Røyk fra peisen skader ikke lungene

Man trenger ikke være bekymret over å puste inn tett røyk i opptil flere timer i strekk.

Du kan rolig gå en tur i nabolaget uten at lungene eller kroppen blir påvirket – selv om luften skulle være tett av røyk fra folk som fyrer i peisen. Selv høye konsentrasjoner av røyk er nemlig ikke skadelig på kort sikt. (Foto: Colourbox)
Du kan rolig gå en tur i nabolaget uten at lungene eller kroppen blir påvirket – selv om luften skulle være tett av røyk fra folk som fyrer i peisen. Selv høye konsentrasjoner av røyk er nemlig ikke skadelig på kort sikt. (Foto: Colourbox)

Om forsøket:

Deltakerne i forsøket tilbrakte tre omganger på tre timer i et kammer hvor de ble utsatt for tre forskjellige typer luft: filtrert luft, en del partikler og mange partikler.

Tidsintervallet på tre timer er valgt ut fra praktiske hensyn: Deltakerne skal inn, forsøket rigges og kjøres, og forskerne skal utføre målinger, og alt dette tar tid.

Enorm mengde partikler

I Danmark kommer mengden partikler fra vedovner sjelden over 30–40 µg/m3.

Seniorforskerne Ole Hertel og Helge Rørdam Olesen fra Aarhus universitet har vært med på å studere dette i de danske byene Slagslunde og Gundsømagle.

Hertel mener at hvis man står svært tett på en skorstein og puster inn røyk fra dårlig fyring, kan man kanskje komme opp mot 200 µg/m3 – «men det vil være ganske ekstremt».

Deltakerne i de to forsøkene fra Københavns og Aarhus universiteter fikk helt opp i 354 μg/m3.

Til sammenligning ble det i Kinas hovedstad Beijing nylig målt helt opp til 800 µg/m3 ved den amerikanske ambassaden. – Men det er i et helt annet forurensningsklima og under ekstremt dårlige spredningsforhold, påpeker Hertel.

En del forskning har vist at å puste inn røyk fra peisen kan skade cellene våre, påvirke lungene våre og til og med føre til kreft.

Men ny dansk forskning gir debatten et par nyanser. Undersøkelser fra Aarhus Universitet og Københavns Universitet viser at å bli utsatt for en stor mengde røyk i tre timer ikke har noen langvarig effekt på lungene, cellene eller andre funksjoner i kroppen.

– Vi kan bare se svært små forandringer i luftveiene etter tre timer, selv med høye konsentrasjoner. Kanskje ville det utløse symptomer hos astmatikere, men det har vi ikke undersøkt, sier Torben Sigsgaard, professor ved Institut for Folkesundhed, Aarhus universitet.

Påvirker ikke kroppen

Sigsgaard og kollegene hans har undersøkt luftveiene hos 20 personer som fikk puste inn enten ren luft, luft med en del partikler eller luft med mange partikler mens de oppholdt seg i et lukket kammer.

En gruppe forskere fra Københavns Universitet har undersøkt om røyken stresset arvematerialet, skapte betennelsestilstander eller påvirket blodkarene – effekter man kjenner fra partikler fra biltrafikk.

Resultatet var også her tydelig: Kroppen ble ikke påvirket.

– Vi har tidligere funnet en effekt av trafikkforurensning i lavere konsentrasjon, om enn i litt lenger tid. Men vi finner ikke noen effekt ved røyk fra peis, konkluderer Steffen Loft, professor ved Institut for Folkesundhedsvidenskab, Københavns Universitet.

Veldig høye nivåer

Den høye konsentrasjonen av partikler ligger ifølge Steffen Loft over det man vil bli utsatt for hvis man gikk en tur en kald dag mens folk i nabolaget fyrte hardt i vedovnene sine.

– Slike nivåer vil man bare møte hvis ovnen er i ustand, hvis skorsteinen fungerer virkelig dårlig eller man har et åpent ildsted innendørs, påpeker professoren.

Forskerne finner ingen effekt på lungene ved røyk fra peis. (Foto: Colourbox)
Forskerne finner ingen effekt på lungene ved røyk fra peis. (Foto: Colourbox)

Forsøket er dobbeltblindt og randomisert, noe som blant annet betyr at forskerne ikke har visst om prøvene var fra personer som var utsatt for røyk eller ren luft.

Det er imidlertid noen faktorer som kan ha påvirket resultatet.

Forsøket er gjennomført:

  • På pasienter med disposisjon for allergiske lidelser (atopi). Det kan bety at effekten så å si er druknet fordi personene allerede hadde skader i lunger og kropp. Resultatene ville blitt annerledes hvis personene hadde hatt anlegg for astma, mener Torben Sigsgaard.
  • På forholdsvis unge mennesker på mellom 19 og 55 år (medianen var 25 år).
  • Over forholdsvis kort tid. Tre timers intens påvirkning gir en indikasjon av om partiklene er skadelige, men det er usikkert hva effekten vil være gjennom for eksempel et halvt år.
  • Med optimal avbrenning av tørr ved i en god ovn. Resultatene ville antagelig vært annerledes hvis de brukte våt, trykkimpregnert tre i en dårlig ovn, med en dårlig skorstein.

Astma og tidligere død

Den nyeste forskningen fra USA og Australia viser at å redusere mengden røyk i boligområder påvirker både utviklingen av astma hos barn og generell dødelighet.

– Studiene viser imidlertid at røyken er ufarlig på kort sikt, så lenge man fyrer som anbefalt, påpeker Steffen Loft.

Begge artiklene om de danske studiene er publisert i tidsskriftet Particle and Fibre Toxicology.

Referanser:

«Effects of wood smoke particles from wood-burning stoves on the respiratory health of atopic humans», Particle and Fibre Toxicology (2012), DOI:10.1186/1743-8977-9-12

«Controlled human wood smoke exposure: oxidative stress, inflammation and microvascular function», Particle and Fibre Toxicology (2012), DOI:10.1186/1743-8977-9-7

«Evaluation of interventions to reduce air pollution from biomass smoke on mortality in Launceston, Australia: retrospective analysis of daily mortality, 1994-2007», (BMJ. 2013) DOI: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.e8446

«A rural community intervention targeting biomass combustion sources: effects on air quality and reporting of children's respiratory outcomes», Occup Environ Med. (2012) DOI:10.1136/oemed-2011-100394 (PubMed)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS