En flora av useriøse vitenskapelige tidsskrifter er i ferd med å vokse opp verden over. Mange av disse er såkalte Open Access-tidskrifter, det vil si at de er gratis å lese. Til gjengjeld forlanger redaksjonene ofte penger av forskerne eller universitetene for å publisere.

De useriøse Open Access-tidskriftene har ingen kvalitetskontroll med forskningen som kommer på trykk og er etter manges mening kun ute etter å tjene penger.

- Dette er forskningsverdenes svar på Nigeria-brev, sier professor Rune Nilsen ved Universitetet i Bergen, som samtidig forsvarer Open Access som publiseringsmåte.

Skrev falske artikler

I tidsskriftet Science beskriver nå forskningsskribenten John Bohannon hvordan han gikk drastisk til verks for å avsløre manglende kvalitetskontroll i publisering av forskning.

Bohannon snekret sammen et stort antall artikler der han under falskt navn presenterte liksom-forskning. En rekke falske navn på forskere ved ikke-eksisterende universiteter ble produsert og artiklene ble sendt til 304 Open Access-tidsskrifter.

157 redaksjoner aksepterte artiklene, mens bare 98 sa nei. De øvrige ga ikke svar.

Brøt reglene

Artiklene beskrev med små variasjoner vitenskapelige forsøk som alle konkluderte med at en kjemisk forbindelse hentet fra ulike typer lav hemmer vekst av kreftceller. En trenet person ville med et øyekast se at helt grunnleggende regler for vitenskapelige studier ikke var fulgt.

Dataene som var oppgitt stemte ikke med konklusjonene og det var ikke korrigert for relevante faktorer. For å toppe det hele foreslo de falske forskerne at den nye kjemiske forbindelsen umiddelbart kunne bli en ny kreftmedisin helt uten de kliniske testene man alltid må ha i slike sammenhenger.

Vitenskapelige tidsskrifter skal ha en kvalitetskontroll som består av at andre forskere leser gjennom og kommenterer svakheter i forskningen før den publiseres. Dette kalles fagfellevurdering og er den viktigste grunnen til at vi kan stole på at innholdet i vitenskapelige tidsskrifter holder vann.

Når mer enn halvparten av tidsskriftene aksepterte artiklene, ofte uten annet enn helt overfladisk korrigering, viser det at fagfellevurderingen er fraværende.

Open Access utfordrer

Open Access-tidsskrifter utfordrer de ordinære vitenskapelige tidsskriftene som med store forlag eller gamle forskerlaug i ryggen representerer den tradisjonelle måten å publisere forskning på.

Disse tjener sine penger på at universiteter og biblioteker betaler abonnement. I praksis blir kunnskapen lite spredt utenfor forskermiljøene.

I motsetning til dette skal Open Access sikre fri adgang til forskningen for alle i samfunnet. Å styrke åpne kanaler i forskning finansiert av fellesskapet er også rådende norsk politikk.

Politisk målsetting

Den avtroppende rødgrønne regjeringen har i to stortingsmeldinger signalisert tydelig vilje til å satse på Open Access-publisering ved offentlig finansiert forskning.

Det er imidlertid en voldsom vekst i Open Access-tidsskrifter, og noen av de nye tidsskriftene holder ikke mål. Det er slike tidsskrifter som nå er avslørt av Bohannon.

Mange Open Access-tidsskrifter har god kvalitetskontroll. For eksempel var det kjente Open Access-tidsskriftet PLOS One et av de som vendte tommelen ned for liksom-forskningen.

Liksom-artiklene ble for øvrig aldri publisert, heller ikke der de var godtatt. Etter å ha fått klarsignal for publisering sendte Bohannon under sine ulike psevdonymer en melding i siste liten om at artiklene ikke kunne publiseres likevel.

Saken er pinlig for redaktører og forlag som er involvert og minst ett av tidsskriftene vil nå bli lagt ned.

Jungel av tidsskrifter

Også for norske forskere er den internasjonale jungelen av tidsskrifter vanskelig å orientere seg i. Mange tidsskrifter utgir seg for å være noe annet enn det de er.

Det er ikke første gang kvaliteten blir kritisert. Se forskning.nos artikkel om når en student fikk en tullestudie laget av et dataprogram godtatt for publisering.

- Vi har de siste to åra sett en veldig vekst i Open Access-tidsskrifter, sier forsker Gunnar Sivertsen ved Nordisk institutt for studier av forskning og innovasjon (NIFU) til forskning.no.

Han mener at veksten blant de useriøse betyr at de seriøse Open Access-tidsskriftene kan være i ferd med å komme i mindretall. Sivertsen ønsker økt fokus på de mindre gode Open Access-tidsskriftene.

- Dette er en debatt man må ha, sier han.

Uskyldige navn

Det finnes allerede en svarteliste over Open Access-tidsskrifter som man oppfordres til å være skeptisk til. Den publiseres av den standhaftige bibliotekaren Jeffrey Beall i Denver i den amerikanske delstaten Colorado. Lenke til nettstedet startet av Beall.

På lista står tidsskrifter med tilforlatelige navn som American Journal of Engineering Research, International Journal of Agricultural Managment & Development eller Oriental Journal of Chemistry.

Det er ingenting ved navnene som høres uvitenskapelig ut og på hjemmesidene sine presenterer de seg som fullverdige vitenskapelige tidsskrifter.

Varm forsvarer

Professor Rune Nilsen er tidligere prorektor ved Universitetet i Bergen og har arbeidet med retningslinjer for Open Access-publisering i norsk og europeisk sammenheng. Nilsen er en varm forsvarer av Open Access som publiseringskanal.

- Hovedspørsmålet er om forskningen skal være tilgjengelig for alle eller kun for de som kan betale for det, sier han.

Han er bekymret over tilveksten av nye, useriøse Open Access-tidsskrifter, og beskriver disse som forskningsverdenens svar på Nigeria-brev.

- Kjeltringer

Samtidig advarer han mot at slike uheldige utslag skal prege debatten om Open Access generelt.

- Dette har ikke noe med Open Access å gjøre. Det har med moral og forskningsetikk å gjøre, sier han.

- Du mener at det ikke er noe i Open Access-modellen som tilsier at det skal være dårligere kvalitetskontroll?

- Nei. Men Open Access har åpnet opp for at kjeltringer som finnes alle steder har fått litt større hull å krype gjennom.

Kompetanse og ledelse

Den beste medisinen mot useriøse publiseringskanaler er at ledelsen ved universiteter og høyskoler tar spørsmålet på alvor, mener Nilsen. Dessuten peker han på universitetsbibliotekenes sentrale rolle.

Det er bibliotekarene som kjenner tidsskriftverdene ut og inn.

- Faglig bibliotekkompetanse på norske universiteter og høgskoler er en uvurderlig ressurs for å kvalitetssikre forskningen, sier han.

Referanse:
John Bohannon: “Who’s Afraid of Peer Review?” Science, 4. oktober 2013.