- Det pleier kommentatorer å gjøre. Da er det klart at noen blir sure, men det får de neste bare bli, sier Hurum til forskning.no.

Professorkvintetten

Den 41-årige mjøndølingen virker ikke spesielt preget av kritikken som er framsatt av biologiprofessorene Trond Amundsen, Ivar Folstad, Jarl Giske, Tore Slagsvold og Nils Chr. Stenseth i Aftenposten i kronikken ”Ida er oversolgt”, 3. juni.

Kvintetten retter blant annet kritikk mot Hurum for at Ida-fossilet er blitt markedsført som et funn “som vil forandre alt”, og at den verdenskjente norske forskeren ved noen anledninger har benyttet betegnelsen ”missing link”: 

Dette er en term som blir ansett som uvitenskapelig, og som ikke lenger benyttes av evolusjonsbiologer.

- Ta oppvasken i etterkant

- På den internasjonale pressekonferansen i New York dukket det opp to store slagord i regi av History Channel (som først viste Ida-dokumentaren, red. anm). Det var slagordene ”This will change everything” og ”The biggest find in 47 million years”.

Disse tok Hurum og forskerkompani på den berømmelige senga: 

- Jeg tar selvkritikk på at vi forskerne ikke visste om slagordene, og det ble et skikkelig oppvaskmøte i etterkant. De ble for mye av det gode, men slikt kan dessverre skje når mange er involvert.

- Når slagordene dukket opp på pressemapper og på t-skjorter til unger som stormet inn, rett i forkant av verdenslanseringen, så kunne jeg ikke gå av scenen. Du må bare fullføre og ta oppvasken i etterkant, sier Hurum.

”I media verden over har fossilet blitt lansert som “the missing link”, en vinkling som ligger snublende nær når fossilet presenteres som “The Link” på pressekonferanse, nettsted, film og bok”, skriver professorene.

- Burde dere valgt en annen tittel enn The Link, når dette er så likt “the missing link”?

- Nei, jeg synes det er en god tittel, og Ida er jo uomtvistelig et bindeledd bakover i tid. Hun er rett og slett et ikon på tidlig primatutvikling, selv om hun riktignok er en link som vi aldri med 100 prosents sikkerhet vil kunne bevise er vår alles formor, sier Hurum.

Ros og ris

Ida. (Foto: Jørn Hurum, Geologisk museum ved Universitetet i Oslo)
Ida. (Foto: Jørn Hurum, Geologisk museum ved Universitetet i Oslo)

Hurum får også noe ros av professorkvintetten, som skriver at han har ”utvist meget godt skjønn da han sikret dette fantastiske fossilet for vitenskapen - og til Universitetet i Oslo. Hurums entusiasme og talent for formidling er eksemplarisk. (…) Denne innsatsen er det bare å ta av seg hatten for – vitenskapen trenger formidlere som Hurum!”


Men så stilner jubelen av. Professorene mener Hurum har gått ”langt utover det forskningen gir grunnlag for” i sin formidling. Og at ”formidlingen derfor bryter med grunnleggende forskningsetikk.”

- Har du fremstilt fossilet som mer banebrytende enn det faktisk er, og har formidlingen din brutt med grunnleggende forskningsetikk?

- Det er første gang verden ser et komplett primatfossil, og bare det i seg selv er oppsiktsvekkende. Så nei, jeg synes ikke jeg har fremstilt Ida som mer banebrytende enn hun er. Og vi mener jo dessuten det er belegg for å si at Ida var en ape, ikke en halvape.

- De fem professorer har misforstått, vi sier jo faktisk at Ida er en haplorhin primat i den vitenskapelige artikkelen. Dette må oversettes med ape på norsk, fordi norsk språk ikke har skillet mellom ”ape” og ”monkey”, slik som på engelsk, sier Hurum.

Debatt i Dagsnytt Atten

Da han møtte Nils Chr. Stenseth til debatt i NRKs Dagsnytt Atten, samme dag som kronikken stod på trykk, sa Hurum at et uttrykk som “ekte ape” kan mistolkes.

- Så jeg har for det meste brukt ape. Dette blir litt på detaljnivå, men samtidig er det ganske viktig, fordi aper har endel med oss å gjøre utviklingsmessig, mens halvaper  ikke har det, sa Hurum på Dagsnytt Atten.

Stenseth mente at Hurum burde korrigert slagord som “This will change everything” i senere intervjuer, mens Hurum repliserte at det ville være vanskelig å stoppe mediene “idet det begynner å rulle”, som han formulerte det.

Jørn Hurum i kjelleren på Naturhistorisk museum. (Foto: Andreas R. Graven)
Jørn Hurum i kjelleren på Naturhistorisk museum. (Foto: Andreas R. Graven)

Overfor forskning.no mener Hurum at professorene må spesifisere nærmere hva de legger i grunnleggende forskningsetikk.

- Jeg skjønner ikke helt hvor de vil hen med det. I en vitenskapelig artikkel står det mange ord ingen andre enn fagfolk vil forstå, så vi er nødt til å forenkle, uten at det strider mot noen forskningsetikk.

- Så er det forskjellige tanker om formidling. Noen vil formidle, men ikke forenkle – det vil ikke jeg. Forenkling må til, mener Hurum.

- Må kunne brukes enkelte ganger

Mye av professorenes kronikk handler om omtalen av Ida som en “missing link”:

”Å omtale Ida som ”missing link” slik Hurum har gjort, er villedende, ikke veiledende, for det brede publikum. Evolusjonsbiologene har strevet i over 100 år med å få bukt med vrangforestillingen om at vi mangler bestemte mellomledd”, skriver de.

- Har du omtalt Ida som the missing link?

- I den engelske formidlingen har vi styrt unna dette uttrykket, men jeg innrømmer at jeg har brukt det noen få ganger i anførselstegn i norske media. Det får bare være, jeg synes ikke at det er så veldig problematisk, egentlig.

- Dette er ikke ord jeg vanligvis bruker, men enkelte ganger må vi kunne bruke slike uttrykk for å understreke viktigheten av et fossil, slik at vanlige folk virkelig skjønner at her er noe vi ikke visste om fra før, sier Hurum.

Professorene skriver videre: ”Hvis Ida ved nærmere studium skulle vise seg ikke å være på apegrenen av primatenes evolusjon, slik Hurum (men ikke den vitenskapelige artikkelen om Ida) hevder, men snarere på lemurgrenen (slik de fleste internasjonale eksperter mener), kan det feste seg et feilaktig inntrykk av at vitenskapen fortsatt mangler et viktig mellomledd.”

- Mer omstridt enn Ida

- Føler du deg trygg på at Ida er på apegrenen av primatenes evolusjon?

- Ja, med de observasjoner vi har nå, så er jeg trygg på det. Alle forfatterne på Ida-arbeidet mener vi har å gjøre med en ape, ikke en halvape. Dette står vi ved absolutt og fullstendig.

Den vitenskapelige diskusjonen rundt Ida i Norge og resten av verden går nettopp på om hun virkelig tilhører apegrenen i evolusjonen - eller lemurgrenen.

- Det som jeg synes er litt spesielt i denne saken, er at Chris Beard, som kritiserer Ida-funnet, selv sitter med en underkjeve og et par ankelknokler, som han mener henger sammen, og at det er en missing link.

- Han har skrevet en utmerket bok, The dawn monkey, men det han hevder i de siste to kapitlene, om at han sitter på mellomleddet, det er faktisk mer omstridt enn Ida, sier Hurum.

Vil feie all tvil til side

Når utstillingen i Oslo er ferdig skal Ida til Tyskland igjen, for ytterligere analyser i ankelen. Bakgrunnen er at Hurum og hans kolleger på Ida-artikkelen vil feie tvilen til side. Hurum er ikke redd for at disse analysene skal svekke ape-koblingen.

Jørn Hurum kan konstatere at Ida har klart reisen fra New York, via London til Oslo. (Foto: Andreas R. Graven)
Jørn Hurum kan konstatere at Ida har klart reisen fra New York, via London til Oslo. (Foto: Andreas R. Graven)

Samtidig skal også knokler i det indre øret på Idas motstykke undersøkes nærmere. Dette er et fossil som et ved første amatørøyekast virker identisk med Ida, men det har en rekke falske deler.

- Her skal vi se på knokkelen som inneholder det indre øret. Hvis den er bevart sammen med knokkelen som spenner opp trommehinnen, har vi et trekk til som kan vise om det er ape eller halvape.

- Vi kaller dette fossilet motstykket. Det har falsk hale, føtter og armer som er i plast og malt. Men blant annet det indre øret er ekte, forklarer Hurum.

Endrer Ida på noe? 

Mens Hurum fant Ida hos en privat samler i Tyskland, ble det andre fossilet oppdaget hos en hos en samler i Wyoming, USA.

- Dette er på et tidligere tidspunkt forfalsket etter et bilde, ikke etter Ida med siden av, mener Hurum.

Professorene mener videre at det er “ingenting avgjørende i evolusjonshistorien som endres av dette fossilet”.

- Har de fem professorene rett i at dette fossilet ikke endrer noe i evolusjonshistorien?

- Ida-fossilet forandrer selvsagt ikke selve evolusjonsteorien. Men Ida bidrar til endring ved at vi må ha fokus på en litt annen type tidlige primater for å skjønne vår tidligste utvikling, sier Hurum.

Les mer: 

Aftenposten: “Ida er oversolgt” (kronikk)

NRK: Dagsnytt Atten, onsdag 3. juni (Debatten mellom Hurum og Stenseth til slutt i sendingen)

Powered by Labrador CMS