I forrige uke fortalte vi om et forskerteam som hadde klart å påvise fargen på fjærene til dinosauren Sinosauropteryx.

Denne uken ble det publisert en veldig lik studie i nettutgaven av Science, der et annet forskerteam har gjort det samme – denne gangen på dinosauren Anchiornis huxleyi.

Dette var begge fugleliknende dinosaurer, og i begge fossilene er det den samme typen celler – melanosomer, som inneholder pigmentet melanin – som har gitt dyrene farge.

Så hva er grunnen til at resultatene kommer praktisk talt samtidig? Rett og slett kniving i bransjen.

Kappløp mot publisering

Dette er historien:

I 2008 publiserte Jakob Vinther, en dansk doktorgradsstudent ved Yale University i Conneticut, USA, sammen med flere kolleger en artikkel i tidsskriftet Biology Letters.

Der skisserte de en metode for å bestemme fargen på fjærene til en dinosaur ved hjelp av forsteinede celler med melanin.

Denne fikk oppmerksomhet, og nesten samtidig bestemte to forskjellige team seg for å forsøke å gjennomføre undersøkelser med denne metoden.

Begge teamene så på fossiler av fjærkledde dinosaurer fra Kina, og begge studerte det samme pigmentet, melanin, for å bestemme fargene.

- Melanosomcellen er eksepsjonell fordi den er svært stor, og fordi den bevares spesielt godt, forteller Vinther, som deltok på studien publisert i Science.

Men da det ble klart at den andre forskergruppen, med blant annet professor Mike Benton fra University of Bristol i spissen, ville få sin artikkel om funnene fra fjærstudien publisert i Nature i forrige uke, fikk Vinther og kolleger det travelt.

- Vi så at den andre gruppen ville publisere i forrige uke, og vi valgte da å publisere våre resultater rett etterpå. Det var fordi vi hadde liknende funn, men mener vi har gjort et bedre stykke arbeide, forteller Vinther.

Sår tvil om konkurrentens resultat

Vinther og kollegene har utviklet en ny metode for å bestemme hvilken farge fjærene hadde, basert på numeriske beregninger. Dette skal være en sikrere måte å bestemme fargen på.

- Vårt team har større kompetanse enn det andre teamet, med både ornitologer, fargeforskere og paleontologer, og det er derfor vi har kunnet utvikle en metode som med sikkerhet bestemmer fargen til en dinosaur, sier Vinther.

På bakgrunn av denne metoden, mener Vinther også at det er usikkerhet rundt om det andre teamets konklusjoner.

Som vi skrev, mener Benton at dinosauren de har undersøkt, Sinosauropteryx, hadde brunorange markeringer, på grunn av størrelsen på et spesielt melanosom. Ifølge målinger teamet til Vinther har gjort, er disse melanosomene ”en smule for store” til at de kan gi den typiske rødbrune fargen.

- Jeg er usikker på om den kan ha rødbrun farge, sier Vinther.

- Den kan like gjerne være mørkebrun eller grå.

Ubekymret

Vinther mener derfor teamet han har jobbet med fortjener å bli kreditert for å ha vært først ute med å bestemme fargen på dinosaurfjær – selv om Bentons team var først ute med publiseringen.

Benton blir imidlertid ikke bekymret over Vinthers tvil:

- Om du ser på illustrasjonene i studiene våre, ser du at det vi har identifisert som denne typen melanosom og og det de har identifisert, er nøyaktig like store – 500 nanometer i diameter.

- Vi har ikke gjentatt målingene det andre teamet har gjort med den nye metoden, men for nå er vi meget komfortable med konklusjonene våre, forteller han.

Fortsatt åpent for T-rex

Hvem som var først med hva, og hvem som har rett i fargebestemmelsen får bli opp til forskerne å avgjøre.

Det som er sikkert, er at det å studere forsteinede pigmenter i fjær er raskt blitt en svært populær gren av paleobiologien – og at den kan gi oss ny innsikt om dinosaurene.

- Fargene til et dyr kan virkelig fortelle oss mye om deres atferd, forteller Vinther, som er sikker på at dette arbeidet kommer til å fortsette med andre fossiler fra både fugler, dinosaurer og andre typer dyr.

- Det kan for eksempel si noe om sekuselle selekson, kjønnsforskjeller og kamuflasje hos utdødde arter.

Men én ting er fargen på halvobskure dinosaurer fra Kina som bare forskere kan uttale navnet på – hva så med for eksempel den berømte T-rex’en? Kan denne metoden gi oss svar på hvordan det beistet så ut?

- T-rex har aldri blitt funnet med verken fjær- eller hudavtrykk, så vi kan nok derfor dessverre ikke si noe om hvilken farge den hadde, forteller Vinther.

Enn så lenge er det altså bare fantasien som setter grenser…

Referanser:

Zhang, F et al. (2010) Fossilized melanosomes and the colour of Cretaceous dinosaurs and birds. Nature, 27. januar 2010

Li, Q et al. (2010) Plumage Color Patterns of an Extinct Dinosaur. ScienceXpress, 4. februar 2010