Byene er en ekstremt viktig brikke i klimapuslespillet. De slipper ut enorme mengder drivhusgasser. Estimater anslår at byer er ansvarlige for to tredjedeler av de globale CO₂-utslippene. Transport og bygninger er blant de største bidragsyterne.

Det er derfor viktig å gjøre byer til en integrert del av løsningen i kampen mot klimaendringer, mener IPCC, som hører inn under FNs klimapanel.

Når IPCC går inn i sin neste «syklus» fra år 2023, blir det med et massivt fokus på byene, forteller professor Diana Vorsatz, viseformann for FNs klimapanel IPCCs tredje arbeidsgruppe, som har fokus på å begrense de skadelige konsekvensene av klimaendringer samt å vurdere metoder for å redusere utslippene.

– Det er mange grunner til at det er viktig å rette fokus mot byene. En av de viktigste er at de kan være mye mer fleksible enn nasjonalstater, som er bundet av langsomme politiske prosesser, sier Vorsatz.

Byer kan handle raskt og drastisk

Det er vanskelig for én statsminister eller én president å skape konkret, drastisk handling på kort tid, siden han eller hun må gjennom en rekke juridiske prosesser og oppnå enighet med mange andre politikere og instanser.

Dermed er ikke det nasjonale tilstrekkelig for å gjøre noe med klimaendringene, forteller Vorsatz.

Hun er direktør for Center for Climate Change And Sustainable Energy Policy (3CSEP) ved Central European University i Ungarn.

– Byene kan handle mye raskere. Vi har sett flere ganger at én karismatisk ordfører eller lokalpolitiker kan skape større og raskere endringer enn en statsleder, sier hun.

Visjonær miljøminister sjokkerte industrien

Diana Vorsatz nevner Brussel som eksempel på en by som skapte rask klimahandling innen bygg og anlegg – alt sammen takket være én visjonær miljøpolitiker, Evelyne Huytebroeck.

I 2015 ble Brussel den første byen i verden med krav om at alle nye bygninger skulle følge «passivhusstandarden», som innebærer at de bruker svært lite energi.

Det resulterte i et kraftig fall i byens CO₂-utslipp.

– Da den beslutningen ble kjent, ble industrien sjokkert. Men det forvandle Brussel, takket være én persons visjonære lederskap, forteller Vorsatz.

Enormt potensial gjemt i byene

IPCC ble opprettet i 1988 og har foreløpig utgitt fem hovedrapporter – i 1990, 1995, 2001, 2007 og 2014 – som på bakgrunn av den vitenskapelige litteraturen vurderer omfanget og forståelsen av klimaendringene.

Rapportene vurderer dessuten mulighetene for tilpassinger og motvirkinger til framtidige klimaendringer.

Den neste store hovedrapporten blir utgitt i oktober 2022, og deretter starter klimapanelet så å si «forfra» på en ny syklus. I denne neste syklusen blir det utgitt en egen rapport om byenes potensial.

– Det har etter hvert gått opp for oss at det ligger et enormt potensial i byene, sier Diana Vorsatz.

Faktisk har byene allerede sneket seg inn i den nåværende syklusen: I den siste spesialrapporten fra IPCC er byplanlegging og nytenking av byarkitektur nevnt som middel til å få innført mer elektrisk transport. Og så sent som i mars 2018 avholdt IPCC en konferanse som spesifikt handlet om byer, i Canada.

Byene er et opplagt neste skritt

Nylig var verdens ledere samlet til klimatoppmøte, COP24, i Katowice i Polen for å diskutere hvordan landene skal leve opp til de målene som ble vedtatt i Paris-avtalen for tre år siden.

Ifølge den danske professoren Kirsten Halsnæs er det imidlertid ikke lenger så mange som tror disse store møtene vil føre til avgjørende beslutninger. I stedet begynner fokus å bli rettet mot de frivillige initiativene som vokser opp rundt omkring.

Også her spiller byene en viktig rolle.

– Det er opplagt at byene er det neste skrittet i kampen mot klimaendringer, fordi det ligger store muligheter her. Samtidig har det vist seg at byene har lagt ambisiøse, frivillige planer, sier Kirsten Halsnæs, som er medforfatter for et kapittel om bærekraftig utvikling i den kommende IPCC-rapporten og til daglig arbeider ved Danmarks Tekniske Universitet.

– Kanskje er det ikke så interessant hva Donald Trump gjør og sier. Det er faktisk mye mer interessant hva som foregår rundt omkring i verden, legger Halsnæs til.

Byer melder seg frivillig inn i grønne nettverk

Ifølge Kirsten Halsnæs gjør mange byer rundt omkring i verden allerede mye for å stanse klimaendringene.

Det kan for eksempel være å bruke fornybare energikilder og renere produksjonsteknikker og ved å innføre regler eller insentiver til å begrense industriens utslipp av CO₂.

Hun nevner initiativet «C40-nettverk», også kalt C40 Cities Climate Leadership Group eller bare C40, som er et nettverk av byer har forpliktet seg til å redusere utslippene av drivhusgasser.

København er blant de mer enn 80 byene som har meldt inn seg i C40-nettverket.

København har dessuten som mål å bli den første CO₂-nøytrale hovedstaden i verden, noe som skal skje i 2025.

– Det kan jo være fordeler med å profilere seg som grønn by, og det er København et godt eksempel på. Det gir et godt image, markedsfører byen utad og kan være med på å selge for eksempel teknologi vi bruker, forteller Kirsten Halsnæs.

Tvegget sverd

Det er imidlertid også viktig å notere seg at byenes potensial er et tveegget sverd. En stor del av potensialet ligger i å sørge for at byer i utviklingsland utvikler seg i en bærekraftig retning – hvis ikke vil de bidra mer negativt enn positivt.

Halsnæs framhever transport som en viktig faktor.

– Hvis en by vokser og blir veldig attraktiv, så vokser inntektene også, og da vil folk ha bil. Det er et faktum at trafikkproblemet blir større og større, og det finnes ikke noen lett løsning på det, sier Halsnæs.

Referanse:

X. Bai mfl: «Six research priorities for cities and climate change», Nature Comment (2018)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.