Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kavliprisene er tre internasjonale forskningspriser opprettet av den norskfødte fysikeren og forretningsmagnaten Fred Kavli.
De aller første vinnerne ble kunngjort ved Det Norske Videnskaps-Akademi i dag.
Forskere fra både Storbritannia, Sverige, Nederland, Japan og USA ble hedret.
Vinnerne i astrofysikk
Vinnerne av prisen i astrofysikk går til Maarten Schmidt fra det amerikanske California Institute of Technology og Donald Lynden-Bell fra Cambridge University i England. Deres arbeid har gitt oss forståelse om hva kvasarer er.
- Dette er gode vinnere innen astrofysikk, ikke minst fordi de har bidratt fra to ulike vinkler, sier Andreas Jaunsen fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
- Schmidt var en observatør. Hans observasjoner og forståelse viste at kvasarene ikke var stjerner i galaksen vår, slik man hadde trodd, men derimot svært fjerne, ekstremt lyssterke galakser i ferd med å dannes.
- Lynden-Bell var derimot teoretiker, som tolket hvordan lyset fra kvasarene kunne oppstå. Han fant ut at det skyldes materie som faller inn i massive sorte hull i kjernen av galaksene.
Jaunsen og kollegaene ved UiO ble imidlertid ikke overrasket over valget.
- Nei, vi hadde faktisk tippet at de kunne være vinnerne. Og det er jo litt moro for oss i Norge. Rolf Stabell og Sjur Refsdal ved Universitetet i Oslo har nettopp brukt kvasarer som verktøy for å forstå andre fenomener i rommet.
Vinnerne i nanovitenskap
Vinnerne av Kavliprisen i nanovitenskap er Louis E. Brus fra Columbia University I USA og Sumio Iijima fra Meijo University i Japan. De får prisen for sine respektive oppdagelser rundt såkalte kvanteprikker og karbon-nanorør.
Store framskritt som antas å komme innen elektronikk, miljøforskning, energiforskning og biomedisin ville ikke vært mulige uten innsatsen fra Brus og Iijima.
Vinnerne i nevrovitenskap
Annonse
Prisen i nevrovitenskap går til tre forskere, Pasko Rakic fra Yale University School of Medicine i USA, Thomas Jessell fra Columbia University i USA og Sten Grillner fra Karolinska Institute i Sverige.
- De tre kandidatene har gjort en betydelig innsats for å forstå utviklingen av nervesystemet samt hvordan funksjon oppstår som samspillet mellom nevroner i ferdigutviklede nettverk av nerveceller, sier Edvard Moser fra Kavli Institute for Systems Neuroscience and Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU.
- Alle har gitt mange fundamentale bidrag til nevrovitenskap over en lang tidsperiode.
Rakic er spesielt kjent for å ha vist hvordan hjernen utvikler seg ved hjelp av såkalte radiale glia – ledetråder som viser vei for nyfødte nerveceller på vei mot sitt bestemmelsessted, forklarer Moser.
Jessell har påvist mange av mekanismene for hvordan nerveceller utvikler sin spesielle identitet, og hvordan nervetrådene deres finner fram til rett sted etter at cellene er kommet på plass.
Grillner oppdaget hvordan rytmisk aktivitet oppstår i en krets av nerveceller. Han har vist hvordan samhandlingen mellom nerveceller gir opphav til en enkel atferd i en organisme – nemlig bevegelser i ryggmargen til fisken niøye.
- Prisen er kanskje spesielt en anerkjennelse av betydningen av kunnskap om nevral utvikling for å forstå hjernens egenskaper og funksjoner. Den er også en anerkjennelse hvor viktig det er å forstå hjernen på mange nivåer – fra molekyler til atferd, sier Moser.
Deles ut i september
Det var preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Ole Didrik Lærum, som kom med den offisielle kunngjøringen.
Årets prisvinnere er de første som mottar de nye Kavli-prisene, som er et samarbeid mellom Det Norske Vitenskabs-Akademi, Kavli-stiftelsen og Kunnskapsdepartementet.
De sju vinnerne vil motta et diplom, en medalje og en andel av prisen på 1 000 000 amerikanske dollar for hvert fagområde.
Prisene deles ut av HKH Kronprins Haakon i Oslo konserthus 9. september.