Han har preget moderne matematikk i 60 år. En rekke sentrale ideer og konstruksjoner bærer hans navn. Årets vinner av Abelprisen er den amerikanske professor John Torrence Tate.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
John Torrence Tate. (Foto: Charlie Fondville)
Tallteori
Tallteori er studiet av egenskapene til alle tall, men spesielt hele tall.
Disiplinen kan deles i mange underdisipliner, klassifisert etter hva slags metoder som benyttes og hva slags problemstillinger som undersøkes.
Kilde: Abelprisen
John Torrence Tate
Født 13. mars 1925 i Minneapolis, Minnesota i USA.
Nettopp fratrådt stillingen som professor og Sid W. Richardson-professor i matematikk ved universitet i Texas i Austin.
Har kommet med vesentlige bidrag til algebraisk tallteori og tilknyttede områder av algebraisk geometri.
Også hatt en dyptgående innflytelse på utviklingen av tallteorien ved sin rolle som veileder for doktorgradskandidater.
Bachelorgrad (Bachelor of Arts) ved Harvard College i 1946. Doktorgrad ved Princeton-universitetet i 1950. I 1956 fikk han Cole-prisen fra American Mathematical Society (AMS) for fremragende bidrag til tallteorien.
Valgt til medlem av det amerikanske National Academy of Sciences i 1969.
Utenlandsk medlem av det franske Académie des sciences 1992.
Leroy P. Steele-prisen for «Lifetime Achievement» fra American Mathematical Society (AMS) i 1995.
Reaksjonen hans: - Det å holde på med matematikk hele livet er en belønning i seg selv, men det er hyggelig når fagfeller anerkjenner det en gjør.
Delte Wolf-prisen i matematikk med Mikio Sato i 2002/2003. Hedret for ”å ha skapt vesentlige begreper i algebraisk tallteori”. Æresmedlem av London Mathematical Society i 1999.
Kilde: Abelprisen
Tildelingen ble kunngjort i Det Norske Videnskaps-Akademi sine lokaler i Oslo i dag, ved akademiets leder Nils Christian Stenseth.
85-årige Tate fra Minnesota i Minneapolis, USA, har fra tidligere flere utmerkelser og priser. Nå får han Abelprisen sin ”store og varige innflytelse på tallteorien”.
- Et sterkt og varig preg
- Mange av hovedretningene innen algebraisk tallteori og aritmetisk geometri eksisterer i dag bare takket være John Tates skarpsindige bidrag og lysende innsikt. John Tate har satt et sterkt og varig preg på moderne matematikk, uttaler Abelkomiteen.
Abelprisen går til vitenskapsfolk med bidrag som har en ”ekstraordinær dybde og påvirkning på matematikken”.
Prisen er på 6 millioner norske kroner, og Tate skal motta den i Gamle Logen i Oslo 25. mai.
Primtallmysterier og moderne pc-er
Tallteori spenner fra primtallenes mysterier til måten vi lagrer, overfører og sikrer informasjon på i moderne datamaskiner. Tallteorien har blitt, gjennom det siste århundret, en av de mest raffinerte og høyest utviklede grener av matematikken.
John Tate er en av hovedarkitektene bak denne utviklingen, står det i et presseskriv fra Abelprisen.
Tate har en lang karriere bak seg, og hans vitenskapelige arbeider strekker seg over seks tiår. Han har vært opphav til mange sentrale matematiske ideer og konstruksjoner, som er oppkalt etter ham.
Bare for å nevne noen, som det påpekes i presseskrivet, for atter en gang å understreke hvor mange matematiske begreper han har gitt navn til.
Inspirert av far
Inspirasjon til matematikken fikk Tate fra bøkene til faren, som var professor i fysikk. Han bestemte seg for å studere fysikk ved Princeton University.
Men allerede det første året fant han ut at matte var lidenskapen. Han fikk lov til å begynne på studier på master- og doktorgradsnivå i matematikk og tok doktorgraden i 1950, ifølge presseskrivet fra Abelprisen.
Les mer om Tates meritter i faktaboksen til høyre på siden.
Niels Henrik Abels minnefond ble opprettet i 2002 med det hovedmål å dele ut en Abelpris for fremragende matematisk arbeid. Abelprisen ble første gang delt ut i 2003.
Valg av prisvinner bygger på en anbefaling fra Abelkomiteen, bestående av fem internasjonalt anerkjente matematikere.
