Vinneren av Holbergprisen, som dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi, er en av de mest innflytelsesrike filosofer i sin generasjon.

Dette skriver komiteen i sin begrunnelse.

I tillegg til at hun har levert et stort forskningsbidrag, særlig innen moralsk og politisk filosofi, er O´Neill en ivrig samfunnsdebattant i Storbritannia.

Hun er blant annet politisk aktiv som partiuavhengig i det britiske Overhuset.

Bekymret for demokratiet under Brexit

I forbindelse med Brexit-avstemningen uttalte hun seg om den offentlige debatten og om mediene i Storbritannia, som hun mener ikke bidro til at folk kunne ta et velinformert og riktig valg.

Folket fikk ikke muligheten til å vurdere argumenter og fakta mot hverandre, sier hun i en podcast på BBC.

– Mye har gått galt. En ting som har gått særlig galt, er at tonen i den offentlige debatten ble så sterkt preget av flammende retorikk og urealistiske løfter. Dette har gjort det vanskelig for velgerne å gjøre et reelt valg.

Preges ikke av uklare tanker

– Det er mye realisme i det hun holder på med som filosof. Hun preges i liten grad av uklare tanker som pakkes inn i masse bomull.

Det sier filosof Lars Svendsen ved Universitetet i Bergen om prisvinneren. Han har kjent til henne siden han startet å studere filosofi.

Han kaller O´Neill en nøktern, interessant og relevant filosof.

– Hun er veldig ryddig og snakker klart og tydelig sånn at en vanlig interessert lytter eller leser som regel kan følge henne.

Tror på fornuften

Svendsen mener at prisvinneren i utgangspunktet er en anerkjent forsker på Immanuel Kants filosofi, men at hun i dag nærmest har utviklet en egen filosofi. Den dreier seg om en urokkelig tro på fornuften og at den kan forsyne oss med noen universelle prinsipper. 

– Hun er ikke den type akademiker som bygger et system, og så tenker at jobben er gjort. Snarere er filosofi en aktivitet, en uopphørlig praksis hvor vi må søke sammen og bruke vår fornuft til å forsøke å løse de problemene tilværelsen byr på.

Opptatt av tillit

O´Neill har særlig vært opptatt av sentrale spørsmål om bioetikk, menneskerettigheter og tillit til det offentlige.

Professoren har skrevet noen banebrytende arbeider, som inkluderer bøker om Kant, Acting on Principle (1975) og Constructions of Reason (1989).

I bøker som Faces of Hunger (1986) og The Bounds of Justice (2000) tar O’Neill for seg strukturelle årsaker til undertrykkelse.

I Justice across Boundaries: Whose Obligations? (2016) drøfter hun menneskerettigheter og hvilket ansvar stater og ikke-statlige aktører bør ha når global rettferdighet etterstrebes.

På norsk har hun bidratt til antologien Tillit i Norge (2012), som drøfter den høye tilliten norske institusjoner nyter.

Hos TED talks kan du høre henne snakket om hvem som har tillit i et samfunn og hva som skal til for å skape tillit.

Sjelden at en filosof sitter i Overhuset

Onora O´Neill, som nå får denne internasjonale forskningsprisen på 4,5 millioner, har tidligere vært president i British Academy og rektor ved Newnham College, University of Cambridge.

Hun er også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1999 ble hun adlet og fikk tittelen Baronesse O’Neill av Bengarve.

Og så har hun altså en plass i det britiske Overhuset.

Det er svært sjelden at en filosof har en slik plass, forteller Svendsen.

– Det skaper en interessant kombinasjon av akademisk filosofi og konkret politikk.

Holbergprisen ble opprettet av Stortinget i 2003, og vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte.

O´Neill vil motta prisen under en seremoni ved Universitetet Bergen den 8. juni.