I dag ble det kjent at den norske Abelprisen går til den store franske matematikeren Jean-Pierre Serre (76). Abelprisen er den største matematikkprisen i verden, på linje med Nobelprisene. Den deles ut for aller første gang i år.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ideen om å opprette en Abelpris ble første gang lansert i 1902 av den gamle svenskekongen Oscar II, da Abels 100-årsjubileum ble feiret.
Med rabalderet rundt unionsoppløsningen gikk ideen imidlertid i oppløsning.
Den gangen sa Fridtjof Nansen at en slik gylden sjanse ikke ville komme igjen på 100 år.
Skal fylle savnet
Siden den tid har matematikkfaget manglet en internasjonal pris av samme dimensjon og betydning som Nobelprisen. I fjor feiret vi Abels 200-årsjubileum i Norge, og i forkant hadde Stoltenberg-regjeringen bestemt seg for å endelig sette av 200 millioner til Abelprisen.
Den skal nå fylle savnet etter en stor internasjonal matematikkpris, og i dag ble den første vinneren offentliggjort ved Det Norske Videnskaps-Akademi.
- Prisen er den største i sitt slag, og vil bli oppfattet som en slags Nobelpris, sier Abelkomiteens leder Erling Størmer (bildet over), professor i matematikk ved Universitetet i Oslo.
Jean-Pierre Serre
Prisen på seks millioner norske kroner går til Jean-Pierre Serre, en av vår tids store matematikere. Han har kommet med viktige bidrag til matematikkens utvikling i mer enn et halvt århundre, og er fortsatt aktiv som matematiker.
Serre er professor ved Collegé de France i Paris, og ifølge Abelkomiteen favner arbeidet hans usedvanlig dypt og er meget innflytelsesrikt.
Han har utviklet revolusjonerende algebraiske metoder for å studere topologi, og innledet med nytt språk og ny innfallsvinkel en gullalder for algebraisk geometri.
Topologi, algebraisk geometri og tallteori
"Prisvinner Jean-Pierre Serre."
Han får prisen for å spille en viktig rolle i å gi mange deler av matematikken en moderne form, blant annet topologi, algebraisk geometri og tallteori.
Topologi handler om hva som er uendret innen geometri selv om objektene tøyes og strekkes. For å illustrere hadde representanter fra Vitenskapsakademiet tatt med seg en oppblåst sykkelslange og en ballong til offentliggjøringen av prisvinneren.
Dette er to forskjellige geometriske objekter som bevarer en egenart og forblir vesensforskjellige selv om de strekkes og tøyes.
Algebraisk geometri handler om forbindelsen mellom algebra og geometri som de fleste har vært borti på skolen, gjennom læren om sirkler, parabler, ellipser og hyperbler. Denne grenen av matematikken stiller spørsmålet om hvordan man kan framstille geometriske løsninger av polynomlikninger.
Tallteori er studiet av tallenes grunnleggende egenskaper, for eksempel primtall.
- Enorm innflytelse
Annonse
- Mange av de grunnleggende resultatene innen disse disiplinene kan vi takke Serre for. Og dette er bare noen av områdene hvor han har bidratt, skriver Abelkomiteen.
- Han har hatt en enorm innflytelse på matematikkundervisningen de siste 50 år. Uten Jean-Pierre Serre ville vitenskapen ha kommet mye kortere. Hans arbeid er å sammenligne med et byggverk - støttepilarer og selve bæreveggene, sier Størmer.
- Oh! skal ha vært prisvinner Serres første reaksjon da Videnskapsakademiets generalsekretær Reidun Sirevåg informerte ham på telefon umiddelbart før kunngjøringen.
-Han følte seg veldig beæret - ikke bare fordi han var den første som får prisen, men også fordi han var den eneste. Han var veldig glad, sa Sirevåg.
Til inspirasjon
Niels Henrik Abel (1802-29) er et unikt navn internasjonalt sett. Hans minnefond ble etablert 1. januar 2002. Dette er et statlig fond på 200 millioner kroner som forvaltes av Utdannings- og forskningsdepartementet.
Avkastningen av fondet forvaltes av Vitenskapsakademiet, og skal gå til å finansiere den internasjonale Abelprisen for matematisk forskning, i tillegg til ulike tiltak for å øke interessen for matematikk, særlig blant barn og unge.
Abel kan regnes som Norges største vitenskapsmann noensinne, og tross i sitt korte liv satte han dype spor i det internasjonale fagmiljøet. Abelprisen skal inspirere matematikere verden over, og bidra til å gjenreise matematikkfagets status i samfunnet.
"Professor Lars Walløe, visepreses i Vitenskapsakademiet (t.v.), Reidun Sirevåg generalsekretær i Videnskapsakademiet, professor Erling Størmer, leder for Abelkomitéen (bak)."
Ble fort enige
Hovedmålet er selvfølgelig å dele ut Abelprisen for fremragende matematisk arbeid.
De nominerte kandidatene vurderes av en internasjonal Abelkomité satt sammen av fem matematikere.
Annonse
Abelkomiteen har i år hatt en liste med 30 kandidater å forholde seg til, inkludert nordmannen Atle Selberg.
- Vi ble fort enige, konstaterer komitéleder Størmer.
Selve prisutdelingen vil finne sted tirsdag 3. juni.
God norsk mattetradisjon
Det er mange som setter pris på at en stor, internasjonal matematikkpris deles ut fra Norge. Tanken om å opprette prisen har hatt stor oppslutning, både i norske og internasjonale fagmiljøer.
Blant annet har European Mathematical Society og International Mathematical Society stilt seg bak initiativet. Prisen har dermed både en nasjonal og en internasjonal forankring.
- I Norge har vi en tradisjon for matte som er bedre enn i både Sverige og Danmark. Vi har navn som Niels Henrik Abel, Sofus Lie og Ludvig Sylow, sier visepreses i Vitenskapsakademiet, professor Lars Walløe.
Nansen hadde rett; 100 år tok det fra ideen om en Abelpris ble lansert, til den nå er etablert og den første vinneren er offentliggjort.
- Man skal ha mye penger for å opprette en slik pris, eller en næringslivsmann som Alfred Nobel i ryggen, som har mye penger å gi bort. Nobel var vel ikke så interessert i matte, sier Walløe.
