Gumlet seg inn i solnedgangen

Store grønskegumlere vaklet mot utryddelse allerede før meteorkatastrofen, antyder ny studie av dino-mangfold.

Gumlet seg inn i solnedgangen: Hadrosaurus var blant planteeterne som minket i antall de siste 12 millioner årene før den globale katastrofen i slutten av kritt-tiden. (Foto: (Fotomontasje: forskning.no/Wikimedia Commons))
Gumlet seg inn i solnedgangen: Hadrosaurus var blant planteeterne som minket i antall de siste 12 millioner årene før den globale katastrofen i slutten av kritt-tiden. (Foto: (Fotomontasje: forskning.no/Wikimedia Commons))

Bildet av døende dinosaurer i kuldesjokket etter kjempemeteoren eller vulkanutbruddet på slutten av Kritt-tiden for 65 millioner år siden, slår stadig flere sprekker.

Nå viser en gruppe forskere fra American Museum of Natural History hvordan flere store planteetere allerede kan ha vært godt i utforbakke på vei mot dødens dal før det store drønnet.

Mangfold framfor mengde

De har brukt en ny metode for å beregne bestanden av fortidsdyrene. Istedenfor å telle fossiler, har de kartlagt artsmangfold.

Idéen bak metoden er at stort artsmangfold forteller om mange dyr. Hvis det bare er få dyr igjen, vil det ikke være nok til at forskjellige varianter kan utvikle seg.

Ifølge forskerne vil denne metoden være mer pålitelig enn å telle antall fossiler. At fossiler mangler, kan nemlig skyldes dårlig bevarte berglag, ikke få dinosaurer.

Forskerne har studert hvordan formen på skjelettet varierer hos 150 forskjellige arter innen sju grupper av dinosaurer.

Kurvene viser hvordan antallet av fire grupper dinosaurer varierte fra 77 til 65 millioner år siden. De altedende neshornlignende ceratopsidene og hadrosauridene minket jevnt i antall, mens kjøtteterne coelurosaurer og de små planteeterne pachycephalosaurer holdt seg stabile. (Foto: (Figur: AMNH/ S.Brusatte))
Kurvene viser hvordan antallet av fire grupper dinosaurer varierte fra 77 til 65 millioner år siden. De altedende neshornlignende ceratopsidene og hadrosauridene minket jevnt i antall, mens kjøtteterne coelurosaurer og de små planteeterne pachycephalosaurer holdt seg stabile. (Foto: (Figur: AMNH/ S.Brusatte))

Tøffest i Nord-Amerika

Denne metoden avslører at enkelte store altetende planteetere, som de neshornlignende Ceratopsidene og Hadrosaurene, hadde begynt å den lange marsjen mot utryddelse allerede 12 millioner år før katastrofen rammet jorda.

Resultatene viser også at planteeterne klarte seg bedre i Asia enn i Nord-Amerika. Det kan komme av fjellkjededannelse og sjøer som steg og sank på det amerikanske kontinentet, ifølge forskerne.

Kunne kanskje klart seg

Kjøtteteren Troodon formosus, en coelurosaurus, holdt et jevnt artsmangfold helt opp til den globale katastrofen på slutten av Kritt-tiden. (Foto: (Illustrasjon: AMNH/J.Brougham))
Kjøtteteren Troodon formosus, en coelurosaurus, holdt et jevnt artsmangfold helt opp til den globale katastrofen på slutten av Kritt-tiden. (Foto: (Illustrasjon: AMNH/J.Brougham))

Og selv om noen arter var på kraftig hell, behøver ikke det å bety at de nødvendigvis ville blitt utryddet. Tidsrommet som forskerne har studert, er bare 12 millioner år.

Bestanden gikk opp og ned over langt større tidsrom. Det er vanskelig å si noe helt sikkert om hva som ville skjedd hvis meteoren hadde bommet på jorda, eller vulkanen hadde holdt på magmaen.

Bildet er altså mer sammensatt enn klisjéen om en global katastrofe tegner.

Kjøtteternes endelikt

Likevel var det arter som trolig fikk dødsstøtet fra den store meteoren. Små planteetere og kjøttetere ble brått borte for 65 millioner år siden.

Så ennå trenger vi ikke å kaste de fargerike bildene av en hjelpeløst brølende Tyrannosaurus Rex i det blodrøde skumringslyset fra tårnende meteor- eller vulkanskyer for 65 millioner år siden …

Referanse:

Stephen L. Brusatte et.al: Dinosaur morphological diversity and the end-Cretaceous extinction, Nature Communications 1. mai 2012, DOI: 10.1038/ncomms1815

Powered by Labrador CMS