Kjernekraft utsettes i Storbritannia

Britiske myndigheter avslører flere feil ved de nye kraftanleggene. Forsinket utbygging kan skape problemer.

Publisert
Kraftmaster og skorsteiner atomkraftverk kjernekraftverk varmekraftverk (Colourbox)
Kraftmaster og skorsteiner atomkraftverk kjernekraftverk varmekraftverk (Colourbox)

Stadig flere land satser på kjernekraft for å redusere CO2-utslippene. Det er vanskelig å løse energi- og klimaproblemene uten å bruke mer atomkraft.

Britene planlegger ti nye atomreaktorer i nær fremtid. Nå kan byggingen bli utsatt på grunn av flere feil ved de nye anleggene, skriver The Guardian.

Konstruksjonfeil

Industrigigantene Areva og Westinghouse, som er verdensledende innen utstyr for atomkraftverk, var under den britiske lupen i forrige uke.

Myndighetene vil ikke godkjenne deres reaktormodeller, som de forsøker å selge til det britiske markedet. En rekke områder må utbedres, før myndighetene vil ta modellene i bruk.

Ett av problemene er at sikkerhetssystemer og styringssystemer til selve reaktoren ikke er adskilt.

- Disse funksjonene bør være delt, fordi de sikrer uavhengigheten mellom det systemet som brukes til å starte opp og kjøre ned reaktoren, og det systemet som skal stenge av reaktoren umiddelbart og redusere konsekvensene dersom en ulykke skulle skje.

Det sier sikkerhetssjef Atle Valseth ved Institutt for energiteknikk (IFE) til forskning.no

Kritisk å utsette bygging

Britene har planlagt at flere av anleggene skal være i drift allerede i 2017. Mange ser alvorlig på en utsettelse.

"Sikkerhetssjef Atle Valseth, Institutt for energiteknikk (IFE)."
"Sikkerhetssjef Atle Valseth, Institutt for energiteknikk (IFE)."

- I England har man allerede besluttet å stenge flere av  de gamle kjerneanleggene. Kjernekraft utgjør en betydelig andel av landets energibehov. De er nok redde for kraftgapet som kan oppstå dersom de ikke får på plass anleggene i tide, sier Valseth.

Ikke alene

Også i Norden er kjernekraft på dagsorden. Finland er i gang med byggingen, og svenskene vedtok i februar at de vil gå bort fra beslutningen om å avvikle kjernekraften.

Ifølge Valset bygger finnene nå et kraftverk etter samme modell som britene planlegger å bruke. Modellene er basert på teknologi fra Frankrike og USA. Og finnene har møtt på de samme problemene som britiske myndigheter nå omtaler.

- Oppstarten av det nye kjernekraftverket i Finland var planlagt i 2009, men er nå utsatt til 2012, sier Valseth.

Strenge krav til sikkerhet

- Det er svært betryggende at både finske og britiske myndigheter overvåker dette nøye. De vil ikke godkjenne oppstart og bygging før all design kan dokumenteres som sikkert, sier Valseth.

Det bygges fortsatt tradisjonelle kjernekraftanlegg i verden, blant annet i Asia. Men for de planlagte kjernekraftverkene i Vesten, er det nye reaktortyper som gjelder, kan Valseth fortelle. Driftssikre og pålitelige brenselskonstruksjoner settes høyt.

Etter forskriftene skal de nye reaktorene ha innebygde sikkerhetsfunksjoner. Dersom ulykken skulle skje, er de nye anleggene konstruert for å ”takle dette på egen hånd”. I hvert fall i langt større grad enn dagens reaktorer.

- Er ulykken først ute, er reaktorene konstruert slik at naturlovene virker mot uhellet og vil begrense konsekvensene, tilføyer Valseth.

De skal i tillegg tåle en støyt utenfra.

- Etter terrorangrepet 11. september i USA, ble det bestemt at de nye anleggene skal tåle belastningen av et styrtende passasjerfly, sier Valseth.

Det nye kjernekraftanlegget i Finland er konstruert med tanke på en slikt scenario. 

Atomrenessanse

Frem til 1980-tallet skjedde det en stor atomkraftutbygging verden over. Valseth forteller at Tsjernobylulykken og til dels Three Mile Island-ulykken satte en effektiv stopper for dette.

Nå har kjernekraften fått sin renessanse, og flere land satser for fullt på dette. Men de nye konstruksjonene har også svakheter, slik det viser seg både i Finland og England.

- Det er fortsatt store utfordringer knyttet til nye reaktormodeller. Det tar tid å bygge opp kompetanse i kjernekraftmiljøet.

- Få satset på utdanning innen kjernekraft etter at utbyggingen stanset opp på 1980-tallet, det merker vi godt nå. Rekruttering til forskningen er fortsatt en stor utfordring, forteller Valseth.

Fortsatt betent

En rekke miljøvernorganisasjoner er skeptiske til kjernekraftverk på grunn av farlig lagring av atomavfall. Blant annet så hevderBellona at flere britiske anlegg ikke klarer å oppfylle de strenge sikkerhetskravene.

Likevel ser forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved CICERO-Senter for miljøforskning på atomkraften som en nødvendig løsning på klimakrisen.

- Klimatrusselen tilsier at vi bør ha kjernekraften tilgjengelig som et joker i ermet, har Alfsen tidligere uttalt til forskning.no

- Det beste er selvsagt at vi bygger ut fornybare energikilder som solenergi, vindkraft, vannkraft og solenergi. Men ingen av disse alternativer kan i dag skaffe tilstrekkelig energi for vårt forbruk.

- Det ville være dumt å skrinlegge kjernekraft som et alternativ. Det er mye bedre at vi bygger ut atomkraft enn at vi bruker kullkraft, sier Alfsen.

Lenke:

Designs for new UK nuclear reactors are unsafe, claims watchdog. The Guardian, 27.11.09