Historisk Kavli-seremoni

Så kunne de aller første vinnerne av Kavliprisene motta sine utmerkelser, kollegenes anerkjennelse og publikums hyllest. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kavliprisen i nanovitenskap blir overrakt til Louis E. Brus fra Columbia University i USA og Sumio Iijima fra Meijo University i Japan. Kronprins Haakon stod for utdelingen. (Foto: Andreas R. Graven)
Kavliprisen i nanovitenskap blir overrakt til Louis E. Brus fra Columbia University i USA og Sumio Iijima fra Meijo University i Japan. Kronprins Haakon stod for utdelingen. (Foto: Andreas R. Graven)

Kavliprisen, vinnere 2008

Kavliprisen, astrofysikk: Maarten Schmidt fra California Institute of Technology, USA og Donald Lynden-Bell, Cambridge University. England.

Kavliprisen, nanovitenskap: Louis E. Brus fra Columbia University I USA og Sumio Iijima fra Meijo University i Japan.

Kavliprisen, nevrovitenskap: Pasko Rakic fra Yale University School of Medicine i USA, Thomas Jessell, Columbia University i USA og Sten Grillner, Karolinska Institutet i Sverige.
 

Om Kavliprisene

Kavliprisene er tre internasjonale forskningspriser opprettet av den norskfødte fysikeren og forretningsmagnaten Fred Kavli.

Prisene deles ut for første gang i år - innen de tre fagdisiplingene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Vinneren innen hvert fagområde får 1 million amerikanske dollar. Er det flere vinnere innen et fagområde, får de hver sin andel av beløpet.

 

Fred Kavli

Fred Kavli vokste opp i Eresfjorden i Romsdal, og utdannet seg til sivilingeniør i teknisk fysikk ved Norges tekniske høgskole i Trondheim.

I 1958 startet han Kavlico Corporation i Los Angeles i USA. Firmaet lager sensorer for fly, biler og romfartøyer, og var i 2000 verdt over 300 millioner dollar.

Da solgte eneeier Kavli virksomheten, og brukte verdiene til å starte Kavli Foundation, en stiftelse som har som mål å fremme forskning innen nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk.
 

Kavliprisene ble delt ut under en høytidelig seremoni i Oslo Konserthus i ettermiddag. Kronprins Haakon stod for utdelingen - foran et nærmest fullsatt konserthus.

Det var rød løper, fanfarer, storskjermer, orkester og Åse Kleveland som konferansier. Altså en stilfull ramme rundt utdelingen, som vil finnet sted hvert annet år i Norge.

De sju vinnerne fikk overrakt et diplom, en medalje og en andel av prisen på 1 million amerikanske dollar innenfor hvert fagområde.

Svensk vinner

Ingen av forskerne som får de første historiske Kavli-prisene er norske. Det nærmeste vi kommer er den svenske fysiologiprofessoren Sten Grillner fra Karolinska Institutet.

Han er en av tre forskere som deler prisen innen fagdisiplinen nevrovitenskap.

- Jeg er veldig glad for å motta denne prisen, og det er alltid bra at det vi gjør blir verdsatt.

- Dessuten er det viktig at fouks rettes mot forskning som er viktig i et langt perspektiv, sier Grillner til forskning.no.

Han mener videre at Kavilprisene kan bidra til at vanskelige tilgjengelige temaer og problemstillinger fra forskningens verden lettere kan nå ut til skoleelever og allmennheten.

Nervesystemet

Grillner har selv forsket på hvordan man skal forstå nervesystemet, og kunne kurere skader på det.

Sten Grillner, Karolinska Institutet. (Foto: Andreas R. Graven)
Sten Grillner, Karolinska Institutet. (Foto: Andreas R. Graven)

Han har funnet at det finnes ulike nettverk som styrer forskjellige funksjoner, men han har ikke bare arbeidet seg frem til løsninger på mysterier i menneskekroppen. Svensken har også jobbet opp mot robotforskningen.

- Roboter som kan hente ting til deg når du er syk eller blir gammel, eller hjelpe deg på kontoret, vil kunne oppleve de samme problemer med sitt ”nervesystem” som vi mennesker. Men slike roboter er nok ennå et godt stykke unna, mener den svenske forskeren.

Noen minutter tidligere hadde flere av de andre prisvinnerne uttrykt at de også var glade for prisen, og at de mente den kunne være viktig.

- Kavliprisen er en anerkjennelse av feltet vi jobber på, og vi vil jobbe hardt videre for å forstå det bedre, sa Pasko Rakic, Yale University School of Medicine i USA. Han er i likhet med Grillner prisvinner innen nevrovitenskap.

De øvrige prisvinnerne er hjemmehørende i Storbritannia, Nederland, Japan og USA. De har for øvrig visst en stund at de har vunnet prisene. Tildelingene ble nemlig offentliggjort ved Det Norske Videnskaps-Akademi 28. mai i år.

- Fantastisk

Selve arkitekten bak prisen, mangemilliardæren, Fred Kavli var i godt humør på pressebriefingen før utdelingen:

- Det er fantastisk å være her i dag.

Kavli Foundation har samarbeidet med Kunnskapsdepartementet og Det Norske Videnskaps-Akdemi om å få brakt prisen fram i lyset.

- Jeg er veldig glad, alt har blitt slik jeg hadde håpet, sa Kavli.

Forskningsminister Tora Aasland var også blant dem som var til stede.

- Dette er en spennende dag. Jeg håper at mange gjennom Kavliprisen kan bli klar over hvor viktig forskning er, sa Aasland.

Fred Kavli, arkitekten bak Kavliprisene i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. I bakgrunnen ses forskningsminister Tora Aasland, og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Ole Didrik Lærum. (Foto: Andreas R. Graven)
Fred Kavli, arkitekten bak Kavliprisene i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. I bakgrunnen ses forskningsminister Tora Aasland, og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Ole Didrik Lærum. (Foto: Andreas R. Graven)

- At Fred Kavli valgte Norge for denne prisen, gir også et signal om landets forpliktelse til forskning, mente forskningsministeren videre.

Prisvinnerne

Kavliprisen for astrofysikk er det Maarten Schmidt fra California Institute of Technology, USA og Donald Lynden-Bell, Cambridge University. England som deler.

Disse to herrene har gitt verden en forståelse av hva kvasarer er.

- Schmidt var en observatør. Hans observasjoner og forståelse viste at kvasarene ikke var stjerner i galaksen vår, slik man hadde trodd, men derimot svært fjerne, ekstremt lyssterke galakser i ferd med å dannes.

- Lynden-Bell var derimot teoretiker, som tolket hvordan lyset fra kvasarene kunne oppstå. Han fant ut at det skyldes materie som faller inn i massive sorte hull i kjernen av galaksene.

Det sa Andreas Jaunsen fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo til forskning.no, da vinnerne ble offentliggjort 28. mai i år.

Vinnerne av Kavliprisen i nanovitenskap er Louis E. Brus fra Columbia University I USA og Sumio Iijima fra Meijo University i Japan. De får prisen for sine oppdagelser henholdsvis rundt kvanteprikker - og karbon-nanorør sterkere enn stål.

Betydelig innsats

Disse forskerne fikk overrakt prisen i nevrovitenskap: Pasko Rakic, Yale University School of Medicine i USA, Thomas Jessell, Columbia University i USA og Sten Grillner, Karolinska Institutet, Sverige.

Her er alle sju Kavli-vinnerne samlet. Foto: Andreas R. Graven.
Her er alle sju Kavli-vinnerne samlet. Foto: Andreas R. Graven.

- De tre kandidatene har gjort en betydelig innsats for å forstå utviklingen avnervesystemet samt hvordan funksjon oppstår som samspillet mellom nevroner i ferdigutviklede nettverk av nerveceller.

Slik kommenterte hjerneforsker Edvard Moser fra Kavli Institute for Systems Neuroscience and Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU denne tildelingen tidligere i år.

Rakic er særlig kjent for å ha vist hvordan hjernen utvikler seg - ved hjelp av såkalte radiale glia. Dette er ledetråder som viser vei for nyfødte nerveceller på vei mot sitt bestemmelsessted.

Jessell har på sin side vist mekanismer for hvordan nerveceller utvikler sin spesielle identitet, og hvordan nervetrådene deres finner fram til rett sted etter at cellene er kommet på plass.

- De mest interessante forskningsfeltene

Fred Kavli er også personlig interessert i fagområdene prisene omfatter. Og; han mener de fremstår som de mest interessante forskningsfeltene for det århundret vi er inne i.

Sten Grillner ses her på en av tre storskjermer i konserthuset under presentasjonen, like før han mottar Kavliprisen i nevrovitenskap. Den svenske forskeren delte prisen med Pasko Rakic og Thomas Jessel. (Foto: Andreas R. Graven)
Sten Grillner ses her på en av tre storskjermer i konserthuset under presentasjonen, like før han mottar Kavliprisen i nevrovitenskap. Den svenske forskeren delte prisen med Pasko Rakic og Thomas Jessel. (Foto: Andreas R. Graven)

- Det har hele tiden vært ideen til Kavli Foundation å støtte forskning i et langt perspektiv, forskning som skal komme menneskene til nytte.

- Jeg valgte disse feltene fordi jeg synes de er de mest spennende, og jeg tror dessuten at nye oppdagelser her vi øke forståelsen av både universet og mennesket, sa Kavli på pressekonferansen før utdelingen.

De grunnleggende spørsmål

Milliardæren og arkitekten bak de tre prisene, Fred Kavli, har tidligere sagt det følgende til forskning.no om disse forskningsfeltene:

- Astrofysikk inneholder de store og grunnleggende spørsmålene. I uminnelige tider har menneskene stirret opp på himmelen og lurt på hvor vi kommer fra.

Vinnere av Kavliprisene 2008. Sten Grillner (foran fra venstre), Karolinska Institutet, Sverige, Maarten Schmidt, California Institute of Technology, USA og Pasko Rakic, Yale University School of Medicine, USA. Thomas Jessell (bak fra venstre), Columbia University, USA, Donald Lynden-Bell, Cambridge University, England, Sumio Iijima, Meijo University, Japan og Louis E. Brus, Columbia University, USA. (Foto: Samfoto)
Vinnere av Kavliprisene 2008. Sten Grillner (foran fra venstre), Karolinska Institutet, Sverige, Maarten Schmidt, California Institute of Technology, USA og Pasko Rakic, Yale University School of Medicine, USA. Thomas Jessell (bak fra venstre), Columbia University, USA, Donald Lynden-Bell, Cambridge University, England, Sumio Iijima, Meijo University, Japan og Louis E. Brus, Columbia University, USA. (Foto: Samfoto)

- Nanovitenskap handler om naturens byggesteiner. Den holder fantastiske potensialer for menneskenes helse og velvære. Slik vitenskap kan gi oss nye materialer, og vi vil kunne gjøre ting som før var umulig, innen alt fra romfart til kvantedatamaskiner.

- Nevrovitenskap - det er noe av det mest kompliserte vi vet om, og nok et grunnleggende spørsmål. Det er ekstremt vanskelig for hjernen å forstå seg selv.

Les mer:

The Kavli Price, hjemmesiden

The Kavli Price, pressemelding (pdf-fil)

Powered by Labrador CMS