Maathai ble født på landsbygda i Nyeri i 1940 og tilhører Kenyas tradisjonelle herskerklasse, kikuyuene.

Hun ble oppdratt av katolske nonner og utdannet seg på begynnelsen av 1960-tallet som biolog ved et katolsk universitet i USA. Senere ble hun den første østafrikanske kvinne til å ta en doktorgrad, og hun kjempet seg også til en professorstilling ved Universitetet i Nairobi.

Sju trær

På 1970-tallet våknet også Maathais politiske engasjement, først innenfor den kenyanske kvinnebevegelsen.

I 1976 fikk hun ideen til det som senere skulle bli hennes livsverk, treplanting gjennom grasrotbevegelsen Green Belt Movement. På Verdens miljødag året etter ble de sju første trærne plantet i en park i sentrum av Nairobi.

Fem av trærne har senere måttet gi tapt for storbyens forurensning, men Maathai har aldri gitt opp. Titusenvis av kenyanske kvinner har opp gjennom årene sluttet seg til Green Belt Movement, som siden hevder å ha plantet over 20 millioner trær.

Redskap

Selv om målet med treplantingen offisielt var å stanse avskoging, forhindre jorderosjon og skaffe brensel til matlaging, la Maathai aldri skjul på at det samtidig lå andre motiver bak.

- Vi brukte trærne som et redskap. Det var vår måte å kjempe for demokrati og menneskerettigheter på, fortalte hun senere i intervjuer.

Green Belt Movement fikk også avleggere i flere andre afrikanske land, samtidig som Wangari Maathai ble en kjent skikkelse på miljøkonferanser verden over og en gjenganger når internasjonale miljøpriser skulle deles ut.

Utfordret Moi

Kenyas eneveldige president Daniel arap Moi så tidlig på Maathai som en farlig utfordring, og metodene han tok i bruk for å stanse henne, var hardhendte. Maathai ble flere ganger arrestert og banket opp av landets sikkerhetsstyrker. Det fikk henne til å trappe opp kampen mot regimet og til å engasjere seg aktivt i opposisjonsbevegelsen FORD.

På begynnelsen av 1990-tallet var trebarnsmoren Maathai blant flere kvinner som gikk til sultestreik med krav om løslatelse av politiske fanger, blant dem norsk-kenyaneren Koigi wa Wamwere. Det endte med et ublidt møte med politiets køller og et langvarig sykehusopphold.

Statsråd

I desember 2002 var Daniel arap Mois dager ved makten talte. Opposisjonens kandidat Mwai Kibaki overtok som president, og ga Maathai - som også ble valgt inn i nasjonalforsamlingen - posten som viseminister for miljø, naturressurser og dyreliv.

I dag kan Maathai som første afrikanske kvinne motta fredsprisen, som Nobelkomiteen mener hun fortjener for sitt mangeårige arbeid for «å fremme en økologisk forsvarlig sosial, økonomisk og kulturell utvikling i Kenya og Afrika». Hyllet og kritisert

Mens miljøbevegelsen jubler over at Nobelkomiteen ytterligere har utvidet det tradisjonelle fredsbegrepet, har andre stilt spørsmål ved om dette er klokt. Maathai høster samtidig sterk kritikk for sine gjentatte påstander om at AIDS ble utviklet som et biologisk våpen for å utrydde svarte afrikanere, en konspirasjonsteori som helt blir avvist av aids-eksperter.

Fredsprisvinneren har også markert seg som en uttalt motstander av selvbestemt abort, og hun kritiseres for sin manglende vilje til å anerkjenne masaiene som urfolk i hjemlandet.

- Hun er altfor utdannet, for sterk, for suksessrik, for sta og må alltid ha kontroll, lød karakteristikken fra ektemannen som hun skilte seg fra på 1980-tallet. Om dette bør settes på kontoen for kritikk er vel et åpent spørsmål.

(NTB)