Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er raskt og lett å bestille en pizza, men kanskje skal man tenke seg før man ringer: Pizzaesker inneholder stoffer som kan utløse brystkreft og påvirke muligheten for å få barn, viser ny forskning. (Foto: Colourbox)
Om perfluerte stoffer:
Perfluorerte stoffer består av en karbonkjede der flere fluorforbindelser erstatter hydrogen. En fullt fluorert stoff er en organisk forbindelse hvor alle hydrogenatomene er skiftet ut. De stoffene kalles perfluorerte stoffer. De blir blant annet brukt i industrien til å gjøre materialer vannavvisende.
Det finnes bare noen få studier av hvordan perfluorerte stoffer påvirker kroppen, men forskning antyder at de kan påvirke vekst og utvikling av fostre, fertilitet hos både menn og kvinner – og kanskje har PFC-stoffene også en kobling til ADHD.
– Men det krever flere studier før vi kan bekrefte det, forteller Eva Cecilie Bonefeld-Jørgensen.
(kilder: Forbrugerkemi.dk og au.dk)
Ny forskning fra Aarhus universitet i Danmark viser at stoffer i et en rekke populære gjenstander fra hverdagen vår inneholder stoffer som øker risikoen for brystkreft.
– Stoffene ser ut til å være både hormonforstyrrende og utgjøre en risikofaktor for brystkreft. Fordi stoffene ikke blir oppløst i fett, har man i lang tid regnet med at ikke hopes opp i kroppen – men det gjør de altså, sier Eva Cecilie Bonefeld-Jørgensen, professor ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus universitet.
Overraskende effekt
De danske forskerne har, sammen med kolleger fra Grønland og Canada, undersøkt 31 grønlandske kvinner som fikk konstatert brystkreft i perioden 2000–2003. Det utgjør 80 prosent av alle kvinnene som ble rammet av sykdommen på Grønland i denne perioden.
Ved hjelp av spørreskjemaer og blodprøver, og sammenligninger med en kontrollgruppe på 115 friske kvinner, har forskerne funnet ut at kvinnene hadde flere forskjellige giftige stoffer fra omgivelsene i kroppen.
Det dreier seg blant annet om nedbrytbare miljøkjemikalier som PCB, organiske plantevernmidler og en særlig gruppe av stoffer som man hittil ikke har tenkt på som en risiko, nemlig såkalte perfluorerte stoffer.
– Vi hadde forventet at det ville slå ut hos pasientene at de var utsatt for PCB og organiske plantevernmidler. Det gjør det også – hos den fjerdedelen av kvinnene som er hardest rammet – men de perfluorerte stoffene slår igjennom på alle nivåer. Det var vi ikke forberedt på, forteller Bonefeld-Jørgensen, som er leder av Center for Arkitsk Miljømedicin.
Finnes også i mat
De perfluorerte stoffene gjemmer seg også bak betegnelsen PFC-stoffer og finnes så mange steder i omgivelsene våre at det er stort sett umulig å unngå dem. I en pressemelding fra Aarhus universitet nevnes det i fleng:
Regntøy
Teflonbelegg
Pizzaesker
Chipsposer
Bakepapir
Impregneringsmidler
Neglelakk
Tanntråd
Tepper
Som om ikke det var nok, finnes stoffene også i kjøtt og andre matvarer.
– Disse stoffene er jo enormt praktiske i hverdagen, for matpapir er jo perfekt til barnas matpakker, impregnering gjør jakkene vannavvisende, og teflonbelegg gjør at biffen ikke henger fast i pannen. Problemet er bare at stoffene nå viser seg å hope seg opp i kroppen, og det har altså konsekvenser for helsen vår, forteller Bonefeld-Jørgensen.
Vi bør vite hva som er i selve innpakningen
Forskerne vil nå kaste seg over tilsvarende undersøkelser av danske kvinner. Ifølge professoren er det imidlertid allerede nå en logisk konsekvens at vi som forbrukere ikke bare opplyses om hva maten eller klærne vår inneholder, men også innholdet i emballasjen.
– Når vi nå vet at emballasjen i seg selv også kan være helseskadelig, er det selvfølgelig viktig at forbrukerne fremover opplyses om hvilke stoffer den inneholder. I dag har man mulighet for å kjøpe for eksempel Svane-merket bakepapir uten perfluorerte stoffer, men det er svært sjelden man vet hva emballasje inneholder, påpeker hun.
