Ida var kanskje bare en halvape

Hypotesen om at det 47 millioner år gamle fossilet Ida er en del av det stamtreet som også omfatter aper og mennesker, blir nå utfordret. Kanskje var Ida bare en halvape.

Ida - Darwinius masillae - det manglende mellomleddet. (Foto: Jørn Hurum, Geologisk museum ved Universitetet i Oslo.)
Ida - Darwinius masillae - det manglende mellomleddet. (Foto: Jørn Hurum, Geologisk museum ved Universitetet i Oslo.)

Vi husker alle oppstyret da europeiske forskere, med Jørn H. Hurum fra Naturhistorisk museum i Oslo i spissen, i våres offentliggjorde sine vitenskapelige funn fra arbeidet med det 47 millioner år gamle fossilet Darwinus masillae, med tilnavnet Ida.

All oppmerksomheten skyldtes at det utrolig godt bevarte fossilet ifølge forskerne hadde noen egenskaper som minner om moderne aper og mennesker. Disse observasjonene fikk forskerne til å antyde at Ida kan være en svært tidlig slektning av aper og mennesker.

Forsiktigheten ble imidlertid kastet helt over bord da de vitenskapelige resultatene ble offentliggjort i media. Vinkelen ble raskt at forskerne hadde funnet en av våre tidligste forfedre og dermed “The missing link”.

Tvil om observasjonene

Den frimodige lanseringen av forskningsresultatene skapte murring i krokene og fikk mange til å tvile på observasjonene. Men angrepene har, så langt, ikke vært av vitenskapelig karakter. Men det blir det nå en endring på.

For i dag offentliggjør amerikanske forskere fra blant annet Stony Brook University i New York sitt arbeid med et 10 millioner år yngre fossil, Afradapis, som er nær beslektet med Ida. Artikkelen står det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Undersøkelsen antyder at verken Afradapis eller Ida er en del av det stamtreet som moderne aper og mennesker er en del av, men tvert imot stamtreet til halvapene. På halvapenes stamtre finner man blant annet lemurer, som den dag i dag lever i beste velgående på Madagaskar.

De amerikanske forskerne er kommet fram til resultatene ved å sammenligne over 300 trekk fra kjeven og tennene hos Afradapis og sammenlignet dem med 117 nålevende og utdøde primater.

Analysen viser ifølge forskerne at både Afradapis og Ida har mange flere trekk til felles med halvaper enn med moderne aper og mennesker. De amerikanske forskerne argumenterer også for at de få egenskapene som Afradapis og Ida har til felles med aper og mennesker, må ha utviklet seg uavhengig – og derfor ikke har noen forbindelse til hverandre.

Hvis de amerikanske forskernes konklusjoner holder stikk, kan vi bare glemme tanken om at Ida har noen som helst forbindelse til oss mennesker.

Bra med en vitenskapelig diskusjon

De nye resultatene får imidlertid ikke Jørn H. Hurum til å kaste inn håndkleet. Han gleder seg tvert imot over at en vitenskapelig diskusjon endelig kan komme i gang.

– I de siste månedene har det vært mange uvitenskapelige angrep på Ida-fossilet. Vi gleder oss til å innlede en vitenskapelig diskusjon, og det kan nå skje på bakgrunn av artikkelen i Nature, som jeg har sett og lest for første gang nå i morges, skriver Hurum i en epost.

Hurum undrer seg over at de amerikanske forskerne i artikkelen hevder at Ida-fossilet var så ødelagt at mange av de avgjørende trekkene ikke kunne bestemmes.

– Så vidt jeg vet er det bare førsteforfatteren av artikkelen, Erik R. Seiffert, som har sett en avstøpning av Ida, og ingen av forskerne har sett originalen. Samtidig stoler de bare på utvalgte ting fra våre originale beskrivelser av Ida, sier Hurum.

Påstand stammer ikke fra original artikkel

Hurum irriterer seg også over det blir at han og hans europeiske forskerkolleger blir anklaget for å påstå at Ida er en tidlig forløper for moderne aper og mennesker.

Kilden til den påstanden er ikke den originale vitenskapelige artikkelen om fossilet, men en populærvitenskapelig bok skrevet av to vitenskapsjournalister. Boken med tittelen The Link: Uncovering Our Earliest Ancestor ble offentliggjort parallelt med den vitenskapelige offentliggjøringen.

– I vår originale artikkel var vi mer forsiktige og hevdet ikke at Ida var noen umiddelbar stamform til moderne aper og mennesker. Men vi synes likevel at den gruppen som fossilet Ida tilhører, fortjener å bli sammenlignet mer inngående med høyere primater.

Jørn Hurum kan konstatere at Ida har klart reisen fra New York, via London til Oslo. (Foto: Andreas R. Graven)
Jørn Hurum kan konstatere at Ida har klart reisen fra New York, via London til Oslo. (Foto: Andreas R. Graven)

- For kanskje det vil kunne avsløre om de eldre medlemmene av den gruppen av utdøde aper faktisk var stamformer til alle høyere primater, sier Hurum.

Se egen sak der Hurum utdyper sitt svar på kritikken i Nature.

De to vitenskapelige arbeidene med de to nært beslektede fossilene er basert på å observere likheter og forskjeller mellom fossilene og nålevende og avdøde primater. Men det er stor forskjell på tilstanden til fossilene.

Mens Afradapis bare består av kjeve og tenner, er fossilet Ida utrolig godt bevart med blant annet pels og bløtdeler.

To leirer

Men for ikke å gå for mye inn i de morfologiske detaljene, har videnskab.dk fått seniorforsker Mette Elstrup Steeman fra Statens Naturhistoriske Museum, Københavns Universitet, til å gjøre rede for hva den vitenskapelige diskusjonen går ut på.

– Det dreier seg i grove trekk om å finne ut om fossilet Ida og det nært beslektede fossilet Afradapis hører til den utviklingslinjen som førte til halvapene eller til den utviklingslinjen som førte til apene, inkludert oss mennesker. Og her står de amerikanske og europeiske forskerne i dag i hvert sin leir, sier hun.

Steeman vil ikke, slik saken står nå, ta parti for verken den ene eller den annen parten. Begge har gode argumenter, mener hun.

De amerikanske forskerne hevder at den likheten som er å spore mellom Ida og apene, og dermed menneskene, må være oppstått tilfeldig og uavhengig av hverandre – det man på fagspråk kaller konvergens. Det er ifølge Steeman en klar mulighet og peker på utviklingshistorien for fugler og flaggermus.

– De utviklet jo vinger begge to, selv om fuglen og flaggermusen ikke hadde noe å gjøre med hverandre evolusjonsmessig, sier hun.

Omvendt kunne de ape- og menneskelignende trekkene hos Ida ifølge Steeman fortelle en helt annen historie. Nemlig at hun er nært beslektet med aper og mennesker.

Ida er ikke “The missing link”

– Det trengs flere vitenskapelige undersøkelser før vi kan være sikre på hvilket stamtre vi skal plassere Ida i. En måte å komme fram til det resultatet ville være å analysere enda eldre fossiler og undersøke trekkene deres, sier hun.

En ting er Steeman imidlertid helt sikker på: Ida er ikke en direkte stammor til oss mennesker og dermed ikke «The missing link», slik media liker å omtale fossilet.

Som Hurums forskerkollega Jens Franzen sa under den godt besøkte pressekonferansen 18. mai på The American Museum of Natural History i New York:

– Det (Ida, red. anm) er ikke vår tipp-tipp-tipp-oldemor, men kanskje vår tipp-tipp-tipp-oldetante.

Det vil med andre ord si at fossilet Ida er en sidegren på enten halvapenes eller de moderne apenes og menneskenes stamtre. Nøyaktig hvordan forholder seg, vil framtiden kanskje gi oss et svar på.
 

Powered by Labrador CMS