Priser til apebakdeler og svensker med grønt hår

Gjenkjenning av apebakdeler, en hjernedød laks og svensker med grønt hår. Det blir forsket på mange spennende ting, og nå er det delt ut Ig Nobel-priser til årets mest bemerkelsesverdige forskning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvem er denne rumpa sin? Forskning viser at sjimpanser kan kjenne hverandre igjen på bakdelen. (Foto: (Illustrasjon: de Wall og Pokorny))
Hvem er denne rumpa sin? Forskning viser at sjimpanser kan kjenne hverandre igjen på bakdelen. (Foto: (Illustrasjon: de Wall og Pokorny))

Fakta om Ig Nobel:

Navnet Ig Nobel er et ordspill på det engelske ordet ignoble, som betyr gemen, ussel eller uverdig, og så selvfølgelig etternavnet på Alfred Nobel, mannen bak de virkelige nobelprisene.

Natt til fredag ble årets Ig Nobel-priser delt ut til vitenskapsfolk som står bak forskning som først får folk til å le og deretter får dem til å tenke. Forskning som lyder helt merkelig – men som forskere likevel har brukt tid og krefter på.

Ig Nobel-priser er en kjærlig parodi på de virkelige nobelprisene, og hvis man står bak høyst usedvanlig og uhyre oppfinnsom forskning, har man sjansen for å vinne. Det følger ikke med noen pengepremier, men et diplom og et timeglass.

Selv om denne forskningen først kan virke latterlig og overflødig, så er det typisk en mening med galskapen – men den avslører seg kanskje først når man får tenkt igjennom tingene.

Papirfly på scenen

Det er ikke langt unna sannheten å kalle utdelingen for årets mest imøtesette begivenhet i vitenskapelige kretser, når man ser bort fra utdelingen av de virkelige nobelprisene. For heldigvis har forskere også humor, og de er klar over at det viktigste formålet med prisene er å vekke folks interesse for vitenskap, medisin og teknologi.

Prisutdelingen er en festlig forestilling, hvor folk i rare klær roper og hoier og til og med kaster papirfly opp på scenen.

Ig Nobel-prisene har vært delt ut siden ut 1991, så det er 22. gang i år.

Stopp, det er kjedelig!

Årets priser ble overrakt av ekte nobelprismottakere, og prismottakerne hadde bare ett minutt til takketalen, så det gjaldt å fatte seg i korthet. De forskerne som overskred tiden, ble stoppet av et par irriterende jenter som med skingrende stemmer ropte «Please stop, I'm bored»: «Stopp, det er kjedelig!»

Tradisjonen tro ble seremonien avholdt i et komplett utsolgt Sanders Theater – den største forelesningssalen ved Harvard University, med plass til 1200 tilhørere. Det var også premiere på minioperaen «The Intelligent Designer and The Universe» – den intelligente designeren og universet.

Men det var de ti prisutdelingene publikum kom for, og nå kan vi visst heller ikke trekke ut spenningen lenger.

Se alle prismottakerne og resten av showet her. Prisoverrekkelsen starter etter 34 minutter:

Psykologiprisen gikk til nederlenderne Anita Eerland, Rolf Zwaan og Tulio Guadalupe, som har funnet ut at Eiffeltårnet virker mindre hvis man lener seg til venstre. Det henger sammen med at vi ubevisst har et mentalt bilde av en tallrekke med de lave tallene til venstre og de høye til høyre. Det påvirker bedømmelsen av størrelser. Anita Eerland og Rolf Zwaan kunne ikke delta i prisutdelingen, for de skal faktisk gifte seg i helgen.

Se også: Mindre tall til venstre

Fredsprisen gikk til det russiske firmaet SKN, som gjør om gammel ammunisjon til diamanter.

Prisen for akustikk ble gitt til japanerne Kazutaka Kurihara og Koji Tsukada, som har utviklet en maskin som kalles SpeechJammer. Den sender tale tilbake til taleren med en ganske liten forsinkelse, noe som forvirrer hjernen så mye at man slett ikke klarer å snakke. Apparatet ble demonstrert på scenen, hvor det dessverre ikke virket.

Prisen for nevrovitenskap gikk til en gruppe amerikanske forskere som har demonstrert meningsfull hjerneaktivitet hos en død laks. Neste gang man hører om en maskin som kan «lese tanker», bør man nok ha den døde laksen i bakhodet.

Kjemiprisen gikk til svensken Johan Pettersson, som fant ut hvorfor folk med blondt hår fikk grønt hår i visse husstander den skånske byen Anderslöv. Det viste seg at fenomenet skyldtes at rør og vanntank i noen nybygde hus avga kobber til vannet, og dette kobberet fungerte som hårfarge.

Litteraturprisen gikk til The US Government General Accountability Office – som har utarbeidet en rapport om rapporter om rapporter som anbefaler utarbeidelsen av en rapport om rapporten om rapporter om rapporter. Det var dessverre ingen som ville motta prisen.

Fysikkprisen ble gitt til en gruppe amerikanere og briter som har regnet på de kreftene som former og beveger hårene i en hestehale – på mennesker, altså.

Prisen for væskedynamikk gikk til Rouslan Krechetnikov og Hans Mayer fra University of California i USA. De har studert hva som skjer med kaffen når man går med en full kaffekopp.

Anatomiprisen gikk til Frans de Waal og Jennifer Pokorny fra Emory University i Atlanta, USA. De har undersøkt om aper gjenkjenner hverandre på både ansiktet og bakdelen. Sjimpanser ble vist bilder av bakdeler, som de så skulle koble med det rette bildet av ansiktet. Det gikk fint – men bare når apene ble vist bilder av ansikter og bakdeler de kjente fra før. Forsøket viser at aper har et mentalt bilde av hele kroppen til vennene.

Og endelig gikk medisinprisen til franskmennene Emmanuel Ben-Soussan og Michel Antonietti, som gir gode råd for å unngå eksplosjoner under endetarmsundersøkelser. Bakgrunnen er alvorlig nok, for opphopning av gasser i tarmene kan i sjeldne tilfeller føre til helsefarlige eksplosjoner. Det gjelder å rense tarmen omhyggelig før prosedyren.

Les mer:

Les mer om Ig Nobel-prisen

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS