Å spise fisk ofte er et genuint menneskelig trekk. Men når begynte vi med dette? Og kan fisk som proteinkilde ha spilt en rolle for den plutselige utbredelsen av mennesker på bekostning av neandertalere og andre nære slektninger?

Tidlige moderne mennesker brukes som en betegnelse på ulike menneskeformer som ligger tett opp til dagens moderne menneske. For 40 000 år siden hadde disse spredde seg utover store deler av Eurasia. Et av de tidligste funnene i Asia er fra Tianyuanhulen sørvest for Beijing i Kina.

Et internasjonalt team av forskere har analysert beinrestene og funnet spor av at fisk eller skalldyr fra ferskvann var hoveddietten.

Måler dietten

Du er hva du spiser, heter det, og det gjelder også for steinaldermenneskene. Beinstrukturen vår kan avsløre hva slags diett vi har hatt gjennom livsløpet vårt.

Dette gjøres ved å måle forekomst av isotoper, som er ulike varianter av samme grunnstoff med ulikt antall nøytroner i kjernen.

Isotoper av karbon og nitrogen er de som oftest brukes. Forskerteamet som nå har publisert sine funn i en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science, har i tillegg brukt isotoper av svovel.

Disse kan indikere om fisk og skalldyr i ferskvann har vært en viktig del av dietten.

Spiste mye fisk

Å spise fisk er noe som skiller oss fra våre kjøttspisende forgjengere.

- Så langt vi vet i dag, spiste neandertalerne i Europa sjelden eller aldri fisk, forklarer en av forfatterne, professor Michael P. Richards ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Liepzig, Tyskland, i en epost.

Richards sier at det er kjent at tidlige moderne mennesker i Europa spiste fisk, men at de eldste bevis på dette er fra 25 000 år siden, altså betydelig nyere enn funnet i Tianyuanhulen.

Lenge før dette besto dietten til mennesket fra Tianyuan for en stor del av fisk. Svovelisotopene i kollagen i beinstrukturen tyder på at en stor del av proteininntaket besto av fisk og skalldyr.

Ifølge Richards kan dreie seg om mer enn 75 prosent av proteininntaket.

Karpe på menyen

Forskerne er overrasket over funnet, siden man kunne tro at tidlige moderne mennesker primært var jegere på denne tida.

Det er ikke funnet rester av verken fiskebein eller fiskeredskaper under utgravningene av Tianyuanhulen. Hulen ble oppdaget så seint som i 2001. På grunn av manglende funn av fisk er det vanskelig å spekulere i hva slags fisk som sto på menyen.

I et annet steinalderfunn i regionen er det imidlertid funnet ferskvannskarpe. Karpe er fortsatt en av verdens viktigste matfisker, først og fremst som oppdrettsfisk i Asia. Andre utgravinger fra steinalderen i Kina har avdekket muslinger og en beinharpun brukt til fiske.

Lærte i Afrika?

Forskerne understreker at det ikke er det at steinaldermennesker har spist fisk fra tid til annen som er det nye i deres oppdagelse, men at de mener å ha funnet bevis for et jevnt inntak av fisk året rundt.

De mener at dette muligens kan knyttes til befolkningsvekst i denne perioden, noe som må ha ført til et behov for å utnytte nye ressurser.

Førte økt bruk av fisk som mat at mennesket kunne spre seg over større områder? Eller ble de tvunget til det på grunn av knapphet på ressurser?

Richards vil ikke konkludere når det gjelder hvilken rolle fisk som proteinkilde kan ha spilt for menneskets raske utbredelse over hele Europa og Asia i denne tidsepoken.

- Det er mulig at moderne mennesker utviklet teknologi for fiske i Afrika, og så tok det med seg til Eurasia. Men det er vanskelig å konkludere på dette, siden vi foreløpig har for få funn av den typen vi nå har lagt fram, påpeker han.

Referanse:

Yaowu Hu, Hong Shang, Haowen Tong, Olaf Nehlich, Wu Liu, Chaohong Zhao, Jincheng Yu, Changsui Wang, Erik Trinkaus og Michael P. Richards: “Stable isotope dietary analysis of the Tianyuan 1 early modern human” i Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, publisert “online before print” 6. juli 2009. DOI: 10.1073/pnas.0904826106