Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det franske polarinstituttets forskningsfartøyet Marion Dufresne i full aktivitet. (Foto: Ulysses S. Ninnemann)
Det forskere ved Bjerknessenteret i Bergen nå rapporterer om ustabilt dyphav har ingen gjort før dem.
En konsekvens av dette kan være bråere endringer i klimaet, snarere enn mer jevne over lang tid, ifølge forskerne.
Det kan for eksempel bli mer tørke i noen regioner, og mer nedbør andre steder.
Varm bekymring
I denne ukens utgave av tidsskriftet Science viser forskerne at sirkulasjonen av dypvann i Nord-Atlanteren, en viktig del av jordens klimasystem, endret seg betraktelig i perioder på bare noen hundreår i forrige mellom-istid.
Funnet skaper bekymring, fordi dagens klimamodeller viser at vi er på vei mot en varmere klode, alt fra to til seks graders økning fram til år 2100 avhengig av mengden utslipp av drivhusgassen CO2.
Den gangen, for 116-128 000 år siden, var Nord-Atlanteren noen grader varmere enn i dag, mens havet stod en del meter høyere.
Ved å analysere sedimentkjerner 20-30 meter ned i havbunnen like sør for Grønland, ser forskerne at forstyrrelser i dypvannsdannelsen fant sted når Nord-Atlanteren var varmere enn i dag, og ismasser trakk seg tilbake.
Da endringene for over 100 000 år siden skjedde, var klimaet i Nord-Atlanteren rett og slett ganske likt det vi er på vei mot nå.
- På vei mot det vi beskriver
Klimaforsker Eirik Vinje Galaasen ved Bjerknessenteret i Bergen mener det er bekymringsfullt at en så viktig del av jordens klimasystem er mindre stabilt enn forskerne trodde.
- Særlig når vi må forvente økte temperaturer og dermed at Nord-Atlanteren blir varmere og ferskere, sier han til forskning.no.
Klimaforsker Eirik Vinje Galaasen ved Bjerknessenteret i Bergen forbereder seg på analyser av sedimenter hentet ut fra bunnen av Nord-Atlanteren like sør for Grønland. (Foto: Gudrun Sylte)
- Varmere klima og tilførsel av ferskvann kan redusere dypvannsdannelsen, og dermed går vi mot en tilstand som vi beskriver i den varme perioden under siste mellomistid. Da endret sirkulasjonsmønsteret seg betraktelig gjentatte ganger, fortsetter han.
Mulige med bråere klimandringer
I den nyeste rapporten fra FNs klimapanel har havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren blitt vurdert som ganske stabil, med bare langsomme og gradvise svekkelser, mens den nye studien fra Bergen peker i motsatt retning.
Det er altså ikke usannsylig at vi må belage oss på bråere forandringer i klimaet, snarere enn mer jevne.
Fire forskere fra Bjerknessenteret har drevet fram arbeidet. Foruten førsteforfatter Galaasen er disse Ulysses S. Ninnemann, Nil Irvalı og Helga (Kikki) F. Kleiven.
Bergen-forskerne har også hatt med seg fagfolk hjemmehørende i England, USA og Frankrike.
Derfor er sirkulasjonen viktig
Sirkulasjonen i Nord-Atlanteren er viktig for klimaet både regionalt og globalt.
De fire forskerne ved Bjerknessenteret Ulysses S. Ninnemann, Eirik Vinje Galaasen, Nil Irvalı og Helga (Kikki) Flesche Kleiven har alle medvirket i arbeidet med den nye Science-studien. (Foto: Gudrun Sylte)
Grunnen til det er at en stadig og stabil dannelse av dypvann er nødvendig for at havet for eksempel skal kunne fange opp store mengder karbon, altså ta unna for både naturlig dannet CO2 og de økende mengder vi mennesker forurenser med.
- Dersom dannelsen av dypvann endrer seg, kan CO2-opptaket til havet fra atmosfæren bli redusert. Det kan også gi mindre innstrømming av varmt overflatevann til våre områder i nord, og påvirke luftstrømmer i atmosfæren.
- Konsekvenser av dette kan for eksempel være mer tørke i deler av Nord-Afrika. Det kan også få en globalt oppvarmende effekt av mer C02 som ellers ville blitt transport ned i dyphavet, opplyser Galaasen.
Nedkjølende effekt
I de nordlige områdene kan vi derimot oppleve en svakt nedkjølende tendens fram mot århundreskiftet, som kan redusere temperaturøkningene noe her.
- Det eneste vi kan gjøre for å motvirke at Nord-Atlanteren blir mer ustabil, er å sette inn tiltak som hindrer at temperaturene stiger vesentlig, fortsetter klimaforskeren.
Annonse
En sedimentsylinder på vei om bord i det franske polarinstituttets forskningsfarøy Marion Dufresne. Et slikt rør kan være 30-40 meter langt, og forskerne har dermed mye å analysere for å finne fram til saltinnhold og temperaturer i vannet for 128-116 000 år siden. (Foto: Ulysses S. Ninnemann)
Ifølge Galaasen kan det virke som om det finnes en terskel, et såkalt vippepunkt, for når havstrømmene blir mer ustabile og ting begynner å skje.
- Vi vet ikke sikkert hvor vippepunktet er, men funnene våre viser at det har skjedd store endringer raskt i et geologisk perspektiv da havet ble varmere og ferskere i tidligere tider, sier Galaasen.
Analyse av kjerner
Det Eirik Vinje Galaasen og hans kolleger har gjort i denne studien er enkelt forklart å analysere sedimentkjerner på 30-40 meters lengde.
Disse er hentet opp med et boreinstrument på båt, fra bunnen av Nord-Atlanteren rett sør for Grønland, ved Eirik-driften.
Forskerne har målt sammensetningen av karbonisotoper i skjellene til dyr som levde på havbunnen sør for Grønland for 116-128 000 år siden, i tillegg til å blant annet se på hvilke arter som levde i overflatevannet.
Livet den gang forteller forskerne om endringer i saltinnholdet og temperatur, som er viktig for å si noe om stabiliteten til vannmassene.
Lag for lag kan de analysere seg fram til hvor mye dypvann som er dannet og har passert. De studerer centimetertynne snitt av sedimentene i mikroskop - vi kan også kalle det en tidsreise.
Referanse:
Eirik Vinje Galaasen, Ulysses S. Ninnemann, Nil Irvalı, Helga (Kikki) F. Kleiven, Yair Rosenthal, Catherine Kissel, David A. Hodell. Rapid reductions in North Atlantic Deep Water during the peak of the last interglacial period Science. Publisert 20. februar 2014.
