Nitrogen fra landbruket fører til oppblomstring av alger, men blåskjell kan spise algene.
Anne MarieLykkegaardjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Miljømuslingene på den 90 kilometer lange linjen ble høstet tre ganger i løpet av det fire år lange prosjektet. Muslingene satt på linene et år av gangen fordi det er på denne tiden de er mest effektive når det gjelder å rense vannet og spise algene. (Foto: Dansk Skaldyrcenter)
Blåskjell
Blåskjell (Mytilus edulis).
Saltvannsmusling.
Kan filtrere mellom fem og ni liter vann i timen.
Alle muslinger spiser alger og tar dermed opp nitrogen. Det er ikke farlig å spise en musling som har vokst opp i nitrogenholdig vann.
Miljømuslinger er generelt for små og ulike i størrelsen til å kunne spises av mennesker.
Kilde: Den Store Danske, Jens Kjerulf Petersen
Nitrogen
For mye nitrogen i fjordene er en trussel fordi algene vokser så raskt at de kan drepe andre organismer i fjorden.
De stenger ute sollyset slik at planter på havbunnen ikke kan leve.
Når algene dør, faller de til bunns og binder opp store mengder oksygen. Dette medfører til oksygentap.
Når muslingene spiser algene, spiser de også nitrogenet, og det betyr to ting:
Vannet blir klarere, og det gir lys til planter på bunnen.
Mengden av nitrogen blir redusert, slik at algene ikke vokser for raskt.
Kilde: Jens Kjerulf Petersen
Blåskjell er ikke bare godt sammen med hvitvin. De kan også rense havet for alger.
Forskere har i et forsøk med 1100 tonn blåskjell på 18 hektar av Skive Fjord i Danmark funnet ut at skalldyret kan redde fjorden fra oksygentap. Skjellene spiser alger som kommer som følge av nitrogenutslipp fra landbruket.
– Det overrasket meg at muslingene var så effektive. Og hvis vi senere kan selge skjellene, så faller prisen på denne løsningen markant, sier Jens Kjerulf Petersen, som er professor på Dansk Skaldyrcenter under Danmark Tekniske Universitet.
Han er leder av prosjektet, som er utført i samarbeid med Aarhus Universitet, Syddansk Universitet og tre utenlandske forskningsinstitusjoner og et dansk konsulentfirma. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Marine Pollution Bulletin.
Ti ganger så stor effekt
Ideen har hele tiden vært å få det forurensende nitrogenet fraktet fra vann til land.
Utslippet av nitrogen fra blant annet landbruket har gjennom tiår blitt kritisert fordi det kan føre til oksygentap i havene. Nylig viste en dansk studie at Østersjøen lider under det verste oksygentapet på 100 år.
Forskerne satte derfor 90 kilometer liner med blåskjell ut i fjorden ved et oppdrettsanlegg.
Etter et års tid kunne forskerne høste muslingene og se at algekonsentrasjonen var falt, og at vannet hadde blitt klarere.
– I Skive Fjord hadde vi 18 hektar med muslingfarmer, og i et ti ganger så stort areal kunne vi se klart vann, sier Karen Timmermann, som er seniorforsker ved Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet.
Hun har utformet noen av miljømodellene forskerne har brukt.
Kan erstatte soya
Forskerne bak prosjektet forestiller seg at bøndene kan få nytte av skjellene.
– Ikke alle skjellene er store nok til å bli menneskemat, men de inneholder en rekke verdifulle proteiner som er en velegnet for husdyr. Kanskje vi ikke trenger å importere så mye soya eller protein fra andre kilder, sier Jens Kjerulf Petersen.
Muslingene kan ikke forhindre at det kommer nitrogen i de indre farvannene, men de kan hjelpe med å frakte nitrogenet tilbake på land.
Det er disse linene muslingene vokste frem på. (Foto: Dansk Skaldyrcenter)
– Vi kan ikke unngå å tape næringssalter fra land mot vann, men ved å høste muslingene og bringe dem inn i landbruket, har vi lukket en del av nitrogensirkelen, sier Karen Timmermann.
Kan ikke redde fjordene alene
De 1100 tonnene blåskjell forskerne brukte til prosjektet, kan imidlertid gjøre skade på bunnen hvis man ikke bruker dem forsiktig.
Annonse
Plasseringen må planlegges nøye, forteller seniorrådgiver Per Dolmer fra Orbicon, som er et konsulentselskap innen blant annet miljø.
– Skive Fjord er så belastet av nitrogenutslippet fra før at litt ekstra næringsstoffer fra muslingene ikke har noe å si, men man skal være forsiktig i andre fjorder, sier Dolmer, som selv arbeider ved et lignende prosjekt ved Hjarnø i Horsens Fjord.
Muslingene kan ikke løse problemene, påpeker Karen Timmermann.
– For å oppnå en god økologisk tilstand i for eksempel Limfjorden, måtte man brukt seks–syv av areal til å dyrke skjell. Men det ville skape problemer med for mange næringsstoffer i sjøer, elver og grunnvann, sier hun.
Nitrogen fra flere tiår
Politisk sett blir det løpende diskutert hvordan nitrogenutslippet kan reguleres. Og alle tre forskerne er enige om at blåskjellene kan bidra positivt.
– Alle tiltak gjøres i dag på land, fordi gyllen blir spredt der, og den havner ikke bare i havet – den også i grunnvannet og elvene. Men i fjordene ligger det store mengder nitrogen og næringsstoffer fra tiår med overforbruk av gjødsel, og det kan muslingene bidra til å fjerne, forteller Kjerulf Petersen.
Miljøinnsatsen i dag er ledet av EUs vannrammedirektiv, som ser på vannets tilstand ut fra forskjellige indikatorer, for eksempel klarhet.
– Mengden av planktonalger øker eksplosivt når det blir mye nitrogen i vannet. Klarheten er altså en bedre indikator for den biologiske tilstanden enn mengden av nitrogen. For muslingene bidrar direkte til klarere vann, sier Per Dolmer.
