Dansker får i seg for mye akrylamid

Danskene får fremdeles i seg for mye av det kreftfremkallende stoffet. Poteter, brød og kaffe er blant de største synderne.

Publisert
Salte, sprø og kreftfremkallende. Selv om industrien har redusert mengden akrylamid i blant annet pommes frites, spiser vi fremdeles altfor mye av det kreftfremkallende stoffet. Det konstaterer DTU Fødevareinstituttet i en ny rapport. (Foto: Colourbox)
Salte, sprø og kreftfremkallende. Selv om industrien har redusert mengden akrylamid i blant annet pommes frites, spiser vi fremdeles altfor mye av det kreftfremkallende stoffet. Det konstaterer DTU Fødevareinstituttet i en ny rapport. (Foto: Colourbox)

Hvor får vi mest akrylamid?

Voksne

  • Poteter: 36 %
  • Kaffe: 30 %
  • Brød: 13 %

Barn

  • Poteter: 43 %
  • Chips og sjokolade: 20 %
  • Brød: 16 %

I en ny rapport konstaterer det danske DTU Fødevareinstituttet at en voksen danske i gjennomsnitt inntar 16 mikrogram akrylamid om dagen. Det er et fall fra 24 milligram i 2007, men det er fremdeles for mye, konstaterer seniorforsker Kit Granby. 

– For å være på den sikre siden bør vi ned på to mikrogram om dagen, sier Granby.

Industrien kan kutte

Akrylamid dannes når man steker, baker, griller eller friterer karbohydratrike matvarer ved temperaturer over 120 grader, og fallet skyldes særlig at bidraget fra stekte poteter er redusert.

Akrylamid er et såkalt gentoksisk stoff, og inntaket bør være så lavt som mulig. Og det kan fremdeles gjøres mye mer, mener seniorforskeren:

– Matvareindustrien arbeider med å senke nivået av akrylamid i produktene sine. Men det kan fremdeles gjøres mer med både sammensetningen av produktene og tilberedningen, mener Granby.

Hun nevner et eksempel på en frokostmatprodusent som sammen med forskerne fra DTU utviklet en ny prosess, hvor temperaturen ble senket. Det reduserte innholdet av akrylamid til en femtedel og forbrukerne kunne ikke smake forskjell.

Riskjeks er fremdeles et problem

Den nye rapporten viser også at det fremdeles er problemer med uorganisk arsen, metallene bly og kadmium samt miljøgiftene PCB og dioksin.

Uorganisk arsen finnes i riskjeks og risgrøt til småbarn. DTU advarer mot å innta for store mengder av matvarer med arsen:

– For alle de nevnte stoffene gjelder det at hvis man spiser variert, reduserer man risikoen. Man kan variere inntaket av kjøtt og fisk, og tilbehøret kan varieres mellom poteter, grønnsaker, ris og brød, sier avdelingssjef Christine Nellemann i en pressemelding.

Rapporten «Chemical contaminants 2004-2001» er den hittil mest omfattende i serien. Nye stoffer i overvåkingen er uorganisk arsen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), akrylamid, bromerte flammehemmere, perfluorerte stoffer, furan, 3-MCPD, deoxynivalenol (DON), HT-2 og T-2.

Referanse:

Chemical contaminants 2004-2001. DTU Fødevareinstituttet

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.