Døde seler forteller

Målinger fra seler i Antarktis skal vise sammenhengen mellom industrialisering og forurensning av luften på den sørlige halvkule.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskerne har enda ikke bestemt dødsåret på de frysetørrede selene i Dry Valley, men de gjetter på at de kan være opp til 500 år gamle. (Foto: Fred Walton, NOAA)

Kvikksølv

Kvikksølv er en miljøgift. Den mest alvorlige skaden er på menneskers nervesystem i fosterstadiet, hvor det kan resultere i læringsvansker og utviklingshemming.

Metallisk kvikksølv omformes naturlig i miljøet av mikroorganismer til metylkvikksølv, som konsentreres i næringskjeden.

De største konsentrasjonene finnes derfor i rovfisk, dyr og fugler høyt i næringskjeden, og i større grad hos seler som spiser fisker enn de som lever av krill (rekelignende krepsdyr).

Fisker med kvikksølvinnhold som kan gi skadevirkninger ved stort inntak, er påvist de fleste steder på kloden.

Danske og svenske forskere vil bruke målinger av selhår fra uberørte naturområder til å lære mer om kvikksølvforurensning.

Forskerne vil blant annet undersøke innholdet av kvikksølv i døde seler som er mumifisert og kan være opp til 500 år gamle.

– Hvis vi ser en markant stigning i innholdet av kvikksølv fra de mumifiserte selene, sammenlignet med nålevende seler i Antarktis, er det det klareste beviset vi kan få på at industrialiseringen er hovedårsaken til luftforurensing med kvikksølv, sier seniorforsker Rune Dietz ved Danmarks Miljøundersøgelser, Aarhus universitet.

Undersøkelsene fra den sørlige halvkule vil være et viktig supplement til de omfattende undersøkelsene som finnes av dyr og mennesker i de arktiske sonene på den nordlige halvkule.

Forskerne håper å kunne skape et overblikk over den historiske utviklingen i selenes kvikksølvinnhold ved hjelp av 130 hårprøver fra levende seler og 20 prøver fra døde seler i den såkalte Dry Valley i Antarktis, som seniorforsker Jonas Teilmann nettopp har besøkt.

Dry Valley er en rekke daler i Antarktis med svært lav fuktighet, hvor jorden ikke er dekket av is eller snø. (Foto: Robert Simmon, NASA)

Dry Valley

Hvis seler forteller hverandre historier når de ligger på isen for å puste, må det finnes en skrekkhistorie om «den tørre dalen» som har slukt de av selenes forfedre som var kommet på ville veier.

Dette området av Antarktis kalles Dry Valley fordi det nesten ikke faller snø.

Området er kjent blant forskere for særlige geologiske forhold, og for å være gravsted for omkring 100 seler, som på grunn temperaturen og tørrheten i området er blitt frysetørret.

Selene er godt nok bevart til at man kan måle kvikksølvinnholdet i hud og hår, samt omtrentlig dødsår med karbon 14-metoden. Forskerne gjetter på at de er opp til 500 år gamle.

Selene ender antagelig i dalen fordi de går seg vill på vei fra et luftehull i isen til et annet, forklarer Jonas Teilmann.

– Målinger fra selene vil for eksempel kunne fortelle om endringer av selenes nivå av kvikksølv før og etter den industrielle revolusjonen i 1850, sier han.

Antarktis forurenses mest gjennom luften

Frysetørket sel i Dry Valley. (Foto: Mila Zinkova)

Kvikksølv er et grunnstoff som finnes i naturen i mindre mengder, og derfor er det tradisjonelt mye bakgrunnsstøy i målingene.

Forskerne har tidligere slått fast at danske seler kan inneholde opp til 35 mikrogram kvikksølv per gram, mens de antarktiske selene høyst når opp på 2,5 mikrogram per gram. Ett mikrogram er et milliondels gram.

Den lave verdien skyldes blant annet at Antarktis ligger lengre unna menneskeskapte utslipp.

Kvikksølv når imidlertid også Antarktis via luften, og kanskje gjennom havstrømmer.

Derfor gir kvikksølvverdiene i Antarktis et bilde av luftforurensingen fra industrien over tid, uten støy fra lokale kilder.

Forskerne vet allerede at kvikksølvinnholdet er blitt minst ti ganger høyere på den nordlige halvkule, men studiet av selene skal gi svar på om det industrielle utslippet gir samme stigninger på den sørlige halvkule.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanser

Jonas Teilmann

Rune Dietz

Powered by Labrador CMS