Spør en forsker: Hvorfor fikk dinosaurene fjær?

SPØR EN FORSKER: På et eller annet tidspunkt – før den kunne fly – fikk dinosauren fjær. Hva var grunnen til det?

Publisert

Hvorfor utviklet egentlig noen dinosaurer fjær? Fjær er jo en svært praktisk for det å kunne fly, men antageligvis var ikke dinosaurene såpass fremsynte at de tenkte ”fjær, det trenger vi om vi skal klare å fly om noen million år”, og så satte i gang forberedelsene.

Så hva er fjærenes fordel?

Vi tok kontakt med doktorgradsstipendiat Espen M. Knutsen, som for tiden preparerer fossiler av urgamle havøgler på Naturhistorisk museum i Oslo. Han skrev nemlig masteroppgave om den fjærkledde dinosaurtypen Ornithomimosaurus for noen år siden.

– Neida, det var nok ingen planlegging med i bildet. Det blir kanskje litt feil å kalle det for tilfeldigheter, men evolusjon inneholder en viss grad av tilfeldighet i form av mutasjoner, sier han.

Rekonstruksjon av Deinonychus antirrhopus ved Royal Ontario Museum (Foto: Stephen Czerkas/Wikimedia Creative Commons)
Rekonstruksjon av Deinonychus antirrhopus ved Royal Ontario Museum (Foto: Stephen Czerkas/Wikimedia Creative Commons)

Isolasjon, så pynt, så flyhjelp

– I første omgang var fjær hårlignende strukturer, det som kalles protofjær. De lignet litt på dun, bare at de var lenger, forteller Knutsen.

"Espen M. Knutsen (Foto: NHM/UiO)"
"Espen M. Knutsen (Foto: NHM/UiO)"

– Det diskuteres jo fortsatt hvorfor disse protofjærene ble utviklet, men en teori er at en del av dinosaurene var varmblodige, og at fjærene kan ha blitt utviklet som en form for isolasjon mot kulda. Så kan disse ha utviklet seg av ulike grunner, for eksempel for å vise seg frem for en make eller for å kommunisere med artsfeller, og på den måten blitt til flygefjær og de andre, mer avanserte fjærene vi ser på fuglene i dag.

Så hvorfor fjær og ikke pels? Det handler rett og slett om utgangspunktet, sier Knutsen:

– Pattedyr er rett og slett annerledes enn dinosaurer, og da er sjansen større for at de utvikler isolasjon som er forskjellig fra hverandre. Sjansen for at to ulike typer dyr skal utvikle noe helt likt, er ganske liten.

Dino eller fugl er definisjonsspørsmål

Knutsen forteller at veien fra fjærkledd, bakkebundet dinosaur, via utviklingen av vinger og andre flygenødvendigheter, og til fugler som tar av i fri flukt, kanskje ikke var så lang som man skulle tro.

Archaeopteryx, som levde for cirka 150 millioner år siden, regnes som den første fuglen. Den kunne på en måte fly, selv om det diskuteres om den var en glideflyger eller om den faktisk fløy slik vi tenker på det i dag. Så finner vi fugler som faktisk kunne fly, som vi er helt sikre på, som er ca. 120 millioner år gamle, forteller han.

– Det vil jo altså si at det “bare” er 30 millioner år mellom Archaeopteryx og de helt sikkert aktive flygerne, sier Knutsen.

(Foto: H. Raab/Wikimedia Creative Commons)
(Foto: H. Raab/Wikimedia Creative Commons)

– Men hva er da forskjellen på dinosaurer og fugler?

– Det er egentlig bare et definisjonsspørsmål, for fugler er dinosaurer, de har utviklet seg fra rovdinosaurene. Hadde begge deler levd i dag, ville vi kalt dem begge for det samme.

Det som ofte skiller dinosaurene fra fuglene er kombinasjonen av fjær, en tannløs munn og et brystben som er godt utviklet slik at det er flere fester for flygemuskulaturen, og ingen fingre som stikker ut av vingen.

Fortsatt liv i motstridende teori

Det hører med til historien at det finnes forskere som ikke tror at fuglene stammer fra dinosaurene.

John A. Feduccia, professor emeritus i fugleevolusjon og paleobiolog ved University of North Carolina at Chapel Hill, er en av dem:

– Jeg har lenge argumentert for at fjærkledde dinosaurer ikke eksisterer, og at det som har blitt beskrevet på den måten faktisk er flere forskjellige skapninger, sier han.

– For eksempel har du den ”fjærkledde” Sinosauropteryx, som har en stripe trådlignende filamenter ned langs ryggen. De var nesten helt sikkert kollagenfibre med øglelignende bust på, og hadde ingenting å gjøre med fjær. Så har du de såkalte ”dinosaurene” med virkelige fuglefjær, for eksempel Caudipteryx. Den var heller en flyveudyktig fugl, en type kiwifugl fra mesozoikum, jordens mellomalder.

Feduccia mener problemet er at fjær rett og slett er en evolusjonsmessig ulempe for dinosaurene.

– Dunlignende fjær, altså protofjær, ville blitt våte eller sølete og til slutt tatt livet av dyret, på samme måte som dundekte babystruts som blir våte og ikke finner ly, blir nedkjølte og dør, sier han.

– Alle beviser peker mot at dino og fugl er samme ting

Espen M. Knutsen mener imidlertid fortsatt at fuglenes herkomst er relativt godt etablert.

– Det er jo noen få som fortsatt tviholder på teorien om at fugler og dinosaurer ikke har felles opphav, men det begynner å bli ganske få av dem. De aller fleste evolusjonsbiologer og paleontologer vil si at de to er det samme.

– Det er klart, det kan jo vise seg at Feduccia har rett. Men så langt peker alle beviser den andre veien, avslutter han.

(Forsidebilde: Ferahgo the Assassin/Wikimedia Creative Commons)