De tre prisene er skapt og finansiert av the Kavli Foundation, og består av et diplom, en medalje og en million dollar, altså rundt 6,5 millioner kroner.

Utmerkelsene skal deles ut hvert annet år i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi.

- Disse prisene skal synliggjøre forskningen, og skape entusiasme og interesse rundt den, sier Kavli til forskning.no.

- Det meste av virksomhet innenfor disse feltene trenger støtte fra myndighetene. Men skal prosjektene få tildelt midler, må det være forståelse og støtte for det i befolkningen.

Fantastisk forskning

Forskningstemaene som skal premieres er føde for fantasien. Prisen i astrofysikk er en æresbevisning til forskere som har funnet ny kunnskap om hvordan universet henger sammen, og hvordan det oppstod og utviklet seg.

Nanovitenskapsprisen skal deles ut til forskere som har avslørt nye hemmeligheter om hvordan verdens byggesteiner virker, og hvordan vi kan bruke disse atomene, molekylene og cellene.

Prisen i nevrovitenskap er forbeholdt forskning som kan gi oss større innsikt i hjernen og nervesystemet vårt.

Enorme utfordringer

- Vi går fra det største til det minste, smiler Kavli.

- Det er enorme utfordringer og muligheter innenfor disse feltene, og kunnskapen kan gagne oss på måter vi ikke kan forestille oss i dag. Dessuten er temaene så dype og kompliserte at vi aldri kommer til å slippe opp for spørsmål.

Kavliprisene har nemlig kommet for å bli, forklarer den gamle gründeren, som trådte sine barnesko i Eresfjorden i Romsdalen.

Går alt etter planen, skal prisene deles ut hvert annet år i uoverskuelig framtid. Og det er jo hyggelig, både for verden, vitenskapen og den nasjonale stoltheten.

Valgte Norge

- Det er mange grunner til at jeg ville at prisene skulle deles ut i Norge, forklarer Kavli.

- For det første er det jo fødelandet mitt. I tillegg er det et nøytralt land. Hvis prisene ble delt ut i USA, ville de bli amerikanske priser. Vi ville at de skulle være internasjonale. Dessuten tror jeg Norge kan gjøre en god jobb.

Nå håper han æresbevisningene skal være en spore til mer forskning og utvikling, og bredere økonomisk støtte for grunnforskning. Kanskje vil de også inspirere folk flest, og vekke interesse hos elever og studenter.