Stipendiat Ane Haarr (UiO) (t.v.) og masterstudent Håvard Nilsen Liholt (UiO) analyserer miljøgiftene i dyreplankton og polartorsk.
Stipendiat Ane Haarr (UiO) (t.v.) og masterstudent Håvard Nilsen Liholt (UiO) analyserer miljøgiftene i dyreplankton og polartorsk.

Klimaendringer og miljøgifter er dårlig kombo

Kombinasjonen miljøgifter og varmere klima kan gjøre det vanskeligere for livet i arktiske farvann.

Mange miljøgifter havner i Arktis. Klima- endringene kan gjøre vondt verre.

– Klimaendringene kan endre følsomheten for miljøgiftene. Hvis dyrene blir stresset fordi mattilgangen blir for liten, kan miljøgiftene gjøre større skade, poengterer professor Katrine Borgå på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun har i en årrekke forsket på hvordan miljøgifter hoper seg opp i næringskjeden i Arktis. Hun skal nå sammenligne hvordan tilstanden har endret seg siden hun tok doktorgraden på dette feltet for 20 år siden.

Forskningsprosjektet hennes er en del av «Arv- en etter Nansen». I samarbeid med Norsk Polarinstitutt, Universitetssenteret på Svalbard og Universitetet i Bergen undersøker hun og stipendiat Julia Giebichenstein mengdene av miljøgifter i de ulike nivåene i næringskjeden i havet.

Takket være det nye isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon kommer marinbiologene mye lenger nordover og inn i isen enn tidligere. Nå kan de samle inn data gjennom hele året for å finne ut av hvordan miljøgiftene og klimaendringene påvirker økosystemet.

– Vi er interessert i hvordan – og hvorfor – miljø- giftene hoper seg opp og om opphopingen av miljøgifter endrer seg i løpet av året, forteller Katrine Borgå.

Miljøfarlige stoffer

EU har registrert 3000 stoffer som kan utgjøre en mulig fare i naturen. Her er det snakk om alt fra flammehemmere til plantevernmidler og vannavstøtende kjemikaler. Felles for alle disse miljøgiftene er at de brytes sakte ned og at de hoper seg opp jo lenger opp i næringskjeden de kommer.

Katrine Borgå undersøker hvordan miljøgifter som flammehemmere, plantevernmidler og vannavstøtende kjemikalier, påvirker livet i Arktis.
Katrine Borgå undersøker hvordan miljøgifter som flammehemmere, plantevernmidler og vannavstøtende kjemikalier, påvirker livet i Arktis.

Når stoffene havner i naturen her sørpå, kan de uheldigvis fordampe og fraktes med vinden til Arktis. Der regner de ned i havet. Så selv om det er lite menneskelig aktivitet i de nordlige områdene, havner mange miljøgifter der likevel. Det som er ekstra uheldig, er at miljøgiftene brytes enda saktere ned i kaldt klima.

– Summen av alt, som temperaturen i luft og vann, alderen på isen, utbredelsen av arter, energioverføringen mellom dem og sammensetningen av dyresamfunn påvirker hvordan miljøgiftene hoper seg opp i næringskjeden. Noen ganger vil dette føre til mer miljøgifter, andre ganger mindre.

Forskerknepene

Mange miljøgifter er fettløselige. Forskerne studerer derfor fettinnholdet og kvaliteten på fettet til de enkelte artene for å se om det er noen forskjeller gjennom året.

– Så lenge fettet er lagret i kroppen, gjør miljøgiftene liten skade. Når det er for lite tilgang til mat, må fettet forbrennes. Det er da miljøgiftene begynner å sirkulere i kroppen.

Spørsmålet til Borgå er om klimaendringene fører til at miljøgiftene gjør enda større skade.

For å kunne studere opphopingen av miljøgifter, må forskerne også vite hvor høyt oppe i næringskjeden en art befinner seg. Da kan de studere forholdet mellom de tyngre og de lettere nitrogen isotopene i vevsprøver. For hvert av leddene som nitrogenet passerer i næringskjeden, vil de lettere nitrogen-isotopene utskilles raskere enn de tyngre. Da er det kanskje ikke så vanskelig å tenke seg at andelen av tunge nitrogen-isotoper øker jo lenger opp i næringskjeden man kommer.

Forskerne ser også på fordelingen av karbonisotopene til de enkelte artene for å beregne hva som er det nederste leddet i næringskjeden. Isalger og planteplankton har ulike fordelinger av karbon-isotoper. Denne fordelingen endres lite oppover i næringskjeden.

Stipendiat Robynne Nowicki på UNIS (t.v) and Anette Wold på Polarinstituttet samler informasjon om livet under isen.
Stipendiat Robynne Nowicki på UNIS (t.v) and Anette Wold på Polarinstituttet samler informasjon om livet under isen.

Nå skal Borgå, i samarbeid med stipendiat Robynne Nowicki, undersøke om det er visse perioder i løpet av året der polartorsken er ekstra utsatt for miljøgifter.

Sammen med postdoktor Khuong Van Dinh skal hun dessuten ta en titt på miljøgiftene i den arktiske hoppekrepsen, det lille, men viktige dyreplanktonet langt der nede i næringskjeden. Denne feite slektningen til raudåte er viktig næring for mange arter i Arktis.

Kysthoppekrepsen

Forskergruppen til Katrine Borgå skal også studere hvordan kysthoppekrepsen blir stresset av forurensning. Her skal de undersøke hvordan det lille dyret blir stresset av kobber. Stoffer som smøres på undersiden av skip for å hindre begroing, inneholder kobber. Dette kobberet lekker ut i havet. Borgå kan allerede slå fast at kysthoppekrepsen blir mer stresset når kobbernivået i vann øker.

– Frykten for å bli spist påvirker effekten av kobber. De negative effektene av kobber blir med andre ord forsterket når andre stressorer er til stede, poengterer Katrine Borgå.

I første runde skal hun undersøke om kobber fører til at kysthoppekrepsen får i seg mindre energi og om denne mekanismen forklarer hvorfor det tar lengre tid før dette lille, men viktige dyreplanktonet langs kysten blir kjønnsmodent.

Denne saken ble først publisert i Apollon.

Powered by Labrador CMS