- Kjemikalier gir barn hjerneskader

De siste åtte årene er antallet miljøkjemikalier med skadelig virkning på barns hjerner fordoblet. Samtidig stiger antallet barn med utviklingsforstyrrelser som autisme og ADHD. Nå slår forskere alarm.

Publisert
Flere og flere kjemikalier identifiseres som skadelige for barns hjerner, noe som bidrar til stigningen i antallet barn med autisme, ADHD og andre lidelser.  Nå krever forskere internasjonale handlingsplaner. (Foto: Colourbox)
Flere og flere kjemikalier identifiseres som skadelige for barns hjerner, noe som bidrar til stigningen i antallet barn med autisme, ADHD og andre lidelser. Nå krever forskere internasjonale handlingsplaner. (Foto: Colourbox)

Fakta:

På verdensplan lider en av seks barn av en utviklingsforstyrrelse i hjernen. Mindre alvorlige skader på hjernen er mye mer vanlige. Forskere tror kjemikalier står bak stigningen, men industrien bruker fortsatt tusenvis av kjemikalier som fortsatt ikke er testet.

Forskere fra blant annet Syddansk Universitet har utført en omfattende undersøkelse av forskningsverdens kollektive kunnskap om industrikjemikaliers effekt på barns hjerner.

Undersøkelsen viser at antallet kjemikalier der skadelig effekt er blitt besvist har gått fra seks til tolv siden 2006.

Det gjelder kvikksølv og bly, men også løsemidler og sprøytegifter, samt kjemikalier som finnes i klær, møbler og matvarer.

Enda mer skremmende er den manglende kontrollen på disse kjemikaliene, noe som betyr at barn og fostre utsettes for dem daglig.

- Noe må gjøres

Den manglende kontrollen på kjemikaliene har, ifølge professor i miljømedisin Philippe Grandjean fra Syddansk Universitet, medført en epidemi av nevrologiske skader som blant annet kommer til uttrykk som ADHD, autisme og nedsatt intelligens blant barn.

– Vi må konkludere med at vi ikke kontrollerer disse kjemikaliene godt nok, sier han.

– Hvis vi ikke gjør noe, vil neste generasjon blir langsommere i oppfatningen, og antallet barn med autisme og ADHD vil fortsette å stige.

Studien er nylig offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Lancet Neurology.

Kan gjelde tusenvis av kjemikalier

Barns hjerner er spesielt mottakelige overfor påvirkninger fra giftige kjemikalier, siden de er under utvikling. Det gjelder særlig i mors mage, men også senere.

Det er altså viktig at barn og gravide ikke utsettes for skadelige kjemikalier.

Men i dag blir ikke kjemikalier forbudt med mindre det er bevist at de er skadelige. Og mange brukes selv om det er sterk mistanke om at de er farlige.

I tillegg kommer tusenvis av stoffer som ikke er undersøkt. Omkring 1000 av dem har vist en skadelig effekt på hjernens utvikling i dyreforsøk.

Retningslinjer må internasjonaliseres

Grandjean mener retningslinjene for bruk og produksjon av kjemikalier må endres og internasjonaliseres.

– Vi har metoder for å teste kjemikalier for skadelige innvirkninger på barns hjerner. Det som trengs er internasjonale retningslinjer, sier Grandjean. 

– Det er nødvendig for at neste generasjons intelligens ikke skal bli ødelagt

Hjerneskader koster millioner

Å beskytte barn er ikke bare noe vi bør gjøre ut fra et medmenneskelig synspunkt. Det kan være lønnsomt også.

Ifølge Grandjean koster for eksempel kvikksølvforurensning 750 millioner kroner i året bare i Danmark, i form av dårligere utdanning og tapt inntekt.

Og kvikksølv er bare ett av mange skadelige stoffer.

– Det vil være uansvarlig å vente til vi har samlet detaljert dokumentasjon for den skadelige virkningen av alle giftstoffene, ett av gangen. Vi har bare én sjanse til å utvikle den hjernen som avgjør livskvalitet og funksjonsnivå resten av livet, sier Grandjean.

Forskerkollega er enig

Professor Eva Cecilie Bonefeld-Jørgensen har arbeidet med kjemikaliers innvirkning på mennesker i mer enn 15 år.

Hun er helt enig i Philippe Grandjeans konklusjoner, og at den nye studien viser at det kan være en økonomisk gevinst ved å ha en bedre kontroll med de kjemikaliene vi utsetter barna våre for.

Det kan være med på å fremme forståelsen av problemet, mener Bonefeld-Jørgensen.

– Vi omgir oss med en lang rekke stoffer som er giftige og skadelige for barna våre. Men vi gjør ikke noe med det. Vi trenger globale strategier som sikrer at bare stoffer som beviselig er sikre, godkjennes, kommenterer Bonefeld-Jørgensen.

– Hvis man mistenker at et stoff er farlig, bør det selvfølgelig ikke tillates, sier hun.

Men hun vedgår at det er vanskelig å gjennomføre siden det er mange motstridende interesser i industrien.

– Det kan være vanskelig å få den enkelte produsenten av for eksempel klær til å forstå at han ikke kan bruke det ene eller andre stoffet i produksjonen. I tillegg er det mange kjemikalier vi har faset i ut Europa og USA, men som fortsatt brukes i for eksempel Kina, sier Bonefeld-Jørgensen.

– Barna våre utsettes for disse stoffene når vi importerer varer fra Asia. Derfor trenger vi globale intervensjonsstrategier.

Referanse:

Philippe Grandjean m.fl: Neurobehavioural effects of developmental toxicityLancet Neurologydoi:10.1016/ S1474-4422(13)70278-3

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.