Hva gjør man ikke for å hindre besvimelser i garderoben, forårsaket av fotballsko som har forvandlet seg til farlige kjemiske stridsmidler i løpet av treningsøkta?

I sportsbutikkene finnes den kjappe løsningen: Klær som inneholder nanopartikler av sølv. De slipper fra seg sølvioner som er giftige for mange skapninger, blant annet bakteriene som er med på å lage stank i sokken.

Men sølvpartiklene sitter dessverre ikke særlig godt fast i plaggene. Når klærne vaskes, løsner sølvet og følger med ut i avløpsvannet. Alt kan være borte etter bare ti omganger i maskinen.

Ender på jordet

Da havner partiklene i stedet i slammet fra renseanleggene. Og en god del av dette slammet ender på bøndenes åkrer, med sølv og det hele.

Det tar lang tid før nanosølvet brytes ned. Men sin stadig skadelige effekt på bakterier og andre skapninger kan stoffet gi langsiktige problemer i økosystemene i dyrket mark.

Og utslippet av slike sølvpartikler fra våre luktfrie treningsklær er slett ikke ubetydelig, mener Richard Arvidsson fra Chalmers tekniska högskola, etter å ha undersøkt både denne nye typen sølvtøy og innholdet av nanosølv i slammet ved renseanlegget Ryaverket i Gøteborg.

Sølvinnholdet varierte vilt

- Klær anses selv i dag for å være en stor kilde til utslipp av nanosølv. Dersom bruken av sølv i klær fortsetter å øke, kan det få store miljøkonsekvenser, sier Arvidsson i en pressemelding.

Men det er vanskelig å si noe sikkert om utviklinga. Da den svenske forskeren undersøkte innholdet av nanosølv i ulike klær, fant han ut at det varierte med en faktor på en million.

Ett plagg kunne inneholde 0,003 milligram sølv per kilo, mens et annet hadde 1400 milligram.

- Med den høyeste konsentrasjonen ville det holde at alle göteborgere kjøpte og brukte en sølvholdig sokk per år for at sølvinnholdet i slam fra Ryaverket skulle fordobles, sier Arvidsson.

Sølvmangel

- Om de negative miljøeffektene skal unngås så må enten sølvinnholdet i klærne eller forbruket av sølvbehandlede klær begrenses, konkluderer han.

En annen sak er at det slett ikke finnes ubegrensede mengder med sølv på kloden. Med dagens utvinningstakt kan alle kjente sølvforekomster være tømt om bare 30 år.

Vi kommer likevel til å fortsette å trenge sølv, for eksempel i teknologi som skaffer fornybar energi. Derfor vil sølvgjenvinning antagelig bli vanligere i framtida. Men det er ikke mulig å gjenvinne nanosølv fra avløpsvannet.

I det lange løp er det dermed sannsynlig at stinkbombesko faktisk er en bedre løsning, også for de andre i garderoben.

Referanse:

Rickard Arvidsson, Contributions to Emission, Exposure and Risk Assessment of Nanomaterials, 2012, Doktorgradsavhandling, ISBN/ISSN: 978-91-7385-737-6.