Sædkvaliteten hos menn i den vestlige verden har vært synkende de siste 40 årene og samtidig har tilfeller av penismisdannelser og bryst- og testikkelkreft steget.

Hormonforstyrrende stoffer har vært under mistanke og nå har en gruppe forskere funnet nye bevismaterialer:

Av nesten hundre urinprøver fra danske menn i alderen 18–30 år inneholdt alle mer hormonforstyrrende stoffer enn det akseptable nivået, som er regnet ut på bakgrunn av modellene og data fra dyreforsøk.

Og ikke bare litt høyere:

Den minst eksponerte lå 2,7 ganger over, mens den mest eksponerte lå «forbløffende» 103 ganger over, står det i studien, som nettopp er utgitt i tidsskriftet Environment International.

En samlet risikovurdering

Urinprøvene ble testet for i alt ni ulike hormonforstyrrende stoffer som påviselig har en effekt på sædkvaliteten.

Forskerne brukte også data fra Den europeiske matvaresikkerhetsorganisasjonen for å estimere eksponeringen av ytterligere 20 hormonforstyrrende stoffer.

Det er gjort før, og det er ikke nytt at stoffene er i systemet vårt. Det nye ved studien er metoden, forteller Anna-Maria Andersson, som er en av forskerne som står bak studien.

For i stedet for å se på hvert enkelt stoff og stryke det av listen hvis mengden er for liten til å utgjøre en risiko i seg selv, vurderte forskerne risikoen som helhet.

– I årevis har man sett på hvert stoff for seg, men det avgjørende er den samlede effekten, forteller Andersson, som er forskningsleder ved Rigshospitalets Center for Hormonforstyrrende Stoffer.

– Det kan være en del av forklaringen på hormonsykdommene i befolkningen, blant annet synkende sædkvalitet og testikkelkreft.

Påvirkning er ubetydelig for den enkelte

Studien bør leses i et samfunnsmessig perspektiv, forteller Anna-Maria Andersson.

For den enkelte er det nemlig andre faktorer som er viktigere for sædkvaliteten enn de hormonforstyrrende stoffene – som trening, kosthold, røyking og genetikk.

Men for befolkningen som helhet er det annerledes, sier Andersson:

– Et fall i sædkvalitet på fem prosent betyr at flere som allerede har en litt dårlig sædkvalitet, trenger fertilitetsbehandling. Og i en hel befolkning kan det være mange mennesker. Det er litt som røyking: Noen røyker hele livet uten å merke konsekvensene. Samtidig kan en person som aldri har røykt, få lungekreft. Likevel er røyking jo en alvorlig risikofaktor.

Forbehold ved dyreforsøk og modeller

Studien er interessant, mener Gunnar Toft, som forsker på reproduksjonsepidemiologi og hormonforstyrrelser.

Han har imidlertid noen kommentarer:

For det første er risikovurdering regnet ut av forskerne selv og ikke basert på eksisterende referanseverdier.

Det øker risikoen for at forskerne fortolker resultatene på en måte som støtter hypotesen, sier Toft.

Dessuten er risikoen basert på dyreforsøk, og vurderingene av hva som er trygt, er ofte lagt for å være på den sikre siden, legger han til.

Likevel synes Toft, som til daglig er knyttet til Steno Diabetes Center Aarhus, at studien er viktig siden det kan hjelpe med å sette de hormonforstyrrende stoffene på dagsordenen.

Spesielt effekten av ett stoff, bisfenol A (BPA), som utgjorde det suverent største bidraget i forskernes regnestykke, er verdt å undersøke nærmere, mener han.

– Ved å utføre studier som sammenligner gravide kvinner som har ulike nivåer av bisfenol A, og som sammenligner dette med barnas sædkvalitet og evne til å få barn senere i livet, kan man få av mer rimelige resultater i hvor høy grad mennesker faktisk kan være påvirket av så lave konsentrasjoner, sier han.

Mulighetene for å gjennomføre disse studiene er imidlertid begrenset og vil i de fleste tilfeller kreve tiår, og det kan man ikke vente på, legger Toft til:

– Vi må gjøre noe med disse stoffene nå hvis uavhengige forskergrupper finner lignende resultater.

Dedikert innsats nødvendig

I studiens konklusjon heter det at «trygge eksponeringer for stoffer forbundet med svekkelse av sædkvaliteten overskrides med en stor margin», og at en «dedikert innsats for å redusere eksponeringen for disse stoffene er nødvendig.»

I EU har man endelig akseptert at blandingseffekter eksisterer, forteller Anna-Maria Andersson. Derfor tror hun studien kan spille en rolle i diskusjonen om skadevirkninger fra hormonforstyrrende stoffer.

I dag er det vanskelig å unngå hormonforstyrrende stoffer, forteller forskeren:

– Vi bruker dem i alt fra plast til hodepinetabletter og matvarer. Det er også i bygningsmaterialer og i husstøv.

– Gjør du selv noe for å unngå hormonforstyrrende stoffer?

– Bare litt. Jeg har byttet plastbokser til matrester ut med noen som er laget av glass. Men de har fortsatt plastlokk, forteller Andersson.

Referanse:

Andreas Kortenkamp mfl.: Combined exposures to bisphenols, polychlorinated dioxins, paracetamol, and phthalates as drivers of deteriorating semen quality. Environment International, 2022. DOI: 10.1016/j.envint.2022.107322

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.