To millioner år med kjøtt på menyen

Kjøtt og knuste skaller kan ha gitt de tidlige menneskene et fortrinn.

Publisert
Tidlige spor av slakting er dyr er funnet i Kanjeras South i Kenya. De tidlige jegerne kan ha vært Homo habilis eller tilhørt den mer apelignende slekten Australopithecus. Tidslinjen viser millioner år. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring/forskning.no))
Tidlige spor av slakting er dyr er funnet i Kanjeras South i Kenya. De tidlige jegerne kan ha vært Homo habilis eller tilhørt den mer apelignende slekten Australopithecus. Tidslinjen viser millioner år. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring/forskning.no))

Når begynte våre forfedre og -mødre å spise kjøtt? Nye funn fra Kenya tyder på at det skjedde for minst to millioner år siden.

Forskere fra USA, Storbritannia og Kenya har i mer enn ti år arbeidet på funnstedet Kanjera South ved bredden av Victoriasjøen i Kenya.

De har funnet et stort antall dyrebein i geologiske lag datert til å være to millioner år gamle. Flere av knoklene har merker etter slakting og partering med steinredskaper.

Viktig overgang

Overgangen fra livet som vegetarianer til en diett med kjøtt som en sentral del regnes som en veldig viktig begivenhet i menneskets utvikling. Kjøtt ga mer energi og kan ha gitt mulighet til å utvikle en større hjerne.

Det er veldig omdiskutert når dette skjedde. I 2010 gikk det en intens debatt blant ekspertene om et enkeltfunn fra Etiopia.

I studien som nå er offentliggjort legges det fram et omfattende bevismateriale for at tidlige mennesker spiste kjøtt for to millioner år siden. Så tydelige funn fra et så tidlig tidspunkt er ikke presentert tidligere.

Mestret jakt

Knoklene tolkes også som bevis for at våre forfedre og -mødre på dette tidspunktet hadde begynte å jakte selv, ikke bare snek til seg åtsler som ble igjen etter at større rovdyr hadde nedlagt bytte.

Antiloper var favorittmaten. Fra de små antilopene er det funnet alle typer knokler, noe som tyder på at hele dyret ble tatt med og partert.

Store antiloper i gnu-størrelse var vanskeligere å felle. Her kan det se ut som om rovdyra har tatt sitt først og at de tidlige menneskene bare stjal rester av kalaset.

Spiste hjerner

De som satte skjæremerkene på beina hadde imidlertid en fordel i forhold til løver og de fleste andre rovdyr. De kunne bruke steiner eller redskaper til å knuse skallen på dyra og dermed få tilgang til den kaloririke hjernen på antilopene.

Mindre antiloper som grantgaselle kan ha blitt jaktbytte for tidlige mennesker. Store dyr som gnuer kan ha vært vanskeligere å felle. (Foto: iStockphoto.com)
Mindre antiloper som grantgaselle kan ha blitt jaktbytte for tidlige mennesker. Store dyr som gnuer kan ha vært vanskeligere å felle. (Foto: iStockphoto.com)

Det er funnet relativt mange kranier fra byttedyr, noe som tyder på at de tidlige menneskene har sikret seg hodene og tatt de med seg.

Hjernen er rik på fett og næring:

- En sjelden og verdifull ressurs i gresskledde omgivelser der alternativ, høyverdig mat (frukt, nøtter etc.) ofte ikke er tilgjengelig, skriver forskerne i sin artikkel i tidsskriftet PLOS One.

Dette kan ha vært et viktig supplement til kjøtt og innvoller. Det er dessuten funnet knuste bein, som viser at jegerne var ute etter beinmargen.

Vindu

Forskerne bak den nye studien rapporterer ikke om funn som viser hvem jegerne var. De diskuterer ikke om dette var tidlige mennesker i Homo-slekten eller den mer apelignende forgjengeren Australopithecus.

Oversiktsbilde av funnstedet i Kenya. (Foto: Thomas Plummer)
Oversiktsbilde av funnstedet i Kenya. (Foto: Thomas Plummer)

Begge grupper kan ha brukt en steinteknologi kjent som Oldowan.

Oldowan er preget av enkle steinredskaper som passer godt i hånda og er tilhogget i den ene enden. De kan brukes til mange formål, blant annet å skjære opp dyr.

Funnstedet er et vindu inn til fortida. For to millioner år siden var det gresskledd sletteland mellom en innsjø og trekledde fjellskråninger.

De geologiske lagene dekker en periode på flere hundre, eller kanskje tusen år.

Funnene viser at jakt og slakting ikke bare var en tilfeldig engangshendelse men en etablert praksis over lang tid.

Referanse:

Joseph V. Ferraro, Thomas W. Plummer, Briana L. Pobiner, James S. Oliver, Laura C. Bishop et. al.: “Earliest Archeological Evidence of Persistent Hominin Carnivory,” PLOS One, 25. april 2013