Russland har mye kjernekraft, men hevder at det ikke er en ulykke i et av disse anleggene som forårsaket det høye nivået av radioaktivitet tidligere i høst. (Foto: ANNI-SANNI, Shutterstock, NTB scanpix)

Statens strålevern: Helt klart at det har vært et atomuhell

Det radioaktive utslippet i Russland i slutten av september må skyldes et uhell eller en atomulykke, mener Statens strålevern. Det avviser russiske myndigheter.

– Det er helt klart at det har vært et uhell, og det er underlig at ingen ennå har påtatt seg ansvar for utslippet. Etter de internasjonale konvensjonene om varsling av uhell og ulykker burde dette vært varslet, sier Astrid Liland, seksjonsleder for beredskap i Statens strålevern, til NTB.

Meteorologer i Russland bekreftet mandag at to målestasjoner sør for Uralfjellene registrerte det de betegner som ekstremt høy konsentrasjon av den radioaktive isotopen ruthenium-106 i deler av landet mellom 25. september og 1. oktober.

Funnene ble gjort ved overvåkingsstasjoner i Argajasj og Novogornij. Argajasj ligger nær grensen til Kasakhstan og rundt 30 kilometer sør for det gamle atomanlegget i Majak, som håndterer russisk atomavfall. I 1957 skjedde en av tidenes verste atomulykker ved dette anlegget da en eksplosjon førte til utslipp av opp mot 100 tonn radioaktivt materiale.

Helsefare

Det meteorologiske senteret Roshydromet opplyser at forurensningsnivået som ble registrert i Argajasj var 986 ganger høyere enn de tillatte verdiene. Kilden til forurensningen anslås å være en ulykke et sted mellom Volgaelva og Uralfjellene.

– Beregningene som er gjort i Frankrike viser at utslippsnivåene var så høye at det kunne være helsefare i nærområdet, sier Liland i Statens strålevern.

I Norge registrerte Statens strålevern kun ørsmå konsentrasjoner av ruthenium-106 i perioden 25. september til 3. oktober ved luftfilterstasjonene på Østerås i Akershus og Ørland i Sør-Trøndelag.

Svært uvanlig

Statens strålevern er nå i kontakt med sine russiske samarbeidspartnere og bruker alle sine kanaler for å få mer informasjon om utslippet.

– Vi var tidlig i kontakt med russiske myndigheter for å prøve å finne ut hvor utslippet kom fra, men de har så langt sagt at de ikke er kilden. Det nye nå er at det russiske meteorologiske instituttet har kommet med måleresultater som viser veldig høye verdier, sier Liland.

Ruthenium-106 er et produkt av splitting av atomer i en reaktor, og brukes også i enkelte medisinske behandlinger, blant annet i kreftbehandling.

– Det er svært uvanlig at vi måler ruthenium-106 i luften i Norge. Det er ikke gjort siden Tsjernobyl-ulykken i 1986, sier Liland.

Avviser atomulykke

Ledelsen ved Majak-anlegget sier i en pressemelding at de ikke er kilden til utslippet. Tirsdag avviste også russiske myndigheter at det har skjedd et atomuhell.

– Det har ikke vært noen hendelser ved atomanlegg i Russland, uttaler en representant for atombyrået Rosatom.

Etter at utslippet ble kjent i oktober hevdet Rosatom at radioaktivitet rundt all russisk atominfrastruktur ligger innenfor de tillatte verdiene. Ruthenium-106 ble senere påvist i Tatarstan mye lenger vest og deretter i sørlige Russland. Fra 29. september nådde den Italia og deretter «alle europeiske land».

Ifølge den franske atomsikkerhetsmyndigheten IRSN kan ikke utslippet stamme fra en atomreaktor, ettersom det da ville blitt registrert enda flere radioaktive elementer. IRSN antar at utslippet enten stammer fra et anlegg som avhender brukt atombrensel eller som produserer radioaktive materialer.

Greenpeace ba mandag atombyrået Rosatom om å granske utslippet og å publisere resultatet. Samtidig er Bellona kritisk til at norske myndigheter ikke følger godt nok med på hva som skjer med brensel fra norskfinansierte oppryddingsprosjekter på Kolahalvøya, blant annet i Andrejevabukta.

Powered by Labrador CMS