Årets Holdbergpris går til Griselda Pollock for sin forskning på kunst og kultur i et feministisk perspektiv.
Årets Holdbergpris går til Griselda Pollock for sin forskning på kunst og kultur i et feministisk perspektiv.

Holbergprisen går til feministisk kunsthistoriker

Griselda Pollock stilte seg tidlig spørsmålet om hvem sin kreativitet som har blitt usynliggjort i kunsthistorien. De glemte kunstnerne var lette å finne når hun begynte å lete. – De var alle der i arkiver og museumssamlinger, sier hun.

Publisert

– I min forskning analyserer jeg hvordan klasse, rase, kjønn og seksualitet påvirker kulturuttrykk i media, film, kunst, litteratur og akademisk tenkning på en skadelig måte, og jeg yter motstand mot dette, sier Griselda Pollock, i en uttalelse til Holbergstyret.

Hun har siden 1970-tallet utfordret hvordan vi ser på kunsthistorien, og har synliggjort verk av kvinnelige kunstnere som tidligere var oversett. Hun har også utforsket de strukturene som ledet til eksklusjon av disse verkene.

Holbergprisen deles ut årlig til en forsker som har utmerket seg innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller teologi.

I år går prisen til en verdi på 6 millioner kroner til Griselda Pollock, professor i kunsthistorie ved University of Leeds.

Vinnerne av Holbergprisen og Nils Klim-prisen ble kunngjort i dag tidlig i foajeen for Media City Bergen. Prisene vil senere overrekkes under en seremoni ved Universitetet i Bergen den 5. juni.

– Pollock var en av grunnleggerne av feministisk kunsthistorie på 1970-tallet og er fremdeles en ubestridt autoritet på feltet, heter det i pressemeldingen som er sendt ut fra Holbergstyret.

– Hennes nyskapende tilnærming til kunsthistorie og kulturstudier har endret både forskningspraksis og kuratering ved muséer og gallerier.

Kritiserer den tradisjonelle kunsthistorien

I løpet av karrieren har Pollock publisert 25 bøker og minst 200 artikler og essays.

Griselda Pollock har blant annet skrevet bok om den impresjonistiske kunstneren Mary Cassatt. I bildet "In The Loge" har Cassatt malt en dame på operaen som blir spionert på av en mann med kikkert i bakgrunnen.
Griselda Pollock har blant annet skrevet bok om den impresjonistiske kunstneren Mary Cassatt. I bildet "In The Loge" har Cassatt malt en dame på operaen som blir spionert på av en mann med kikkert i bakgrunnen.

Pollocks første store vitenskapelige arbeid var boka Old Mistresses: Women, Art and Ideology, som hun skrev sammen med Roszika Parker.

I boka kom de med radikal kritikk av den tradisjonelle kunsthistorien. Ifølge en anmeldelse av Caroline Osborne, avslører og utfordrer de kunsthistoriens iboende påstander – som at stor kunst er skapt av en rekke mannlige genier uavhengig av sosiale og historiske sammenhenger.

I Holbergkomitéens begrunnelse står de at «boka blitt en klassiker innen feministisk kunsthistorie og er fremdeles dagsaktuell».

Pollock sier i en uttalelse at hun har brukt 40 år på å lage nye begreper som utfordrer kunsthistoriens «hvite, patriarkalske struktur».

– Med disse begrepene forsøker jeg å skape nye tenkemåter om kunsten og dens bilder, praksis og effekt, som ikke handler om å opphøye selektiv storhet, sier Pollock.

Hun stilte seg tidlig spørsmålet om hvem sin kreativitet som har blitt usynliggjort av et selektivt syn på etnisitet og kjønn. Hun sier det var veldig lett å finne dem når hun begynte å lete.

– De var alle der i arkiver og museumssamlinger. Spørsmålet mitt da var: Hvorfor måtte det 20. århundrets kunsthistorie gjøre det slik at kvinner forsvant?

– Forskningen min viste hvordan strukturen i kunsthistoriens diskurs aktivt produserer et hierarki av forskjell mellom maskulinitet som positivt og femininitet negativt.

Videre sier hun at samme type hierarki var å finne mellom europeisk og ikke-europeisk kunst.

Løfter frem kunstnere som har vært oversett

Griselda Pollock har blant annet løftet fram verkene til kunstneren Charlotte Salomon.
Griselda Pollock har blant annet løftet fram verkene til kunstneren Charlotte Salomon.

Pollock har også skrevet om kunstnerne Van Gogh, Mary Cassatt og Charlotte Salomon.

Charlotte Salomon var en jødisk kunstner som malte bildeserien Liv? Eller teater? som består av over 700 bilder. Hun laget bildene mens hun skjulte seg for nazistene mellom 1941 and 1943. I 1943 ble hun deportert til Auschwitz og drept i gasskammer med sitt ufødte barn i magen.

Salomons malerier ble gjengoppdaget i 1961, men kunstneren er fremdeles ukjent utenfor visse kretser.

– Det jeg ønsker å gjøre med boka for Charlotte Salomons ettermæle, er å få folk til å se arbeidet hennes, og sette pris på dets kunstneriske betydning som et monumementalt verk innen moderne kunst i det 20. århundre, fortalte hun i en presentasjon av boka for Yale University.

Hun vil at folk skal se kompleksiteten i kunsten, og ikke kun være opptatt av hennes tragiske historie.

Pollock har «synliggjort banebrytende verk av kunstnere som ellers ville ha vært ekskludert fra den kunsthistoriske kanon», skriver Holdbergstyret i pressemeldingen.

Ønsket mer mangfold i fagfeltet sitt

Pollock ble født i Sør-Afrika, og bodde også i Canada under deler av oppveksten. Senere flyttet hun til England hvor hun blant annet studerte moderne historie og tok doktorgrad i kunsthistorie.

– Min generasjon av akademikere ble vitne til de revolusjonerende mulighetene i det senere 20. århundret, som ikke bare fyrte opp nye sosiale bevegelser blant kvinner, skeive, og svarte som kjempet mot rasisme og kolonisering, men også skapte intellektuelle revolusjoner som ga oss nye verktøy å tenke med, sier Pollock.

Et bilde av Pollock fra yngre år.
Et bilde av Pollock fra yngre år.

I 1990 tok hun stillingen som professor i Social and Critical Histories of Art ved University of Leeds. Hun ønsket en endring i sitt fagfelt og mer inkludering av mangfold.

Pollock har også påvirket fagfeltene filmvitenskap og traume-studier.

– Griselda Pollock har alltid holdt det høyeste vitenskapelige nivå, samtidig som hun har utfordret etablert kunnskap og institusjonaliserte tanke- og verdihierarkier, sier leder av Holbergkomitéen Dame Hazel Genn.

– Nettopp derfor har hun vært en ledestjerne for generasjoner av kunst- og kulturhistorikere.

Nils Klim-prisen går til teolog

Nils Klim-prisen deles samtidig ut til en forsker under 35 år som har utmerket seg i et av de samme fagfeltene. Prisen er oppkalt etter Ludvig Holbergs fortelling om Nils Klims reise til den underjordiske verden fra 1741.

I år går prisen til den danske teologen Frederik Poulsen for sin forskning på Det gamle testamentet. Det er første gang prisen går til en teolog.

– Min forskning er bredt orientert, sier Poulsen i en uttalelse.

– Hvilken rolle spiller Det gamle testamente i kristen teologi? Hvordan skildres Jerusalem i Bibelen, og hvilke bilder brukes det om å være i eksil fra dette stedet?

Poulsen er adjunkt ved Det Teologiske Fakultet ved Københavns Universitet. Han har utgitt tre bøker og flere artikler.

– Hans ekspertise innen klassiske studier og hans kreative tilnærming til forskning på Det gamle testamente har allerede bidratt til å sikre ham en solid posisjon innenfor forskningsfeltet bibelstudier, sier Nils Klim-komitéens leder, Tone Sverdrup.