De humoristiske nobelprisene, Ig-Nobel-prisene, deles ut i regi av nettsiden Improbable Research. Bak nettsiden, som presenterer utrolig forskning, står Marc Abrahams ved Harvard university i USA.

Den 31. prisutdelingen finner sted på nett og vil kunne følges direkte torsdag 9. september fra klokka 22 norsk tid, opplyser Improbable Research.

Norske forskere har mottatt seks priser opp gjennom årene og dessuten bidratt til andre prosjekter. Psykologiprofessor Karl Halvor Teigen og studentene hans hadde studert menneskers sukking , fordi sukking var understudert sammenlignet med andre emosjonelle uttrykk, som latter og tårer.

– Vi startet på null, og jeg tror det var lærerikt. Etterpå skrev jeg en liten artikkel som til min overraskelse ble akseptert for publikasjon i et forskningstidsskrift. Ingen siterte den, forteller Teigen i en epost til NTB.

Ikke alltid så dumt

Ig Nobel er et ordspill på det engelske ordet «ignoble», som betyr uverdig, og indikerer noe som kan og bør overses eller forbigås i stillhet.

Prisene går til forskning, oppfinnelser eller framskritt som man ved første øyekast synes virker latterlig og meningsløst, men som ved ettertanke kanskje har et godt poeng. Derfor ses det faktisk på som en ære å få en slik pris, heller enn at man blir hengt ut.

Hvem har vel ikke en eller annen gang lurt på hvorfor gamle menn får store ører? Eller fundert på om pizzaspising kan beskytte mot kreft ? Og prisvinnerne som i 2007 fikk patent på en BH som med enkle grep kan gjøres om til to munnbind , har muligens fått et marked for oppfinnelsen nå.

Mye oppmerksomhet

Noen år etter at artikkelen hans ble publisert og tilsynelatende oversett, ble Teigen kontaktet av Abrahams med en overraskende invitasjon til utdelingsseremonien i 2011.

– Det var en sprø, men ganske morsom seremoni, med en blandet gjeng av forskere fra ulike fagfelt som hadde jobbet med noe som utenfra kunne virke snodig. Om gjesping kunne være smittsomt hos skilpadder, for eksempel – det var det ikke. Og om folk løste problemer bedre eller dårligere når de var tissetrengt – det kom an på oppgavene, sier Teigen.

Han framhever at å vinne prisen medfører upåklagelig mediedekning og mange artige intervjuer.

– Kolleger verden over setter pris på denne spøken, og prisen regnes ikke som så nedverdigende som navnet Ig Nobel skulle tilsi, påpeker han.

Alligator med Mikke Mus-stemme

Blant vinnerne i fjor var kinesiske forskere som undersøkte hva som skjedde med brølet til en hunnalligator når den var innestengt i et rom fylt med helium og oksygen. Lyden som kom ut var lys og overrasket visstnok alligatoren, som klappet igjen og var taus lenge.

Psykologiprisen gikk til forskerne som utforsket en metode for å avsløre narsissisme hos folk ved å studere øyenbrynene deres.

Pris ble det også til teamet som en gang for alle motbeviste myten om at en inuitt skal ha overlevd ved å slakte og kutte opp en hund med en kniv han laget ved å forme sin egen bæsj til redskap med en egg og deretter fryse den.

– Kniver av frossen avføring fra mennesker funker ikke, konkluderte forskerne etter å ha prøvd flere ganger selv.

Økonomiprisen gikk til gjengen som viste at hyppig tungekyssing er mer vanlig i land med større økonomiske forskjeller. Desto mer likeverdige folk i et land er økonomisk, desto lavere er sjansen for at de kliner ofte. Denne undersøkelsen bidro for øvrig Max Korbmacher ved Universitetet i Bergen til.

Årets favoritter

Hvem som vinner i år, er uvisst, og det offentliggjøres ikke kandidatlister på forhånd. Abrahams og medarbeiderne hans legger imidlertid ut flere eksempler på forskning i kategorien «utrolig, men sant» hver eneste uke. Det går derfor an å gjette at for eksempel studien som undersøker hvilken helgen man skal be til for å best bekjempe covid-19 , ligger ganske bra an.

Eller kanskje blir det fysikkpris til gjengen bak artikkelen «Ølbrikker fungerer dårlig som frisbee».

– Om forskningen får folk til først å le, og deretter å tenke, er mer uvisst. I mange tilfeller vil man nok nøye seg med å sukke, tror Karl Halvor Teigen.

PS: Professoren ved Universitetet i Oslo forsker til vanlig på bedømming og beslutningspsykologi, som inkluderer folks oppfatning av sannsynligheter, tilfeldigheter og risiko.